- Derfor gikk jeg for fusjon og for samling

De har hengt ham på veggen, men han henger ikke stille. Nå forklarer eks NTNU-rektor, nåværende NTNU-rådgiver, Gunnar Bovim hvorfor han hoppet på fusjonstoget før alle andre, og hvorfor han gikk så sterkt inn for å samle NTNU.
I sitt nye liv som rådgiver har Gunnar Bovim flyttet ned i kjelleren. - Nå er jeg back-bencher, hevder han.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

I sitt nye liv som rådgiver har Gunnar Bovim flyttet ned i kjelleren. - Nå er jeg back-bencher, hevder han.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

Gunnar Bovim gikk fra stillingen som rektor to år før tida. Han begrunnet beslutningen dels i habilitetsutfordringer, men også dels i at han syntes et par tiår som toppleder holdt. Han forsikret at han ikke hadde planer om å finne seg en ny lederstilling et annet sted. Slike jobber var han mett på.

På veggen men still walking. Tre NTNU-rektorer i levende live og på veggen: Eivind Hiis Hauge, Torbjørn Digernes og Gunnar Bovim. 
        
            (Foto: Jon Helle)

På veggen men still walking. Tre NTNU-rektorer i levende live og på veggen: Eivind Hiis Hauge, Torbjørn Digernes og Gunnar Bovim.  Foto: Jon Helle

Når han tar imot UA i dag, er det ut fra en posisjon i åpent kontorlandskap. Det er ingen dør til (rektor)kontor å lukke, i stedet finner han nærmeste stillerom for samtalen. Han later til å være fornøyd med det.

- Nå er jeg back-bencher, sier han.

Gunnar Bovim som back-bencher, akkurat. Men sånn er det.

- Heretter gir jeg råd til dem som ber om råd.

- Så du gir ikke lenger håndfaste råd til dem som ikke har bedt om det?

- Nei, det er rektors privilegium.

Så hvilke råd gir han?

Om å forstå kontekst

Råd som handler om tverrfaglighet. Som handler om hvordan kople forskning, innovasjon og utdanning. Som handler om hvordan teknologi og samfunn kommer i tettere inngrep med hverandre.

- Dette dreier seg om framtidas teknologi og framtidas humaniora og samfunnsvitenskaper, sier han.

Det var rektor Bovim som ivret for å få utredet de to prosjektene «framtidas teknologistudier» og «framtidas humsamstudier» Mandatet for begge er det samme, å legge til rette for at NTNUs studieporteføljer i de to brede områdene, som til sammen dekker det meste av det som foregår ved NTNU, er avstemt i forhold til teknologiutvikling, samfunnsutfordringer og arbeidslivets behov fra 2025 og videre.

Bovim:

- Kandidater innen det ene hovedområdet må forstå og ha innsikt i det andre. De må forstå konteksten, ha en helhetlig forståelse, innen de drar herfra. Samfunnsvitere må forstå teknologi når de kommer i posisjoner hvor de skal lede teknologer. Teknologene kan ikke utvikle nye løsninger uten å forstå samfunnet løsningene er tenkt å virke i. Burde ikke vi utdanne teknologivitere-slash-teknologihumanister og samfunnsteknologer med god innsikt i de relevante fagene?

Det er dette som er greia

Tverrfaglighet er ikke noe særnorsk fenomen. Det er slik forskning og innovasjon rigges for framtida, overalt ellers. Se bare på EU.

- EUs kommende rammeprogram Horisont Europa har fått det nye elementet «Missions». I dette ser man at tverrfaglighet er gjennomgripende i all tenkning der. Også NTNU må rigge seg slik at våre tiltak harmonerer med dette. Vi ser jo i økende grad at våre forskere må til Brussel for å skaffe midler, og da må man forstå og innrette seg etter disse systemene, sier Bovim.

Så:

- Det var derfor jeg gikk så raskt inn for fusjon når det kom på dagsordenen. Det var også derfor jeg har vært, og er, en så sterk tilhenger av fusjonert campus. For å si det sånn: Det er dette som er greia.

Gjennom fusjon og samlokalisering reiser man bygninger, bygger strukturer og strukturerer en organisasjon som legger forholdene til rette for at forskere og studenter virker på kryss og på tvers. Men struktur er ikke nok. De må fylles med noe. Da må man snakke om studietilbudet: Altså framtidas humsam og framtidas teknologi.

- I denne sammenhengen er fusjonsvedtaket og campusvedtaket å regne som forberedende vedtak, sier NTNU-rådgiveren.

Med to bein å stå på

Ut av dette kan man slutte at han kan ha sluttet som rektor, men sakene han var opptatt av som rektor, er ikke blitt det grann mindre viktige for ham.

- Så hvem er sjefen din i dag?

- Det er Bjarne. (Foss, prorektor for forskning og formidling, red.anm.)

- Og det er han du sjekker av med i ditt daglige virke. Og det går greit?

- Ja, jeg prøver å være påpasselig med å avstemme min virksomhet med ham, vi har samarbeidet godt i rektoratet og han er en god leder for meg nå. Så ja, det går veldig greit.

Gunnar Bovim har to høyprofilerte styrelederverv: Ved Oslo universitetssykehus, og for Innovasjon Norge. Det siste vervet tok han etter direkte påtrykk fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen, daværende kunnskapsminister, nåværende næringsminister.

Disse to tyngdepunktene, som eks NTNU-rektor og som leder for norsk innovasjon, opplever Bovim som et godt utgangspunkt for å arbeide i feltet han selv benevner som «innovasjonsanalyse.»

- Innovasjonspolitikk, innovasjonsanalyse, innovasjonsråd – jeg har etter hvert sett at dette er et underdekket felt. Det er et felt som jeg mener bare blir mer og mer essensielt for utviklingen av Norge, mener han.

Om hvordan vi bør forholde oss til migrasjon: - Anstendighet og egeninteresse, med vekt på anstendigheten. Det er et godt utgangspunkt for handling, mener Gunnar Bovim. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Om hvordan vi bør forholde oss til migrasjon: - Anstendighet og egeninteresse, med vekt på anstendigheten. Det er et godt utgangspunkt for handling, mener Gunnar Bovim.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Anstendighet og nødvendighet

For en uke siden holdt NTNU en markering for avtroppet rektor Gunnar Bovim i forbindelse med avdukingen av Håkon Gullvågs rektorportrett av ham. Portrettet henger i NTNUs rådssal sammen med alle hans forgjengere, i pakt med hevdvunnen tradisjon.

I den forbindelse holdt han sin siste «rektorske» tale. Den handlet om hans hjertebarn, kunnskap for en bedre verden, alle de fine studentene, tverrfaglighet, internasjonalisering, høye forskningambisjoner, vitenskapsfestivaler: Alle som har hørt ham tale noen år kunne mentalt klikke av det ene temaet etter det andre.

Men så kom det:

«Vi har en lang vei å gå før vi kan kalle oss generøse overfor dem fra mindre heldige deler av verden. Vi bør komme oss dit. Og kunnskapsmiljøene bør bidra.»

- Hva mente du med det?

- Jeg mener at migrasjonsspørsmålet er en av de viktigste sakene å forholde seg til i vår tid. Vi hørte mye om migrasjon under Big Challenge. Saken utfordrer vår anstendighet.  Skal vi sitte her og la folk og folkegrupper gå under? Hva gjør det med vår menneskelighet? Det er det ene, anstendigheten. Den må ligge øverst. Det andre er nødvendigheten. Europa eldes og folketallet synker etter hvert. Og det kommer til å fortsette å synke, den utviklingen er uavvendelig. Derfor er det i vår egeninteresse å slippe mennesker inn i vår verdensdel. Anstendighet og egeninteresse, med vekt på anstendigheten. Det er et godt utgangspunkt for handling.

Migrasjonsspørsmålet er en av de viktigste sakene å forholde seg til i vår tid

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UAs julekalender:

Ser du hvem dette er?

Dagens hint: Doktoren i nord er både doktor og doktor.

UAs julekalender:

Ser du hvem dette er?

Dagens hint: Har jobbet med både aluminium og olje. Om hun har arvet morens herskapelige interesser vites ikke

- Hun har full støtte i styret

- Det har vært en meget omfattende prosess, med oppgaver til kandidatene og personprofilanalyser, sier styreleder Svein Richard Brandtzæg.

Rektor Anne Borg: - Tid for konsolidering

- Nå må vi ta ned de ballene som er oppi lufta, sier Anne Borg. Hun er tydelig på at reformtakten skal ned med henne som rektor.