Færre søker om å bli merittert underviser

I forrige runde var det 37 ansatte som søkte om å bli merittert underviser, nå har 23 levert søknad. Men kvaliteten er bedre på søkerne, ifølge professor Frode Rønning.

- Det er ikke uventet at færre har søkt i denne runden, sier komitéleder Frode Rønning. Han er også professor ved Institutt for matematiske fag.
Publisert Sist oppdatert

I januar i år fikk ni ansatte status som meritterte undervisere.

Neste merittering skjer allerede nå i desember.

– Det har kommet inn 23 søknader. Komiteen samles 13. og 14. november for å vurdere hvem som er godt nok kvalifisert til å få statusen merittert underviser, sier Ole Solbjørg, administrativt ansvarlig og leder for Læringssenteret ved NTNU.

3. desember går innstillingen til Utdanningsutvalget, som formelt gir råd til prorektor om hvem som skal meritteres.

Flere kvinner

Av de ni som ble meritterte undervisere i januar, var det bare én kvinne. Den gang var det 37 søkere, derav ti kvinner.

– Vi ser at kvinneandelen blant søkerne er større i år, ni av 23 søknader er fra kvinner. Det synes vi er positivt, sier Solbjørg.

I år kan også dosenter og førstelektorer søke om merittering, i motsetning til i fjor, da bare de med tittel professor eller førsteamanuensis kunne søke.

– Universitetet i Tromsø har gjennomført en vurderingsrunde mer enn oss, og de ser at kriteriene for å bli merittert underviser også fungerer godt for dosenter og førstelektorer, sier Solbjørg.

Ikke uventet med færre søknader

Professor Frode Rønning, leder for komitéen som skal vurdere søknadene, sier det ikke er uventet at antall søkere har gått ned.

– Første gang man utlyser noe så vil det være et oppmagasinert behov - dette er noe ingen har hatt anledning til å søke på før. Av årets søkere er det åtte som søkte i fjor, sier Rønning.

Også Universitetet i Tromsø opplevde at antall søkere gikk ned i andre runde.

Bedre kvalitet

Rønning sier kvaliteten på søkerne i år er bedre enn i fjor.

– Det kan komme av at det er blitt bedre kjent hva som egentlig kreves, sier Rønning.

Begrunnelsene for de som ble tilkjent merittert kompetanse i forrige runde ble offentliggjort i Universitetsavisa, og de fleste søknadene ble gjort tilgjengelig.

– Det vil si at årets søkere har hatt flere «forbilder» enn fjorårets, og de som er andreårs søkere har fått konkret tilbakemelding på sin første søknad, sier han.

Ikke godt nok med én kvinne

Anne Borg, prorektor for utdanning, er godt fornøyd med antall søkere.

– Min vurdering er at potensielle søkere er bedre kjent med kravene for merittering i andre søknadsrunde enn i første. Ved UiT var det høyere tilslagsprosent i andre runde, så det blir spennende å se hva resultatet blir hos oss, sier Borg.

Hun sier at det ikke var godt nok med kun én kvinnelig merittert underviser utnevnt hos NTNU i første runde.

– Vi har derfor spesielt oppfordret instituttene til å få kvinnelige kandidater til å søke denne gangen, sier hun.

Deler kriterier

NTNU har samarbeidet med UiT om å lage kritierier for merittering. Disse kriteriene ligger åpent ute.

– Stortinget har bestemt at alle universiteter skal ha et meritteringssystem. Vi deler gjerne de kriteriene og systemet i har utviklet sammen med UiT, sier Solbjørg.

Å bli merittert underviser er grunnlag for forhandling om lønnsøkning. I tillegg får enheten der underviseren er ansatt en engangsutbetaling på 30.000 kroner, som skal brukes til videre utvikling av den meritterte.

Komiteen som skal vurdere søknadene består av én ansatt ved NTNU, én fra Universitetet i Tromsø, én fra Sverige – fordi Sverige har mye erfaring med merittering, én studentrepresentant og én ansatt fra det fagområdet søkeren selv tilhører.