Horisont 2020:

Nå får Norge bedre napp på søknadene

Over 15 prosent av norske søknader har ført til penger fra Horisont 2020. Det viser den siste oppdateringa fra EU.

Jeg er stolt og glad over at norske forsknings- og innovasjonsaktører hevder seg så bra i den europeiske konkurransen, sier statsråd Iselin Nybø.
Publisert Sist oppdatert

Horisont 2020 er det største forsknings- og innovasjonsprogrammet i verden, der 800 milliarder kroner vil være fordelt i perioden 2014 til 2020. Deretter overtar et nytt program, Horisont Europa.

Til nå har norske aktører hentet hjem 8,3 milliarder kroner. Den samlede verdien av EU-prosjektene er på 56 milliarder kroner per i dag. I mars 2019 er 65 prosent av midlene fordelt.

Norges bidrag: Ca 18 mrd

Når Horisont 2020 er ferdig, har Norge bidratt med anslagsvis mellom 16 og 18 milliarder kroner. Regjeringens ambisjon har vært at minst to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. Dette utgjør i overkant av 15 milliarder kroner.

I ei pressemelding fra Kunnskapsdepartementet heter det at Norge nå får uttelling for søknadene sine i større grad enn tidligere, og lister opp:

- Norsk returandel aldri har vært høyere og er nå på 2,22 prosent.

- Den norske returandelen på nye prosjekter siden forrige oppdatering (oktober 2018) er på 4,0 prosent.

- 15,6 prosent av norske søknader har resultert i penger fra Horisont 2020. Det er 3,5 prosentpoeng høyere enn snittet for alle søknader.

Nådde 2 prosent

I Forskningsrådets årsrapport for 2018 heter det:

«Norske forskere, bedrifter og offentlige virksomheter har i 2018 hatt betydelig suksess på den europeiske konkurransearenaen Horisont 2020. Regjeringens ambisjon om at 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 tilfaller norske aktører, ble for første gang nådd i 2018. Gjennom prosjektene med norsk deltakelse per oktober 2018 får norske aktører tilgang på forsknings- og innovasjonsbasert kunnskap for nærmere 50 milliarder kroner.»

Bra innen klima og miljø

Kunnskapsdepartementet skriver at Norge i den siste utlysningsrunden har gjort det spesielt bra innen områdene klima og miljø, hvor fem forskningsprosjekter ledes av norske koordinatorer:

– At norske forskere vinner frem med sine klimaprosjekter i EU viser at de er i verdensklasse. Jeg er stolt og glad over at norske forsknings- og innovasjonsaktører hevder seg så bra i den europeiske konkurransen. Skal vi nå bærekraftsmålene er det viktig å bygge politiske beslutninger på forskningsbasert kunnskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i pressemeldinga.

NTNU feiret i fjor

I januar i fjor feiret NTNU at antallet NTNU-prosjekter med støtte fra Horisont 2020 var oppe i 100.

- Vi er i økning, men Norge har egentlig gjort det ganske dårlig i kampen om EU-midlene. Vi har vært for lite aktive til å søke og noen har beskrevet oss som Europas «big fat cat», altså at vi har det så bra at vi ikke orker å søke. NTNU har gjort det bra i norsk sammenheng, men vi skiller oss ikke veldig ut, sa Bovim under fjorårets markering, og mente det er mer å gå på både i antall søknader og tildelinger.