Måten begrepet «endringsvilje» blir brukt på i forbindelse med nedskjæringer, skapte debatt over bordet da NTNU-styret fikk årsplan og rammefordeling til behandling.
- At vi er lite endringsvillige? Med alle de ostehøvelkuttene vi har vært utsatt for, vil jeg si at de ansatte utviser stor endringsvilje, sa Kjersti Møller opprørt. KRISTOFFER FURBERG
Onsdagens styremøte er det siste ordinære møte i år. Første punkt var presentasjonen av årsplanen for 2020. Planen er et bredt anlagt dokument som i prinsippet tar for seg det meste NTNU holder på med. I notatet som ledsaget utkastet til plan redegjorde man for at regjeringen viderefører avbyråkratiserings-og effektivitetsreformen (ABE) med et kutt på 0,5 prosent av bevilgningen.
For NTNU betyr dette et kutt på 34 millioner kroner i 2020, og et samlet kutt på 230 millioner siden 2015.
Kontinuitet? - Det er NTNU, det
Kuttene, samt krav til økt effektivitet preget diskusjonen som fulgte. Aksel Tjora ga uttrykk for at han opplever årsplanen som et problematisk dokument. I likhet med kolleger kjenner han seg provosert over tonen i det, sa han.
- Det brukes formuleringer som «endringsvillig organisasjon» og «en viss kontinuitet» i organisasjonen. Nei, NTNU innehar ikke 'en viss' kontinuitet. Universitetet er kontinuitet. Det er det som preger vår organisasjon mest, slo Tjora fast.
Han kunne så fortelle at lesingen av dokumentet brakte assossiasjoner til, den for ham beryktede, EY-rapporten, som han rev i stykker under et styremøte i vår.
- Dette dokumentet gjennomsyres av et premiss om at aller gjør en dårlig jobb. Det er det som står her i grunnen.
Når det gjelder tema effektivisering, hadde Tjora følgende kommentar:
- Hvor er ressursene til alt det som står her? Vi er mer eller mindre de samme folkene som skal gjøre jobben.
Til dette kommenterte styreleder Svein Richard Brandtzæg at å fortsette de samme arbeidsprosessene med de samme ressursene fører til at det før eller siden ryker.
- Hvordan i all verden kan du
Diskusjonen over bordet kom etter hvert til å handle primært om begrepet ABE og «endringsvilje.» Til forskjell fra Tjora mente Kristin Melum Eide at teksten i årsplanen har fått en god form. Men hun tok blant annet en kraftig reservasjon på formuleringen «Strategien peker på skjerpet konkurranse, behov for et styrket samspill med samfunnet og utvikling av en mer endringsvillig organisasjon som hovedutfordringer for NTNU.»
- En mer endringsvillig organisasjon, gjentok hun.
- I det ligger at NTNU-ansatte ikke utviser endringsvilje i dag. Det synes jeg er helt feil.
Nils Kr. Nakstad poengterte poengterte på sin side at endringsbehovet innen universitetssektoren ikke skiller seg nevneverdig fra samfunnet ellers.
- For øvrig er det vi har erfart hittil ingenting i forhold til endringsbehovet som ligger foran oss i de nærmeste årene, sa han.
Dette fikk en synlig opprørt Kjersti Møller til straks å gripe ordet.
- Nils Kristian Nakstad. Hvordan i all verden kan du, sa Møller, avbrøt seg selv og begynte på nytt:
- At vi er lite endringsvillige? Med alle de ostehøvelkuttene vi har vært utsatt for vil jeg si at de ansatte utviser stor endringsvilje. Jeg vil veldig gjerne at vi unngår slik språkbruk, sa Møller.
Heder
Torvatn kommenterte at det å skulle være god til å endre seg, forutsetter at det foreligger en plan for hvordaan endringen skal skje. Her er det nødvendig med tydelig ledelse.
- Her må ledelsen være tydelig på hva som ikke skal endres, sa Torvatn, før han ga Nakstad rett i at det omkringsliggende samfunnet forventer at man ved universitetet viser endringsvilje.
Han syntes også at de som har ført årsplanen i pennen med fordel kunne skrevet, ikke bare om hva man bør få til men også om hva man har fått til.
- Det kunne med fordel vært litt mer anerkjennelse her. Folk fortjener heder for at de har stått på, sa Torvatn.
- Vi nærmer oss hverandre, kanskje
Nakstad tok så ordet for å presisere hva han mente.
- Min kommentar om endringsvilje var ikke knyttet til ABE-reformen, den gjaldt reaksjoner som gjerne kommer når ordet «endringsvilje» nevnes. Da kommer det gjerne kommentarer over dette bordet om at vi blir for sterk i ordbruken, sa Nakstad, med Møller som adressat.
Hun tok straks replikk og sa at man må ikke si at man ved NTNU ikke er endringsvillige.
- Men vi nærmer oss hverandre – kanskje, sa hun henvendt til Nakstad.
- Man må ikke ta alt bokstavelig
Deretter tok Nina Refseth ordet i et forsøk på å dempe tendensene til bølgeskvulp.
- Jeg har jobbet i offentlig sektor lenge. Jeg tror folk leser slike rapporter ganske fort. Man skal ikke henge seg veldig opp i de enkelte indikatorene. Jeg synes denne rapporten er veldig bra, men det er nok en forutsetning at ikke alt tas veldig bokstavelig, sa Refseth.
Etter dette kom Tjora med en kort saksopplysning: Siden år 2000 har UH-sektoren gått gjennom 16 reformer, mens økonomidirektør Frank Arntzen fastslo at det foretas budsjettkutt i hele staten.
- NTNU vil erfare overgripende nedgang i generelle bevilgninger fram mot år 20205, konstaterte økonomidirektøren, selv om han mente det er verd å merke seg at det kommende budsjettåret ser en viss økning.
Meritterte undervisere og undervisningskvalitet
Torvatn kom med en kommentar til innføringen av ordningen med meritterte undervisere.
- Det er bra det, men de fleste studentene kommer aldri i kontakt med dem. Det viktigste er tross alt den gjennomsnittlige kvaliteten på undervisningen, mente Torvatn.
Til dette kommenterte konstituert rektor Anne Borg senere at ordningen med meritterte undervisere ikke er et generelt mål på god studiekvalitet – men at det er verd å merke seg at ordningen på et tidspunkt ble lagt inn i NTNUs utviklingssamtale med Kunnskapsdepartementet.
