Byggearbeid på samlet campus:

- Lær av erfaringene fra da vi bygde St. Olavs hospital

Uønskede hendelser kan skje under kommende byggeperiode på Gløshaugen. – De erfaringene vi gjorde oss da St. Olavs hospital ble bygd, er gull verdt, sier hovedverneombud Heidi Egseth.
Store anleggsmaskiner, støy og avstengte veier. Det er mye å holde styr på når det skal bygges og ombygges på Gløshaugen. - Trekk lærdom av tidligere byggeprosjekter, er oppfordringa fra  hovedverneombud Heidi Egseth.  
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Store anleggsmaskiner, støy og avstengte veier. Det er mye å holde styr på når det skal bygges og ombygges på Gløshaugen. - Trekk lærdom av tidligere byggeprosjekter, er oppfordringa fra hovedverneombud Heidi Egseth.   Foto: Solveig Mikkelsen

Samlokalisering av Dragvoll og Gløshaugen innebærer en periode med stor aktivitet på campus. Ansatte skal flytte ut og ansatte skal flytte inn. Anleggsmaskinene vil gjøre sitt inntog, og støyen vil innimellom oppleves som slitsom. Kraner løfter opp tung last og store mengder masse skal fraktes bort. Ferdselsveier stenges og trafikkbildet blir endret.

Midt oppi dette organiserte kaoset skal det være forsvarlig for ansatte og studenter å komme seg til og fra campus, og det skal være levelig å holde til på universitetsområdet.  

- Det er derfor det er så viktig å dra lærdom av tidligere byggeprosjekter, som for eksempel sykehusprosjektet og anleggsarbeidet i Høgskoleringen. Våre erfaringer må bli med inn i campusprosjektet, sier Heidi Egseth.

LES OGSÅ: - Vi skal stille tøffe krav til entreprenørene

Alle måtte ta HMS-kurs

Som hovedverneombud ved NTNU deltok Egseth i en rekke arbeidsgrupper da St. Olavs hospital ble bygd. Hun deltok blant annet på møter og var på felles befaring på byggene. 

Egseth har vært hovedverneombud siden 1994, og var også involvert da Realfagbygget ble oppført. Hun har sett hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

I sykehusprosjektet måtte alle som skulle jobbe på anlegg ta et e-læringskurs i regi av daværende Helse Midt-Norge. Kravet var tydelig: For å få et ID-kort, og dermed adgang til området, måtte de delta på et slikt HMS-kurs.   

- Kurset gjorde dem kjent med hvilke aktiviteter som foregikk i bygningene rundt byggegropa, og denne kunnskapen gjorde at anleggsarbeiderne tok bedre hensyn til stedlig aktivitet, forteller Egseth.

Sikkerhet, men også arbeidsmiljø

Store mengder masse skulle kjøres bort. En logistikkplan klargjorde hvor de store bilene skulle kjøre inn og ut av området. Fasadene som var vendt ut mot byggegropene, ble sikret mot de høye kranene. I sommerhalvåret spylte de ned en del av gata for å unngå at alt støvet ble virvlet opp.

- Et slikt byggeprosjekt handler ikke bare om sikkerhet, men også om arbeidsmiljø. Denne nedspylinga gjorde for eksempel jobben lettere for renholderne, sier hun.

Egseth er fornøyd med det kartleggingsarbeidet som ble gjort i forkant for å hindre uforutsette hendelser. Da Trondheim kommune bygde Øya helsehus, fikk de erfare hva som kan skje når man ikke har de samme rutinene for blant annet å holde veibanen rein.

- Vi fikk plutselig klager på at en del skutere gikk overende. Det var ikke kostet for å få opp byggestøv, og det lå rullestein i rundkjøringa som gjorde at skuterne veltet. Da så vi forskjellen på det å iverksette tiltak underveis og ikke å gjøre det, sier hun.

LES OGSÅ: Usikre på hvor gode lokalene blir på Gløs
LES OGSÅ: HumSam kan havne i NTNUs hovedbygning

Bolt kom gjennom kontorvindu

Til tross for god sikring av anleggsområdet, skjer det uforutsette hendelser. Heidi Egseth husker spesielt én episode:

- På sykehuset bikket et gjerde over en ansatt, som ble skadet. Jeg husker ikke om det var en maskin eller et vindkast som gjorde at gjerdet falt, men det var i hvert fall en hendelse vi skulle vært foruten, sier hun.

Kraner i bevegelse kan gjøre mye skade. Egseth forteller at en bolt kom gjennom et kontorvindu da Realfagbygget ble oppført. Heldigvis satt det ingen på kontoret da dette skjedde. Etterpå ble vinduer sikret med gitter. I anleggsperioden på sykehuset var det ei kran som heiste opp materialer som kom borti et vindu.

- Det er viktig å gjøre risikovurderinger og å sikre fasaden som er vendt mot byggegropa. Samtidig skal det være mulig å åpne vinduer og ha sikre rømningsveier, sier hun.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Nødutganger ble sperret

Alt det arbeidet som er gjort i Høgskoleringen, har også gitt NTNU noen ferske erfaringer på alt det uforutsette som kan oppstå. Det er ikke lett å kombinere anleggsarbeid med et yrende liv på Gløshaugen.

- Da jeg kom på jobb etter sommerferien i 2017, var epost-boksen min full av henvendelser fra ansatte, forteller Egseth.

Ansatte lurte på om det var forsvarlig å ha undervisning i bygningene. Det var uforutsigbart hvilke veier som var åpne og gangveier ble sperret slik at folk måtte ut i gata. Nødutganger ble sperret. Ansatte kom gående på jobb i én retning og måtte gå en annen retning da arbeidsdagen var over. Folk mistet tilliten til skiltinga fordi gjerder ble flyttet uten at man flyttet skilt. Samtidig gikk mange av gammel vane uten å bry seg om skiltinga.

Et av de innrapporterte avvikene gikk ut på at en grab løftet masse over fotgjengere mens de gikk på gangveien. Ifølge hovedverneombudet var det mange hendelser som kunne ført til alvorlige skader, men det gikk stort sett bra.

- Vi fikk etter hvert på plass en dialog, der vi fikk meldt fra om hendelser. Og vi deltok på møter i brakkeriggen. Da fikk vi ryddet opp i mye, men det var likevel mange HMS-avvik. De som jobbet her, kjente ikke godt nok til oss.

- Verneombud for lite brukt

Heidi Egseth trekker igjen fram e-læringskurset som var så vellykket da sykehuset ble bygd. Detvaer nøkkelen til å forstå hvilke hensyn som må tas. Dessuten vil hun framsnakke verneombudene. De er en ressurs lokalt, som har mye å bidra med for at arbeidsmiljøet blir ivaretatt.

- Når byggearbeidene starter, er det viktig med en fortløpende dialog mellom verneombud og leder. Verneombudene blir altfor lite brukt i dag, slår hun fast.

Og det er mye å holde rede på. Når deler av bygg skal bygges om, må det tas en risikovurdering: hva med ventilasjon, rømningsveier og alternative veier å gå? Midlertidig omskilting av rømningsveier kan bli aktuelt. Kontakten og dialogen mellom enhetene og prosjektledelse må på plass. Det må være et system for avvikling av ferier, slik at det alltid er kontaktpersoner tilgjengelige hvis det oppstår hendelser. Det må gjøres et godt arbeid med stillasene. Og værgudene er heller ikke alltid så greie å ha med å gjøre:

- Vi pleier å fleipe med at det alltid begynner å regne med en gang det har gått hull på et tak, smiler Egseth før hun fortsetter:

- En god prosjektleder har husket på mye av dette. Men vi må ha dialog mellom NTNU og utbygger og bruke de erfaringene vi har fra tidligere prosjekter. Det ligger mye læring i innvarslede HMS-avvik, for eksempel fra Høgskoleringen.

Hun sier at de også regelmessig har avvik som handler om eksterne aktører. De holder på med for eksempel varmt arbeid uten å ha gjort risikovurderinger. Brannalarmer går fordi de borer i veggene. De går inn i laboratorier som er risikoområder.

- Alle disse HMS-avvikene kan vi dra nytte av i campusprosjektet når vi skal i gang med bygging, oppfordrer NTNUs hovedverneombud Heidi Egseth.

- På sykehuset bikket et gjerde over en ansatt, som ble skadet. Jeg husker ikke om det var en maskin eller et vindkast som gjorde at gjerdet falt, men det var i hvert fall en hendelse vi skulle vært foruten.

Heidi Egseth, hovedverneombud
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.