15 år med humanister i praksis:

- Studentene må bli mer bevisste på hva de kan brukes til

I 15 år har Humanister i praksis fått arbeidslivet til å forstå bedre hva de kan bruke humanistene fra Dragvoll til, samt fått humanistene selv til å bli mer bevisst kompetansen de har.
Prodekan for Det humanistiske fakultet, Sara Brinch, forteller at Humanister i praksis er et viktig emne for fakultetet. - Det handler om å gjøre studentene bevisst hvilken kompetanse de sitter på, sier hun. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Prodekan for Det humanistiske fakultet, Sara Brinch, forteller at Humanister i praksis er et viktig emne for fakultetet. - Det handler om å gjøre studentene bevisst hvilken kompetanse de sitter på, sier hun.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Jeg har lært mye om prosjektledelse i løpet av dette prosjektet. I tillegg har jeg sett hvordan mine erfaringer som litteraturstudent gjør at jeg er i stand til å komme meg raskt gjennom store mengder tekst, plukke ut de viktigste punktene og produsere nye tekster, sa Cathrine Solemslie Sæther, masterstudent ved NTNU, da studentene i årets runde med Humanister i praksis la frem arbeidet hun hadde utført i samarbeid med Susann Andersen i Bane Nor.

- Og jeg lærte mye om det å faktisk komme igang med å skrive. Før har jeg kunnet bruke en halvtime på å komme igang med skrivingen, mens Cathrine alltid sa «bare begynn å skriv, og skriv helt ukritisk, så kan vi heller gå gjennom det etterpå». Det er noe jeg tenker å ta med meg inn i masterskrivingen, sa Andersen, som tar en mastergrad i Likestilling og mangfold (Lima) ved NTNU.

Cathrine Solemslie Sæther (t.v.) og Susann Andersen tar en master i henholdsvis Litteraturvitenskap og Likestilling og mangfold. De hadde gjennom Humanister i praksis evaluert Byantikvaren i Trondheim sitt prosjekt for å gjøre de mange veitene mer attraktive. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Cathrine Solemslie Sæther (t.v.) og Susann Andersen tar en master i henholdsvis Litteraturvitenskap og Likestilling og mangfold. De hadde gjennom Humanister i praksis evaluert Byantikvaren i Trondheim sitt prosjekt for å gjøre de mange veitene mer attraktive.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Kulturarbeid

De to hadde i løpet av Humanister i praksis-prosjektet gjort en midtveisevaluering av Byantikvaren i Trondheim sitt veiteprosjekt. Byantikvarens prosjekt går ut på å gjøre veitene i Trondheim mer tilgjengelige og kjente blant de som beveger seg i byen. De to studentene fant i løpet av sitt prosjekt ut at det var de enkle tiltakene som hadde best effekt, slik som å sette opp lys og benker, rydde og luke ugress, og sette opp skilt.

Det viktigste med Humanister i praksis er ikke selve rapporten, men det studentene lærer av arbeidet som fører til den.

- Vi driver med kulturarbeid her, og det er et viktig emne for fakultetet. Det handler om å gjøre studentene ved Det humanistiske fakultet bevisst hvilken kompetanse de sitter på, samt å tydeliggjøre for aktørene i arbeidslivet hva humanistene kan bidra med. I tillegg lærer de også mye av å samarbeide med studenter fra andre humaniorafag, sier Sara Brinch, prodekan ved Det humanistiske fakultet.

Denne oppgaven har Humanister i praksis nå fylt i 15 år. I starten var det bare noen få studenter som var med. Nå er det inntil 30 håndplukkede kandidater fra masterutdanningene som hives ut av auditorier og lesesaler for å se hvordan deres kunnskap kan brukes i praksis, gjerne i fagfelt som ved første øyekast ikke er direkte knyttet til utdanningen.

Variert fagbakgrunn

Studenter i engelsk, fransk og filosofi har sett på esport, studenter fra Europastudier, historie og Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) har sett på hvordan Sluppen-området i Trondheim kan gå fra å være et sted for industrien til å bli fremtidens bydel. Studenter fra STS, Lima og historie har sett på hva som skal til for å få laksetransporten over fra lastebiler til tog.

- Det sies at ingen har det så travelt som en død laks, sa Vebjørn Storvik fra STS da hans gruppe la frem sistnevnte prosjekt.

Martine Valle (t.v.), Vegjørn Storvik og Marte Aakervik Berg fra henholdsvis historie, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Likestilling og mangfold. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Martine Valle (t.v.), Vegjørn Storvik og Marte Aakervik Berg fra henholdsvis historie, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Likestilling og mangfold.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

- Ordningen har blitt kjent og vokst seg frem. Hvert år er det både nye og tilbakevennende aktører som ønsker å ha humanister på praksis hos seg for å lære noe, sier Brinch.

I dag er emnet forbeholdt studenter på masternivå, og langt fra alle som ønsker å ta det får muligheten. I tillegg tilbys nå også bacheloroppgaver i forskjellige fag på liknende måte - som prosjektorienterte oppgaver som skal løses i felt.

- Nå gjelder det å bevisstgjøre på mer grunnleggende nivå. Vi må sørge for at studentene allerede det første året forstår hvordan de kan løfte blikket og se hvordan de senere kan bruke det de lærer. Humaniorameldingen viser at humanistene trengs for å løse de store samfunnsutfordringene, sier prodekanen og legger til:

- Da må vi også utdanne studenter som ser mulighetene de har til det. De har en generell kompetanse innen sammenfatning, analyse og kritisk refleksjon på tvers av fagfelt. Det er de humanistiske kronkvalitetene som kan brukes på alle områder. Det må vi bevisstgjøre studentene om.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.