Nobelpris i kjemi for oppladbare batterier

Nobelprisen i kjemi for 2019 tildeles John B. Goodenough, M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino for utviklingen av oppladbare litium-ion-batterier.
Fra venstre: John B. Goodenough, M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino.  
        
            (Foto: Naina Helen Jama/AP/NTB scanpi)

Fra venstre: John B. Goodenough, M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino.   Foto: Naina Helen Jama/AP/NTB scanpi

– Litium-ion-batterier har revolusjonert livene våre og brukes i alt fra mobiltelefoner til bærbare datamaskiner og elektriske kjøretøy. Gjennom sitt arbeid har årets kjemiprisvinnere lagt grunnlaget for et trådløst, fossilt drivstoffritt samfunn, sa sekretær Göran K. Hansson i det svenske vitenskapsakademiet da prisen ble kunngjort onsdag.

Litium-ion-batterier har høy energitetthet og kan derfor være veldig små, men likevel kraftfulle. Li-ion-batterier er blant de mest populære oppladbare batteriene i bærbar elektronikk.

Eldste prisvinner noensinne

John Goodenough er født i 1922 og er professor ved Universitetet i Texas i Austin. Han er 97 år og dermed den eldste nobelprisvinneren noensinne.

Stanley Whittingham, professor ved Binghamton University i delstaten New York, forteller at han fortsatt er i sjokk etter å ha fått nyheten. Da han begynte sin forskerkarriere, trodde han aldri at han ville bli belønnet på denne måten.

– Vi hadde aldri peiling, men forskningen har hatt langt større innvirkning enn vi noen gang kunne forestille oss, sier Whittingham.

Energilagring

Det svenske vitenskapsakademiet peker på at det er vanskelig å utvikle et nytt, velfungerende batteri. Det er akkurat det prisvinnere har gjort, understreker professor Olof Ramström.

– Litium er et lett materiale, som er en klar fordel fordi det er mulig å få plass til mange atomer, noe som gjør at batteriet blir lett, sa han på pressekonferansen.

Litium er et stoff som reagerer lett, for eksempel ved vann. Derfor må reaktiviteten «temmes», og det er det prisvinnerne har klart.

Oljekrisen på 1970-tallet

Grunnlaget for litium-ion-batteriet ble lagt under oljekrisen på 1970-tallet. Stanley Whittingham utviklet det første litium-batteriet med et elektrisk potensial på 2 volt.

På 1980-tallet utviklet John Goodenough batteriet videre og doblet energipotensialet i det. Akira Yoshino, som er tilknyttet Meijo University i Nagoya i Japan, utviklet Goodenoughs metode videre og skapte det første kommersielt levedyktige litium-ion-batteriet i 1985. Han klarte å få batteriene til å bruke litium-ioner i stedet for ren litium. Dette er et mye lettere og tryggere stoff å arbeide med.

– Prosessen med å utvikle batteriet tok veldig lang tid, sa Yoshino på telefon under pressekonferansen.

Prisen deles ut i Stockholm 10. desember og er på 9 millioner svenske kroner.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Aalborg-rektor trekker NTNU-søknad

Mener offentliggjøringen av hans søknad har ført til stor uro i organisasjonen ved Aalborg Universitet.

Kvantefysikk:

Hevder å ha gjort stort data-gjennombrudd

Googles forskerne sier de har fullført en utregning som en tradisjonell superdatamaskin ville brukt tusener av år på, på kun noen få minutter.

Ytring:

Regjeringen har overkjørt autonomien til både UiT og Politihøgskolen

Så var to katter ute av sekken: Regjeringen har overkjørt autonomien til både Universitetet i Tromsø og Politihøgskolen, og Nord universitet har lagt frem planene for hvordan de vil satse på Helgeland.

UHR reagerer på KDs Nesna-beskjed til UiT

Leder Dag Rune Olsen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) støtter UiT-rektor Anne Husebekk når hun mener Kunnskapsdepartementet (KD) har brutt inn i universitetets autonomi, skriver Forskerforum.