ILU må spare 40 millioner:

- Utdanningen blir brukt som en lærerfabrikk

Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble presentert forrige uke gikk alarmen ved Institutt for lærerutdanning (ILU). Nå må de kanskje spare 40 millioner kroner.
Førsteamanuensis Eli Smeplass har vært skeptisk til den femårige grunnlærerutdanningen helt siden hun så de første planene. 

Førsteamanuensis Eli Smeplass har vært skeptisk til den femårige grunnlærerutdanningen helt siden hun så de første planene. 

Regjeringens budsjettforslag innebærer i praksis en underfinansiering på 30 millioner kroner for Institutt for lærerutdanning ved NTNU, dersom instituttet skal opprettholde dagens tilbud neste år. Et driftsunderskudd på 10 millioner tilkommer.

Dermed kan det bli smalhans for ILU i år 2021.

- De vet ikke hva som gir utdanning kvalitet

- På den ene siden sier regjeringen at de ønsker å styrke grunnskolelærerutdanningen, men samtidig virker det ikke som om de vet hva det er som gir utdanningen kvalitet. Det eneste de virker til å bry seg om er antall grunnskolelærere med mastergrad, sier Eli Smeplass.

Hun er førsteamanuensis i yrkesfagspedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Smeplass er opprørt etter at regjeringen i forrige uke presenterte sitt forslag til statsbudsjett.

- De har avslørt sitt eget prosjekt gjennom en total mangel på forståelse for hva som gir kvalitet i utdanningen. Dette er uansvarlig, og kan føre til at mastergraden blir et papir som ikke gir det løftet i kvalitet som var planlagt. Utdanningene blir brukt som lærerfabrikker som bruker markedsmekanismer for å få flest mulig masterkandidater gjennom.

LES OGSÅ: - Myndighetene har satt oss i en svært usikker situasjon

LES OGSÅ: Senterpartiet reagerer på uklar finansiering

Må spare 40 millioner

Regjeringen foreslår at NTNU skal få 22,3 millioner kroner i året for å finansiere det femte året i den nye masterutdanningen for grunnskolelærere.

I kombinasjon med økt resultatbevilgning etter hvert som kandidater kommer seg gjennom masteren, antar Institutt for lærerutdanning at de kommer til å ende med en total økning på rundt 30 millioner kroner i bevilgninger. Det er omtrent halvparten av hva de trenger for å opprettholde dagens tilbud, ifølge instituttet.

I tillegg går driften av instituttet per i dag med omtrent 10 millioner i underskudd. Altså må de finne måter å spare inn til sammen 40 millioner kroner på i årene som kommer, noe som utgjør omtrent 15 prosent av instituttets budsjett.

- Det er mye som er uklart, så det er mye usikkerhet i beregningene nå. Men alt tyder på at vi må gjøre drastiske tiltak, sier Torberg Falch, leder av Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Tvinges til å kutte

At tiltakene er drastiske er førsteamanuensis Smeplass enig i, og hun mener totalen blir en katastrofe for lærerutdanningen. Men hun påpeker også at dette ikke står på instituttledelsen.

- Ledelsen gjør en god jobb her. De må se på instituttet som helhet og komme med rasjonelle forslag til hvordan vi kan spare inn pengene. De blir jo bare tvunget til å komme med disse forslagene av regjeringen, og jeg synes det er synd at vi har havnet i en situasjon hvor vi må spare på andre aktiviteter ved instituttet, sier hun.

I et notat til instituttstyret listes det opp flere mulige måter å løse dette på.

Blant de kortsiktige tiltakene som instituttstyret blir bedt om å vurdere, er et redusert opptak til den femårige lærerutdanningen i kombinasjon med færre og større klasser, samt å stanse opptaket til praktisk-pedagogisk utdanning, fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning og mastergraden i fag- og yrkesdidaktikk.

Andre kortsiktige tiltak som foreslås diskutert er generell økning i klassestørrelser med medfølgende redusering av studentoppfølging, kutting av utgifter knyttet til blant annet inventar, seminarer og undervisningsmateriell, kutt i kostnader knyttet til praksis, økt undervisningsplikt for ansatte og en reduksjon av antall undervisningstimer i de minste fagene.

- God oppfølging sikrer gode uteksaminerte lærere. Studentene må integreres i et fagmiljø, en må ha faglige diskusjoner med dem. En ser ikke om en student er en dyktig lærer på eksamen. Det krever oppfølging over tid, sier Smeplass og fortsetter:

- Og når det gjelder kuttene i kostnader knyttet til praksis, mange av studentene ved min egen fagseksjon studerer samlingsbasert og har som regel praksis i nærheten av sitt eget hjemsted. Hvis vi skal spare utgifter knyttet til praksis ved å flytte denne praksisen nærmere Trondheim flytter vi jo bare utgiftene over på studentene som plutselig må betale for å flytte på seg. Det er en ren kostnadsoverføring på den enkelte student.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

En idiotibuffer

- Det vi trenger er sterke fagmiljøer. Det er den beste medisinen mot dårlige politiske avgjørelser. Fagmiljøene vet ofte best, og det trengs som en buffer mot idioti. Problemet er bare at lærerutdanningen aldri får muligheten til å bli så god som den kan være, sier Smeplass.

- Det er stort sprik mellom hva som forventes av lærerutdanningene og hva som skal til for å skape gode lærere. De akademiske kravene og kravene til kandidatproduksjon på en side, samfunnsoppdraget og å utdanne gode lærere på den andre. Det institusjonelle presset på lærerutdanningene er stort, og nå må vi i tillegg gjøre det uten å få finansieringen som behøves. Det er ikke en holdbar situasjon.

- Større problemer enn jeg kunne se for meg

I tillegg til de kortsiktige tiltakene, som er ment å være hovedtema for notatet, nevnes også mulige langsiktige tiltak.

«Forslaget til statsbudsjett innebærer at det ikke er midler til å utføre lærerutdanning slik vi gjør det i dag.» skriver instituttet og lister opp mulige kutt:

1) Endre studiemodeller slik at det blir mindre samtidig undervisning av tilstøtende tematikk.

2) Redusert bredde i fagtilbudet. «Fag med få studenter og fag som er dyrere i drift (praktiske og estetiske fag og naturfagene) må vurdere kritisk».

3) Mindre studentoppfølging, endret avtaleverk for praksisstudier og nedlegging av studieprogram.

- Visjonene for lærerutdanningen er fine, men vi venter fremdeles på finansieringen vi er lovet. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til femårig grunnlærerutdanning, men ser nå at det fører med seg mye større problemer enn jeg noen gang kunne se for meg. Underfinansieringen av en utdanning får store konsekvenser for hele miljøet, sier Smeplass.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

Gjesteskribenten:

Jeg valgte å si nei til cellegift

Mitt såkalte valg var jo ikke noe som ble gitt meg. Det oppsto fordi jeg stilte spørsmål.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.