- Det er viktig for oss å eie våre arealer selv ettersom det gir oss kontroll over hvordan eiendommene utvikles, sier Lindis Burheim, eiendomssjef ved NTNU.
NTNU er som kjent landets største universitet, og det gjelder også i antall kvadratmeter. Ifølge NSD sin database for statistikk om høyere utdanning disponerte NTNU totalt 747.741 kvadratmeter bygg ved årsskiftet. Omtrent 70 prosent av dette eier universitetet selv.
- Vi ser at når vi har en intern eierorganisasjon er det lettere å forstå hvordan bygningsmassen kan brukes, og vi har også større friheter når det gjelder å utvikle eiendommene våre i takt med utviklingen i forskning og undervisning, sier eiendomssjefen.
Nederst i saken kan du se oversikten over alle eiendommene og adressene NTNU eier og leier.
Blant de største eiendommene på NTNUs liste er naturlig nok Gløshaugen-platået med tilliggende områder med sine drøyt 320.000 kvadratmeter bygg og rundt 400.000 kvadratmeter eiendom. Men mens eiendommene her i stor grad er godt bebygd er situasjonen en annen når en ser på Dragvoll, som også er klart størst i tomteareal.
På Dragvoll eier NTNU til sammen snaut 73.000 kvadratmeter bygg og snaut 1.300.000 kvadratmeter tomteareal hvor storparten er dyrketmark eller utmark.
- Dette er arealer staten kjøpte opp før NTNUs tid. Jeg var jo ikke her da, men jeg antar at det er arealer som ble kjøpt for å utvikle både universitet og distrkitshøyskole, også med tanke på boliger til studenter og ansatte, forteller eiendomssjefen.
Det kuriøse når en søker opp gårdsnummer 48 og bruksnummer 53, som da er den tekniske måten å si «eiendommen på Dragvoll» på, i registrene er at kartet viser en stor eiendom som omfavner flere små eiendommer. I tillegg ser det også ut som om eiendommen inkluderer en bilvei i et boligområde på Stokkanhaugen.
- Hvorfor det er blitt sånn vet jeg ikke helt. Det eneste jeg vet er at vi ikke har drevet med noe omfattende salg der. Det eneste store vi har solgt ut i senere tid er et areal nord for Dragvoll der det er bygd et sykehjem.
- Hvem er det som drifter all den dyrkede marken dere eier?
- Det er hovedsakelig de som eier gårdene i området. I avtalen som ble gjort da staten kjøpte eiendommene ble det bestemt at den enkelte gårdbruker kunne fortsette å drive jorden frem til staten skulle bruke eiendommen til utbyggingsformål.
Gløshaugen - 100 år til
Som nevnt er Gløshaugen-platået med sine tilliggende områder på rundt 400.000 kvadratmeter. Dette inkluderer også eiendommene i det såkalte «Sydområdet», altså området sør for togskinnene og rundt Lerkendal stadion.
Men her er det også større områder som i dag ikke brukes av universitetet slik som en større eiendom i Klæbuveien, vis a vis bussparkeringen på Sorgenfri.
- Vi skal være på Gløshaugen i i hvert fall 100 år fremover, så da må vi ha tilstrekkelig med areal til å utvide, forklarer Burheim.
Det som i dag er en stor eiendom med en gedigen parkeringsplass og en liten enebolig er med andre ord en buffer for fremtiden.
- Mye av dette har er eiendommer staten staten har kjøpt opp med tanke på utvidelse av universitetet.
Forskerboliger og boligformidling
- Det er eiendommer vi ikke trenger på kort sikt, men som kan være verdifulle for oss på lang sikt. Disse har vi flere av rundt Gløshaugen, der eiendommene også inkluderer boliger vi leier ut.
Men NTNUs boligvirksomhet strekker seg utover strategiske oppkjøp av eiendommer som tilfeldigvis inneholder en bolig. NTNU eier også et titalls blokkleiligheter spredt rundt i Trondheim, samt flere eneboliger, tomannsboliger og firemannsboliger.
- Dette er boliger vi eier primært for å tiltrekke oss internasjonale forskere, og som også leies ut gjennom NTNU boligformidling, sier eiendomssjefen.
Gjøvik og Ålesund forblir leid
Selv om NTNU har som uttalt ønske å eie så mye som mulig selv viser oversikten at NTNU er leietaker både i Gjøvik og i Ålesund.
- Tradisjonelt sett har det vært slik at universiteter er selvforvaltende, noe som i praksis betyr at de eier, mens høyskolene leier. Derfor er de arealene som tilhørte høyskolene i Gjøvik og Ålesund fremdeles leid selv om de nå tilhører et universitet.
- Er det noen plan om strategiske oppkjøp der?
- Nei, vi har ingen planer om å kjøpe oss opp i Ålesund og Gjøvik. Vi ønsker ikke å bruke midler på å overta eierskapet der, selv om vi ser at det er en styrke å kunne utvikle eiendommer i tråd med faglig virksomhet når vi selv eier, sier Burheim og legger til:
- Vi kommer alltid til å leie areal, og det over alt. Det gir oss en fleksibilitet når vi har behov for arealer på kortere sikt.
Eiendommer i gave
Når en går gjennom listen over hva NTNU eier av areal er det mye en kanskje ikke har tenkt over som NTNUs eiendom. For eksempel har NTNU en biologisk stasjon i Bynesveien mellom Ilsvika og Trolla. Akkurat det er kanskje ikke så ukjent. Det at den eiendommen er på 111.000 kvadratmeter og i hovedsak består av utmark på oversiden av veien, er det kanskje færre som vet.
- NTNU overtok en gang i tiden mye eiendom fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, deriblant den biologiske stasjonen og Vitenskapsmuseet. Der fulgte det arealet med, men det er ikke noe vi har noen planer for, forklarer eiendomssjefen.
- Hva med disse brakkene dere eier på Titran og Svalbard? Og den lille hytten i Oppdal?
- Det er eiendommer vi har til forskningsformål. Det er rett og slett feltstasjoner. Den lille hytten på Oppdal var også opprinnelig en feltstasjon, men den brukes nå som studentkoie.
Oversikten
Her er den komplette oversikten over eiendommene NTNU eier alene, gjennom sameier og eiendommene hvor NTNU er leietaker:
original
Veistubb Stokkanhaugen del av NTNUs eiendomEspen Halvorsen Bjørgan
