Horisont 2020s rekordstore pengesekk:
«Kanskje er norske forskere for tilfredse»
LYSAKER: Norske forskere gjør det bedre enn snittet til å hente støtte fra Horisont 2020, men gjør det vesentlig dårligere i kategorien Fremragende forskning. - Kanskje er norske forskere for tilfredse, undrer Bente Bakos i Forskningsrådet.
Bente Bakos er NCP-koordinator i Norges Forskningsråd.
Tore Oksholen
Bakos er NCP-koordinator, eller nasjonal kontaktperson i Forskningsrådet. Det betyr at hun har ansvar for å bistå norske forskere i å søke midler fra EUs gigantiske forskningsprogram. Hvert tematiske område har sin NCP.
LES OGSÅ: Verdens største forskningsprogram
LES OGSÅ: - Dette vil ikke skje igjen, sier Nina Sindre
Bakos representerer Forskningsrådet når NTNU og Sintef innbyr til symposium i Trondheim i dag, mandag. Så langt er 300 forskere påmeldt.
Her skal Forskningsrådet orientere interesserte forskere om mulighetene som ligger i den største enkeltstående utlysningen av forskningsmidler som noen gang er foretatt: Det skjer i regi av Horisont 2020, som er navnet man ga EUs 8. Rammeprogram. Planleggingen av det niende er allerede i gang.
Høy suksessrate, lav søkerrate
Så langt er om lag førti prosent av potten i Horisont 2020 fordelt. Nå står de resterende seksti prosentene for utdeling. Hvordan har norske forskere gjort det hittil når det gjelder norske forskeres suksess i konkurransen om EU-midler?
UA retter spørsmålet til den personen som koordinerer de nasjonale ekspertene og kontaktpersonene i Forskningsrådet: NCP-koordinator Bente Bakos. Hun har 20 års fartstid i Forskningsrådet, og tiltrådte den nåværende koordinatorstillingen for vel et år siden.
Hva er det å si om norsk forskning og Horisont 2020? I all hovedsak, tre ting, ifølge Bakos:
- Norsk suksessrate er høy, men for få søker.
- Prioriteringene i Horisont 2020 samstemmer godt med Norges nasjonale prioriteringer.
- Det er stort potensial for å øke deltakelsen til norske aktører: både når det gjelder forskere, bedrifter og offentlig sektor.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Fat Cat-syndromet
Sammenliknet med EU-forskere generelt presterer norske forskere både over og under gjennomsnittet.
Over gjennomsnittet: Andel innvilgede søknader til Horisont 2020 med norsk deltakelse ligger på 14,4 prosent, mens gjennomsnittsraten for andre EU-land er 11,9 prosent.
Under gjennomsnittet: Andelen EU-forskere som søker midler fra potten for fremragende forskning - ERC-grants - er dobbelt så høy som den norske, 20 prosent mot litt over 10 prosent.
- Hvorfor er det slik. Bakos?
- Det kan nok på enkelte områder skyldes gode nasjonale rammebetingelser, det såkalte Fat Cat-syndromet, sier NCP-koordinatoren, og legger til:
- Kanskje er det slik at norske forskere tilfredse med å være best i Norge.
I det kommende kickoff-arrangementet i Trondheim peker Bakos på den unike muligheten NTNU og Sintef har som to-spann inn på den europeiske konkurransearenaen, hvor de kan ta med seg norske bedrifter og offentlige aktører inn i samarbeidsprosjekter.
Det er én ting å være best i Midt-Norge, eller best i Norge, ifølge Bakos.
- Men målet må være å samarbeide med de beste i Europa,. Da vil vi nå regjeringens mål økt kvalitet i norsk forskning, økt verdiskaping og bli i bedre stand til å løse samfunnsutfordringene, sier hun.
Sluttbrukerne må med
Når regjeringen har som uttalt ambisjon at minst 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører, er ikke det først og fremst for å få tak på disse pengene, understreker Bente Bakos:
- Målet er å komme i inngrep med de beste forskerne og forskingsmiljøene i Europa: Å øke kvaliteten i norsk forskning, og sikre at forskningen fører til ønsket ”impact”.
Det siste handler ikke minst om å integrere sluttbrukerne i forskningsprosjektene – de som til syvende og sist vil nyte godt av, ta i bruk, resultatene av forskningen, sier Forskningsrådets NCP-koordinator.
Forskningsrådet har samlet et knippe suksesshistorier som Bakos håper interesserte forskere kan la seg inspirere av.