Stiller nye krav for å øke andelen kvinnelige toppforskere

Tall fra NIFU viser at Norge i 2016 lå midt på treet i andel kvinnelige professorer sammenlignet med resten av Europa. Det holder ikke for Forskningsrådet.

- Selv om vi får stadig flere norske kvinnelige forskere så går utviklingen for tregt, særlig på toppstillingene som for eksempel professor. Dette må vi gjøre noe med, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

For å bøte på dette lanserer Forskningsrådet nå en ny policy med en rekke tiltak for å øke kvinnenadelen blant toppforskere, gi mer likestilte karriereløp for kvinner og menn, skape jevnere kjønnsfordeling i fag og profesjoner og større mangfold i forskningens innhold.

- Vi skal være en pådriver for kjønnsbalanse og kunnskap om kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon. Denne polocyen er et nytt kapittel i det viktige arbeidet for å øke kvinneandelen i toppen av forskningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, i pressemeldingen.

Der nevnes utviklingen av ny kunnskap om hva som vil øke kvinneandelen i forskning i næringslivet, samt krav om planer og rapportering for å fremme god kjønnsbalanse og karriereutvikling i senterordninger og større prosjekter, som to av tiltakene som skal få Norge opp på topp i kvinneandel.

Ifølge pressemeldingen er det særlig innenfor matematikk og naturvitenskap at kvinneandelen er lav, men også innen fagfelt hvor kvinner er i flertall blant doktorgradene, slik som helsefag, er det flest menn som går videre i en forskerkarriere på toppnivå.

Hovedutfordringene når det gjelder kjønnsbalanse er ifølge Forskningsrådet at rekrutteringen opp mot toppnivået fortsatt er mansdominert, og at mange fag, profesjoner og spesialiseringer i stor grad er kjønnsdelte.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.