Doktorgradsstudenter sliter med å fullføre innen fristen

Én av to doktorgradsstudenter har ikke fullført doktorgraden sin innen fem år. – Jeg ville ikke greid å levere uten at jeg fikk ett års engasjement som universitetslektor, sier David Collins.

Doktorgradsstudentene Sigrid Rønneberg, David Collins og Merete Falch Erichsen er enige om at veilederen er viktig for hvor bra det går med doktorgradsoppgaven.
Publisert

Ifølge tall fra SSB fullfører 53 prosent av de som starter på en doktorgrad innen fem år.

David Collins har nettopp levert sin doktorgradsavhandling innen arkitektur ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU– åtte måneder forsinket.

– Jeg ble reddet av at jeg fikk et ettårig engasjement som universitetslektor, sier Collins.

Oppsto forsinkelser

Collins hadde et fireårig løp, med ett pliktår inkludert.

– I pliktåret underviste jeg mye og hjalp til med å holde kurs. Jeg hadde mange oppgaver, og dette bidro til at oppgaven min ikke var ferdig i august 2018, slik planen opprinnelig var, sier han.

Han har også jobbet mye med metodologiske studier.

– Når man jobber med mennesker, kan det oppstå forsinkelser man ikke har kontroll på. Det bidro også til at jeg ble forsinket, sier Collins. 

Men heldigvis hadde instituttet behov for mer kapasitet.

– Jeg hadde allerede vist at jeg kunne undervise, og de så at de hadde bruk for meg til et ettårig engasjement ved Fakultet for arkitektur og design. Jeg klarte å gjøre ferdig oppgaven min ved siden av jobben som universitetslektor, sier Collins.

Mange faller fra

Collins er ikke alene om å levere etter fristen.

SSB har sett på de 1.625 personene som begynte på en doktorgrad mellom oktober 2012 og oktober 2013, og undersøkt hvor langt de var kommet i 2017.

Se statistikken her: https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/hugjen

Det viste seg at 16,2 prosent fullførte innen tre år, og ytterligere 37,2 prosent innen fem år.

25 prosent jobbet fortsatt med avhandlingen i 2017, mens 21,5 prosent hadde avbrutt, ifølge statistikken.

– Det er betenkelig at frafallet er så høyt, sier spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet.

Han mener det at en stor andel ikke fullfører innenfor ansettelsesperioden, indikerer at kravene til å gjennomføre en doktorgrad ofte ikke samsvarer med tilmålt tid.

– Det kan virke som om det er noe feil med dimensjoneringen av forskerutdanningen, når så mange ikke greier det innen den avsatte tiden, sier Iddeng.

– Må få konsekvenser for utdanningen

Iddeng påpeker at det investeres mye penger og ressurser i stipendiatene.

– Det er snakk om flere millioner kroner for hver stipendiat. Da er det betenkelig at gjennomføringsgraden er så lav som statistikken fra SSB viser, sier Iddeng.

Han mener det store frafallet må få konsekvenser for forskerutdanningen.

– Det er rart at universitetene ikke er mer opptatt av stipendiatenes evne til å gjennomføre på normert tid. Det kan si noe om kvaliteten på utdanningen og på veilederne. Det kan også kanskje bety at universitetene ansetter flere stipendiater enn de evner å ta seg skikkelig av. Dette bør vi undersøke nærmere, sier han.

Føler seg ikke trygg

Merete Falck Erichsen og Sigrid Rønneberg ved IV-fakultetet ved NTNU har begge av ulike årsaker allerede fått noen måneder utsettelse. Rønneberg skal være ferdig i desember 2019, og Erichsen noen måneder senere. Ingen av dem har pliktår, dermed har de kun tre år til rådighet.

– Det gjenstår mye på oppgaven min. Jeg har et ønske om å få det til, men jeg føler meg ikke trygg på at jeg rekker det til fristen. Jeg har vært urolig siden starten, egentlig, sier Erichsen.

Rønneberg sier det for hennes del har tatt tid å komme fram til en god definisjon på prosjektet.

Få leverer innen fristen

Studentene kjenner nesten ingen som har klart å levere innen de fastsatte tre eller fire årene.

– Jeg kjenner én person som har levert innen fristen, de andre har gått over. Noen har måttet søke jobber, fordi de ikke fikk gjort ferdig doktorgraden. Jeg ser at det er vanskelig for dem som har begynt i en annen jobb å få levert, sier Collins.

Collins tror ikke at han ville fått levert oppgaven hvis han hadde begynt i en annen jobb.

– Denne stillingen som universitetslektor lot seg fint kombinere med å gjøre ferdig oppgaven. Slik er det slett ikke alltid, sier han.

Veileder betyr mye

Han mener kvaliteten på veilederen har mye å si for hvor bra det går med framdriften.

– Noen har vanskelige veiledere, som bruker lite tid på kandidatene.

Erichsen og Rønneberg er enige.

– Jeg vet om studenter som til tider har vanskeligheter med i det hele tatt å få kontakt med veilederen, tilføyer Erichsen.

De forteller om en følelse av mislykkethet når man ser at tiden begynner å løpe ut.

– Flere har vurdert å gi opp når de ser at de ikke rekker det innen tre år. Men faktum er jo at de færreste klarer det på så kort tid – det burde det være mer åpenhet om, sier Rønneberg.

Rønneberg mener også at ensomheten skaper problemer.

– Du er den eneste som jobber med akkurat dette emnet, og så blir artikkelen din avvist – uten at du har noen å prate med om det. Mer sosial støtte kunne nok hjulpet mange, sier hun.

Ikke rett på dagpenger

I dag har ikke doktorgradsstudentene rett til å motta arbeidsledighetstrygd, dersom de blir forsinket med leveringen.

Sigrid Rønneberg sier hun har begynt å søke jobber, i tilfelle hun ikke blir ferdig innen fristen.

– Hvis jeg ikke hadde hatt noe annet valg, og det hadde vært en mulighet, ville jeg tatt imot dagpenger mens jeg søkte jobber, sier hun.

Les også: Forskerforbundet mener doktorgradsstudenter som ikke har levert innen fristen bør få dagpenger.