Ny teknisk løsning skal håndtere alle slags varsler

Universitetsavisa meldte i august i fjor at en egen ordning for varsling av seksuell trakassering, kalt #Metoo-knapp, var i ferd med å bli lansert. Etter hvert ble det imidlertid klart at NTNU ønsket å tenke grundigere igjennom hvordan man ønsket å rigge sine varslingsrutiner.

Siden fikk PWC i oppdrag av NTNU å gjennomføre internrevisjon blant annet på hvordan man avdekker og håndterer avvik, misligheter og trakassering. Resultatene fikk man presentert under NTNUs styremøte torsdag, da Jonas Gaudernack la fram PWCs rapport. Her var budskapet at området for varsling utvides til også å gå på økonomisk kriminalitet, forskningsjuks og generell trakassering.

Alle typer varsler

I rapporten skriver PWC at man «er spesielt positiv til arbeidet med etablering av teknisk varslingsløsning knyttet til seksuell trakassering, populært kalt “metoo-knappen”. Vi mener imidlertid at det foreligger et potensial for en mer helhetlig tilnærming hvor NTNU bør håndtere alle typer varsler i den nye tekniske løsningen, ikke bare varsler knyttet til seksuell trakassering.»

I rapporten peker konsulentbyrået at det er mye ugjort for å bygge mer enhetlig kultur for varsling på tvers av virksomheten. Rapporten omtaler «subkulturer» for varsling på fakultets- og instituttnivå. Ved flere institutter er terskelen for varsling vurdert som høy.

«Vi anbefaler at NTNU​ retter fokus mot å etablere en mer enhetlig kultur for varsling ​av alle typer kritikkverdige forhold på tvers av virksomheten. Det bør gjennomføres en informasjonskampanje om varsling i organisasjonen. Fokus bør være mot å tilrettelegge for og redusere terskelen for varsling. Samtidig bør det rettes et ​økt fokus mot andre typer varslingsforhold enn seksuell trakassering​, slik som eksempelvis forskningsjuks, økonomisk kriminalitet og generell trakassering,» står det å lese i rapporten.

Ble en politisk sak

Seksjonssjef Hilde Apneseth ved HMS-seksjonen opplyser at man der jobber intensivt med å få på plass en egen kanal for varsling av seksuell trakassering, og håper å få den på plass så snart som mulig. Hun vil ikke gi noen dato.

I og med dagens styrebehandling av internrevisjonsrapporten, vil det bli etablert en sentral varslingskanal for all varsling, men dette kommer til å ta lenger tid å få på plass.

- En egen ordning for varsling av seksuell trakassering, og en annen ordning for varsling av all trakassering og andre former for misligheter: Hvorfor deler man opp dette?

- Det er et godt spørsmål. Vi kunne ha ventet og slått dem sammen, men dette ble en politisk sak i og med at seksuell trakassering kom på agendaen i og med #Metoo-kampanjen, sier Apneset.

Varsler kan ikke forbli anonym

Da Styret diskuterte PWC-rapporten, fikk man en diskusjon om varslers anonymitet. Konklusjonen er at varsler ikke kan forvente å være anonym gjennom en varslerprosess.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sa det slik:

- Vi kan ikke garantere anonymitet ved varsler. Selv om selve varslingssituasjonen er anonym, ligger det i sakens natur at man på et tidspunkt lenger framme kan bli nødt til å vitne i retten. Det handler også om rettighetene til den det varsles mot. Det ligger en forventing om at varsler må stå fram, sa Munkeby.

Rektor Gunnar Bovim la til at selv om varsler ikke kan forvente å opprettholde sin anonymitet, men man skal kunne forvente å bli behandlet med fortrolighet.