Hva vinner NTNU, Bjarne Foss?

En opplagt gevinst er selvsagt at ledelsen ved NTNU på denne måten bekrefter sin servile underdanighet overfor departementet og Forskningsrådet, skriver Knut Holtan Sørensen om bruddet med Elsevier.
NTNU bruker rundt regnet 2500 kroner per student og vitenskapelig ansatt på tidsskriftabonnement. Er det for mye for ett av våre viktigste arbeidsredskaper? spør Knut Holtan Sørensen. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

NTNU bruker rundt regnet 2500 kroner per student og vitenskapelig ansatt på tidsskriftabonnement. Er det for mye for ett av våre viktigste arbeidsredskaper? spør Knut Holtan Sørensen.  Foto: Solveig Mikkelsen

Det var ingen bombe at det ikke ble inngått noen ny avtale med Elsevier. Det blir heller ingen bombe når vi snart får vite at det heller ikke ble noen nye avtaler med Nature Springer, Taylor & Francis og Wiley. Vi får bare noen nye runder med prorektor for forskning Bjarne Foss som slår fast at det kanskje kan være mulig å skaffe seg adgang til nye artikler likevel for den som er villig til å arbeide litt mer.

NTNU bruker rundt regnet 2 500 kroner pr student og vitenskapelig ansatt på tidsskriftabonnement. Er det mye for ett av våre viktigste arbeidsredskaper? Prorektor Foss synes åpenbart det. Det ville vært interessant å vite mer om hvordan denne kalkylen er lagd. Hvis NTNUs 4 800 vitenskapelig ansatte bruker en halv time mer pr uke på å følge med i internasjonal forskning og skaffe seg tilgang til artikler i 40 uker pr år tilsvarer det en utgift på rundt regnet 100 millioner kroner per år. Det er et forsiktig anslag. Så hvordan kan dette være en gevinst for NTNU?

Nå blir det nyansettelser

En opplagt gevinst er selvsagt at ledelsen ved NTNU på denne måten bekrefter sin servile underdanighet overfor departementet og Forskningsrådet. Det er sikkert verdt mange penger. Det kan også bli gevinst dersom ledelsen, slik den pleier, regner de ansattes arbeidstid som gratis. En tredje mulighet er den ubetalelige godhetsfølelsen som følger av opplevelsen av å ha gjort det prinsipielt sett riktige, siden veien mot åpen tilgang må gå gjennom lukket tilgang. I tillegg får NTNUs ansatte føle på kroppen hva det vil si å være ansatt på et fattig universitet. Da kan de lære å sette pris på god ledelse.

Det kan jo også tenkes at prorektor Foss synes NTNUs ansatte leser for mye, slik at det vil være viktige fordeler med et nytt regime basert på lukket tilgang til tidsskrifter. Mange av de nye åpne tidsskriftene synes ikke det er så farlig om forskningen er oppdatert, bare de får betalt for å publisere artiklene. Slik sett kan NTNU slå flere fluer i en smekk – flere artikler, ingen tidsskriftutgifter og ansatte som kan bruke mer tid på engasjement i fusjonen og campusprosjektet fordi de slipper å lese så mye. Studentene kan glede seg over gjenbruk av pensum og dermed spare penger fordi de vitenskapelig ansatte ikke lenger har tilgang på ny kunnskap.

Mest sannsynlig mener prorektor Foss at vitenskapelig ansatte må ta seg sammen og finne konstruktive løsninger. Det er jo i tråd med NTNU-ledelsens hovedstrategi: «Vi skaper problemene. Våre ansatte finner løsningene».

Ellers er det bare å gratulere universitetsbibliotekene med full seier. Nå blir det penger til mange nyansettelser. Det vil være nødvendig, siden tilgangen til vitenskapelige artikler er ‘back to the eighties’. Hvem trenger internett når bibliotekarene tar i mot håndskrevne bestillinger over disken?


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Disputerer om erfaringene med å sitte ni år i fengsel

Han satt over ni år i fengsel. 26. august disputerer Andreas Ribe-Nyhus med avhandlinga «Indre og ytre soning».

Syv av åtte fakultet har ikke planer om ekstra koronatiltak

Torsdag ble det kjent at et fakultet ved NTNU har innført innreisekarantene for ansatte. De øvrige fakultetene forholder seg foreløpig til NTNU og myndighetene sine retningslinjer.

At «tyskervitsen» ble en sak, er problematisk på mange måter

Når folkeskikk settes opp mot ytringsfrihet, ender vi med at bare ufarlige utsagn kan fremmes.

Anbefaler munnbind i enkelte situasjoner

Helsedirektoratet ønsker nå bruk av munnbind enkelte steder og i enkelte situasjoner.