To NTNU-forskere trår til når Faktisk sliter

«Dersom yrkesdeltakelsen blant innvandrere var den samme som for etniske nordmenn, ville 90 000 flere vært i jobb»

Dette var påstanden redaksjonen i Faktisk jobbet med den formiddagen UA stakk innom lokalene i Lille Grensen. FrP-statsrådens påstand A Helt sann, B Delvis sann, C Ikke sikkert, D Delvis feil eller F Helt feil? Diskusjonen faktasjekkerne i mellom gikk friskt den tida vi ruslet rundt dem.

Slike påstander er nødvendigvis ikke alltid helt enkle å sjekke. Hva er etnisitet, hva er en jobb, hvordan måles slikt?

I saker hvor faktasjekkerne kjenner seg på gyngende grunn, eller er uenige seg i mellom, har redaktør Egeberg ordnet seg med et eget Faktisk-råd (se faktaboks) som man kan sende sakene til og utbe seg en vurdering. Dette rådet består av fem medlemmer foreløpig. To av dem er forskere, begge fra NTNU: Humanisten Thea Thorsen og teknologen Ingvald Strømmen.

Strømmen, tidligere dekan ved IVT-fakultetet, opplyser at han er blitt utbedt sine kommentarer om konkrete saker i en 5-6 tilfeller.

- Vi er blitt bedt om å ta stilling til konkrete påstander. Jeg gir til beste mine vurderinger, sier han.

- Hva synes du om at forskere blir brukt på det viset?

- Det synes jeg er helt greit. Vi kan jo ikke gjøre krav på å forvalte noen sannhet, men prøver å bidra på beste måte, sier Ingvald Strømmen.

Rådet utgjør en viktig støtte for redaktøren, ifølge Egeberg.

- Jeg har planer om å utvide, slik at det samlet dekker hele spekteret av fagfelt, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

original

Ikke meningspoliti

- Forskning handler for en stor del om å gå dypere inn i saksfelt, hvor der ikke fins klare svar. Dere feller dommer på løpende bånd. Har dere oppkastet dere til dommere over andres meninger?

- Nei, vi er ikke noe meningspoliti. Vi faktasjekker ikke rene ytringer.

- Det fins glidende overganger?

- Ja, det gjør det. Ganske ofte får redaksjonen seg forelagt påstander som ikke er egnet for faktasjekk, fordi det dreier seg om rene meningsytringer. Andre ganger dreier det seg om utsagn som befinner seg i en gråsone mellom mening og påstand , og da må man foreta en nøye vurdering før man går videre, sier han.

Ifølge redaktør Egeberg går bortimot halve jobben med til denne vurderingen før man eventuelt går videre til selve sjekken.

Om de fortsetter, kan det godt hende at den eller de som utsettes for faktasjekk protesterer, og hevder at man bare har kommet med en ytring som ikke skal gås etter i sømmene, ifølge Egeberg.

Støre: - Opplevelse, ingen påstand

- Et godt eksempel på dette er da Jonas Gahr Støre gikk ut under valgkampen og hevdet at «optimismen i distriktene går ned». Vi bestemte oss for å sjekke påstanden, og tok rutinemessig kontakt med partilederen og hans rådgivere. Beskjeden derfra var at dette var snakk om en opplevelse Støre hadde hatt, og at den slags ikke kan faktasjekkes, forteller Egeberg.

Han karakteriserer den reaksjonen som underlig.

- Det fins mye god samfunnsforskning på dette feltet. Både optimisme og distrikter er målbare størrelser, fortsetter Egeberg.

I sin konklusjon, som endte med «delvis feil», skriver faktasjekkerne blant annet: «Støre baserer uttalelsen på sin samlede oppfatning, og ikke på dokumenterbare kilder. Faktisk.no har ikke klart å finne undersøkelser som spesifikt måler «optimismen i distriktene». Det finnes derimot flere undersøkelser av beslektede emner, og samlet sett gir ikke undersøkelsene Faktisk.no har vurdert dekning for at optimismen i distriktene har gått ned. Tvert i mot tyder de på at optimismen er noe oppadgående eller er uendret.»

Sjekket Aftenposten

Nylig offentliggjorde Faktisk. en sjekk av Aftenpostens omtale av en studie Forskningsrådet hadde fått utført. Undersøkelsen tok for seg folks holdninger til forsker tillit og konspirasjonsteorier. Påstanden som ble faktasjekket var: «Økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier blant nordmenn, viser nye tall».

Men det viste de nye tallene ikke.

«Aftenpostens sak tar kun for seg tall fra årets undersøkelse - disse sammenliknes ikke med andre tall», skriver Faktisk. blant annet.

De som framsatte påstandene – i dette tilfellet to reportere i Aftenposten – fikk slik rutinene tilsier, behørig anledning til å begrunne hva de skrev. Til ingen nytte: Konklusjonen ble «Faktisk helt feil».

Vil gi folk ammo

Det er ikke gleden over å trekke ned buksene på kolleger og andre samfunnsaktører som motiverer faktasjekkerne, bedyrer redaktøren deres.

- Vi vil bestykke vanlige folk som sloss mot nettroll og andre produsenter av falsk kunnskap med ammunisjon. Det er ganske mange mennesker der ute som tar til motmæle mot usannheter og trollete oppførsel i kommentarfelt, sosiale medier over alt ellers. Når vi faktasjekker usanne påstander og offentliggjør grundige vurderinger, gir vi dem mulighet til å lenke opp til våre sjekker, sier Egeberg.

Han nevner faktasjekken av HRS’ påstand om at Gro Harlem Brundtland ”til daglig oppholder seg i Nice som nullskatteyter” som eksempel.

- Da vi offentliggjorde vår konklusjon om at påstanden var helt feil, kunne vi se at debattanter som gikk til motangrep mot HRS tok vår faktasjekk i bruk, og etter hvert fikk flere klikk enn HRS-påstanden i sosiale medier. Vi fulgte utviklingen fra time til time, og kunne med selvsyn konstatere at faktasjekken «vant over» den usanne påstanden, forteller Egeberg.

- Det er en følbar maktesløshet ute blant folk, i møte med alt det begrepet «fake news» innebærer. Når selv ikke profesjonelle aktører, politiske ledere og andre, makter, eller ønsker, å skille mellom sant og usant, oppleves det som skremmende for mange.

Folk flest vil vite hva median er

- Faktasjekkene deres er ofte nokså langtekkelige. Overvurderer dere vanlige folks interesse for research og metode?

- Tvert i mot. Vi erfarer at «folk flest» er opptatt av, for eksempel, forskjellen mellom median og gjennomsnitt. Ved en anledning fikk vi påpakning for at vi ikke tok med akkurat den forskjellen. Dette er også en trend akkurat nå – vanlige folk har skjønt at det er mye usant der ute, og de vil vite hva som er sant og på hvilken måte det er sant.

Faktisk-redaktøren oppfatter redaksjonens arbeid som en egen sjanger innen journalistikken.

- Vi driver med en form for gravejournalistikk, hvor vi viser hvordan man framskaffer fakta. Vurderingene vi publiserer kan sees på som åpne metoderapporter, til bruk for alle som vil skille mellom fakta og fiksjon, sier Kristoffer Egeberg.

I tilfellet Sylvi Listhaugspåstand om at Norge ville hatt 90 000 flere i jobb dersom yrkesdeltakelsen blant innvandrere var den samme som blant etnisk norske, var dommen klar:

«Helt sant».