«Enerne gjør andre rundt seg gode»

Zlatan var ei urokråke, Darwin likte seg ikke på skolen og H.C. Andersen ble mobbet: - Hvorfor ble alle tre likevel fremragende på sine felt? spør forsker Hermundur Sigmundsson.  
Zlatan Ibrahimovic har blitt sett på som én av verdens beste fotballspillere. Han har den som har skåret flest mål i den svenske landslagstrøya. I dag spiller han for Los Angeles Galaxy. Her feirer han at AC Milan vant det italienske cupmesterskapet i 2011.  
        
            (Foto: Franko Lee, AFP, NTB Scanpix)

Zlatan Ibrahimovic har blitt sett på som én av verdens beste fotballspillere. Han har den som har skåret flest mål i den svenske landslagstrøya. I dag spiller han for Los Angeles Galaxy. Her feirer han at AC Milan vant det italienske cupmesterskapet i 2011.   Foto: Franko Lee, AFP, NTB Scanpix

I snart 30 år har professoren ved NTNUs Institutt for psykologi forsket på læring og ferdighetsutvikling: Hva trengs for å utvikle ferdigheter og bli fremragende? Hvilke faktorer er felles for å nå til topps, enten det er innenfor idrett, forskning eller litteratur?

Snart utgis boka «Hvem blir eksperter?» på Fagbokforlaget. Bidragsyterne har blant annet snakket med 22 eksperter og analysert hva de har til felles. I boka analyserer Sigmundsson hvorfor Charles Darwin ble en formidabel vitenskapsmann, H.C. Andersen en mesterlig eventyrforteller og Zlatan Ibrahimović en så teknisk god fotballspiller.

- Alle tre hadde tidlig en lidenskapelig interesse for det de ble gode på, og en enorm vilje til å følge sine interesser. De hadde pågangsmot og la ned svært mye arbeid for å utvikle sine ferdigheter, sier Sigmundsson.

Hermundur Sigmundsson er professor i psykologi. 
        
            (Foto: NTNU)

Hermundur Sigmundsson er professor i psykologi.  Foto: NTNU

 

Ble enere på sine felt

H.C. Andersen gikk på fattigskole og var et mobbeoffer. Han lekte stort sett alene og utviklet en svært god fantasi. Charles Darwin fant seg ikke helt til rette på skolen og foretrakk å være ute. Han fisket, skjøt småfugl og tegnet. Han likte å tegne, observere og artsbestemme dyrelivet. Zlatan hadde en veldig vanskelig oppvekst, og ble sett på som ei urokråke som ikke passet inn i de fotballagene han var innom som guttunge.

I dag er de alle verdensberømte. Zlatan for sitt fotballtalent, Darwin for sin evolusjonsteori og H.C. Andersen for sine eventyr om Keiserens nye klær, Den stygge andungen og Piken med svovelstikkene. Sistnevnte skal være den mest oversatte forfatteren i verden etter om en ser bort ifra Bibelen.

Hermundur Sigmundssons fagfelt er biologisk psykologi, der han forsker på hvordan mennesker utvikler sine ferdigheter i et samspill mellom den plastiske hjernen, interesse, hardt arbeid og et positivt tankesett.

- Det høres nesten ut som at også den motgangen de møtte på et vis også hjalp dem til å bli gode?

- Både Zlatan, Darwin og H.C. Andersen fulgte hjertet til tross for motgang. De fikk gjøre noe de var genuint interessert i. Mange av dem som blir store, har fulgt sine interesser, ofte gått sine egne veier og har jobbet veldig mye, sier han.

LES OGSÅ: NTNU-forsker advarer mot ukritisk satsing på talenter

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- La barn gjøre sine valg

I idrettens verden diskuteres det hvor tidlig talentene skal håndplukkes og dyrkes. Og i skolen er det vedvarende debatter om hva som gir grunnlag for læring.

- Gi barn og ungdom mulighet til å finne ut tidlig hva de liker å holde på med. Det handler om å tenne en ild tidlig i stedet for å presse dem inn i noe de ikke liker å holde på med. La dem gjøre sine valg og gi dem støtte. Gi dem muligheter og riktige utfordringer, for er de motiverte er det større sjanse for at de lykkes, mener Sigmundsson.  

Ifølge forskeren dreier det seg også innen idretten om å stimulere muligheter, skape den indre gløden som gjør at du ønsker noe så sterkt at du er villig til å stå på og jobbe for å bli god.  

- Vi må finne ut hva barn og unge liker. Ta for eksempel min landsmann, forfatteren Halldór Kiljan Laxness. Han fullførte aldri videregående fordi han strøk i islandsk. Han ville skrive på sin måte og endte med å få nobelprisen i litteratur, forteller Hermundur Sigmundsson.

Vilje til utvikling

- En indre motor, er ikke det noe du er født med?

- Både den og tankesettet ditt kan det jobbes med. Har du en positiv tankegang, betyr det mye. Du tenker at selv om du ikke kan eller mestrer noe nå, så kan du bli dyktig til noe. Du har en innstilling som handler om at du kan utvikle deg. Forskning på eldre mennesker og hva det er som holder nervesystemet deres ved like, viser at fysisk aktivitet, sosial omgang og viljen til å lære noe nytt er felles faktorer.

Noe annet som Zlatan, Darwin og H.C. Andersen hadde til felles, var at til tross for en outsider-posisjon under oppveksten så ble de sett av noen. H.C. Andersen hadde en evne til å komme i kontakt med folk som forbarmet seg over ham. En trener fikk øynene opp for Zlatan, som tok seg av ham og ga ham støtte. For Darwin ble en av hans professorer på Universitetet i Cambridge en svært viktig inspirator og mentor.

- Oppfølging, trening og gode mentorer er viktige stikkord for å bli fremragende. Forskning kan også sees på som toppidrett. Forskere som ønsker seg helt til topps, må jobbe med dyktige folk. Gode samarbeidspartnere kan gi deg en flying start. Som min veileder sa: «Jobb med de beste, da blir du selv bedre.» Enerne gjør andre rundt seg gode, sier professor Hermundur Sigmundsson.

LES OGSÅ: Dans bør få en mer sentral plass i skolen

Mange av dem som blir store, har fulgt sine interesser, ofte gått sine egne veier og har jobbet veldig mye.

Hermundur Sigmundsson, professor
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg burde feire, men har i stedet en ekkel følelse

Jeg har nettopp fått en artikkel godkjent i doktorgraden min! Hvorfor sitter jeg likevel med en ekkel følelse i magen?

Ansatte ti mannlige filosofer:

Utvalg sterkt kritisk til at NTNU ansatte bare menn

«Disse ansettelsene har ikke bare forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»

Ytring:

Buss og vinter - sett frå nederst på Gløshaugen

Vi som bur sørover har ganske lang veg å gå til bussen i Elgesetergate. Kan det jobbast for å få ein betre tilkomst? spør Roger Birkeland.

Rektor vil overta styringen av Institutt for historiske studier

NTNU-ledelsen foreslår at IHS  flyttes ut av Det humanistiske fakultet og plasseres direkte under rektor.