Ytring:

Tiltak for å redde liv må settes inn der det kaster mest av seg

Tiltakene mot koronaviruset står rett og slett ikke i forhold til de samfunnsøkonomiske konsekvensene, skriver Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen, i denne ytringen.
Vi har ikke uendelig med ressurser og må derfor sette inn tiltak for å redde liv der det kaster mest av seg, så enkelt er det, skriver Jon Olaf Olaussen i denne ytringen. 
        
            (Foto: NTNU)

Vi har ikke uendelig med ressurser og må derfor sette inn tiltak for å redde liv der det kaster mest av seg, så enkelt er det, skriver Jon Olaf Olaussen i denne ytringen.  Foto: NTNU

Korona-situasjonen i Norge og verden er utvilsomt alvorlig. Hva som gir de alvorligste konsekvensene, selve pandemien eller tiltakene, er imidlertid uklart for meg. Det sentrale spørsmålet er: Har noen regnet på det?

Enkel hoderegning tilsier at dette regnestykket ikke går opp. Tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene. Men så lenge noen vil dø kan vi kanskje ikke regne på verdien av menneskeliv? Jo, det kan vi, og det gjør vi hver dag. Fartsgrensene på veiene er ikke 10 km i timen. Det er fordi vi mener de tapte tidskostnadene ved så lave fartsgrenser ikke forsvarer de i overkant av 100 livene det ville spart årlig.

Verdien av et liv

Vi har også et organ som bestemmer hvilke medisiner og behandlinger vi skal få lov til å motta i Norge, og hvilke som er for dyre til at vi som samfunn mener det er verdt det. Vi gjør rett og slett en nytte-kostnadsvurdering. Vi har ikke uendelig med ressurser og må derfor sette inn tiltak for å redde liv der det kaster mest av seg, så enkelt er det.

Et statistisk liv var i 2019 verdsatt til 34.65 millioner norske kroner av SSB. Verdien av et statistisk liv (VSL) er definert som verdien av én enhets reduksjon i forventet antall dødsfall i en gitt periode. De harde fakta er at vi vanligvis tillater død. Salg av tobakk er lov selv om det er anslått at over 6000 mennesker dør direkte som følge av røyking hvert år. Vi tillater salg av alkohol selv om den direkte forårsaker 400 dødsfall årlig, i tillegg til andre negative effekter i samfunnet.

La oss snakke om realistiske scenarier

Hva om worst case scenarioet slår til og 70% av befolkningen får viruset, noe som kunne vært tilfellet om vi ikke satte inn et eneste tiltak. Vi vet egentlig ikke noe om dødeligheten av viruset, rett og slett fordi ingen aner hvor mange som egentlig er smittet. Det er altså store mørketall i nevneren av dødelighetsbrøken. La oss si at 1 prosent dør, og vi kommer opp i 37 800 døde som følge av Korona. Et fryktelig høyt og ubehagelig tall, og kostnaden i form av statistiske liv er enorm, nærmere bestemt drøyt 1300 mrd. For å sette tallet i perspektiv tilsvarer det omtrent 1/7 del av oljefondets samlede verdi. I denne worst case situasjonen er de iverksatte tiltak fra regjeringshold muligens rettferdiggjort.

Men hva om vi snakker om mer realistiske scenarier? Enkle tiltak som å la alle i risikogrupper isolere seg, oppfordre til hjemmekontor, oppfordre til å vurdere nytten av reiser samt å redusere fysiske møter for en periode er udiskutabelt lurt. Her er kostnaden forholdsvis lav og nytten potensielt stor.

Men om det er nødvendig å i praksis stenge ned Norge i 14 dager (i første omgang), det er et helt annet spørsmål. Da svineinfluensaen kom anslo helsemyndighetene at 13 000 nordmenn kom til å dø, mens det reelle tallet endte på 32. Professor i medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, sammenligner i Aftenposten Korona med vanlig influensa, muligens mer smittsom, men med nokså lav dødelighet.

Hvert år dør 900 av influensa

Årlig dør ca. 900 av sesonginfluensa i Norge. Normalsituasjonen er altså at ca. 900 årlig dør av influensa hvert år uten at «et eneste» drastisk tiltak iverksettes, selv om disse dødsfallene tilsvarer en kostnad på 31.2 mrd. Sannsynligvis er dette tallet alt for høyt fordi det stort sett er eldre som dør, og så kynisk som det enn kan høres, så er de eldre verdt atskillig mindre for AS Norge enn en gjennomsnittsperson. Om ikke annet må vi justere for forventet restlevetid. Hva det eksakte tallet er, er kanskje ikke så nøye. Poenget er at det må være lov å spørre om hvorfor vi vanligvis lar det skure, mens akkurat nå synes ingen kostnad for stor?

Spørsmålene er derfor mange: Hva gjør vi etter 14 dager med stengt Norge? Hvor lenge, og hvor store kostnader skal vi ta på oss før vi går tilbake til en normalsituasjon? Hvor mange har mistet jobben før vi avblåser? Og hva gjør vi når neste influensabølge treffer oss til vinteren? Det store spørsmålet er hvor mye av oljeformuen vi er villig til å ofre på akkurat denne pandemien? En kan mistenke at regjeringen her har falt for presset og fristelsen til å vise handlekraft. Jeg håper de har regnet på det, men inntil det motsatte er bevist tillater jeg meg å tvile.

(Innlegget var først publsiert i Dagens Næringsliv)

Les alle UAs saker om koronaviruset her

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Fadderukestart til tross for krisetider

Selv om ting er annerledes fra i fjor, betyr det ikke at det blir mindre gøy i år, mener fadderne ved linjeforeningen Primetime. Universitetsavisa fikk henge seg på festlighetene når de tok imot nye studenter mandag.

Immatrikuleringen 2020

Rektor: - Vi trenger de engasjerte menneskene

- Vi trenger engasjerte mennesker som står opp for ytringsfriheten, sa Anne Borg i sin første immatrikuleringstale som rektor. 

Immatrikulering også i Ålesund og Gjøvik

Immatrikuleringen ved NTNU foregår på tre campuser også i år. UA strømmer arrangementene for seg.

Førstereis-rektor Anne Borg på generalprøve

Litt over klokka 10 tester Anne Borg ut talen for kamera og mikrofon. Årets studiestart er hennes første som NTNUs rektor.