SAS mener feil i anbudsrunden førte til at de tapte kontrakt til 320 millioner

Fredag møttes SAS og NTNU i Sør-Trøndelag tingrett, etter at SAS begjærte midlertidig forføyning i forbindelse med et anbud på flyreiser for NTNU og 13 andre statlige virksomheter.

Bakgrunnen er at SAS mener det ikke har vært likebehandling og forutsigbarhet i anbudsgrunnlaget. Det hele baserer seg på spørsmålet om hvilke bookingklasser en skulle inkludere i sitt tilbud. Avtalen er, ifølge SAS sin advokat, verdt 80 millioner kroner i året. Den varer i to år med opsjon om ett pluss ett års forlengelse, altså totalt fire år. Det betyr at den totale kontraktsummen beløper seg til rundt 320 millioner kroner.

SAS sin påstand var at «NTNU forbys å inngå avtale med Norwegian frem til det foreligger en rettskraftig dom eller en enighet mellom partene i saken».

LES OGSÅ: SAS går til retten for å stoppe ny NTNU-avtale

Følg UA på Facebook , Twitter og Instagram.

- Faktum er partene enige i, men tolkningen er forskjellig

- Norwegian valgte her bare å ta med de tre billigste økonomibookingklassene etterfulgt av flere bookingklasser for fleksible billetter. SAS forsto anbudet slik at de skulle føre opp samtlige bookingklasser, og det er klart at gjennomsnittsprisen til SAS på økonomiklassen da blir høyere enn Norwegian sin, sa advokat og partner Espen Bakken fra advokatfirmaet Arntzen de Besche.

Han argumenterte for at det i konkurransegrunnlaget til anbudsrunden var lagt opp til at samtlige bookingklasser skulle inkluderes i anbudet. Dette var NTNU ved Regjeringsadvokaten uenig i.

Se faktaboks for forklaring av bookingklasser.

- Faktum i saken er partene enige i, men tolkningen er forskjellig. Statens syn er at det ikke er begått feil her. I kravene til anbudet står det oppgitt som et eksplisitt krav at laveste pris og klasse skal være med i tilbudet, men det står ikke at tilbyder må oppgi alle tilgjengelige bookingklasser. Grunnen til at Norwegian ikke tilbød flere økonomibookingklasser enn de tre billigste, var at den fjerde klassen var dyrere enn den billigste fleks-klassen etter rabatter, og dermed vil kjøper heller velge den fleksible billetten, sa advokat Anne Hesjedal Sending ved Regjeringsadvokaten.

Dette argumentet kjøpte ikke advokat Bakken. Han argumenterte med at de billigste klassene, uavhengig av billettype, var de som forsvant først, og at Norwegian sitt tilbud dermed ville bli dyrere enn SAS sitt.

- Billettene i de billigste bookingklassene går til de som bestiller lang tid i forveien, og det er gjerne ferierende. Når vi vet at de billigste billettene forsvinner på denne måten, burde det hele med andre ord vært vektet annerledes, sa han.

Mener vektingen av billetter er feil

I konkurransegrunnlaget står det at 50 prosent av avgjørelsen skal være basert på pris, og at vurderingen av pris igjen skal fordeles likt mellom fleksible og ordinære billetter.

- Når vi vet at de billigste billettene forsvinner så raskt burde denne fordelingen vært annerledes. De laveste prisklassene vil i praksis aldri være tilgjengelige for jobbreiser, sa Bakken og viste til et identisk anbud satt ut av Arbeidstilsynet.

- Da SAS spurte Arbeidstilsynet om hvilke klasser som skulle være med i tilbudet til dem, fikk de beskjed om at alle klasser skulle inkluderes.

NTNU, ved Regjeringsadvokaten, mente dog at utfallet av saken ikke ville blitt annerledes om Norwegian hadde tatt med alle bookingklasser i sitt tilbud.

- Dette har vi regnet på, og konklusjonen ble at selv om det ikke hadde vært noen tilgjengelige økonomibilletter, og at oppdragsgiver derfor kun kunne ha kjøpt fleks-billetter, så ville Norwegian sitt anbud fremdeles ha vært billigere, sa Sending og kom med deres påstand i saken:

«Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge».

Viste til tidligere anbudsrunder

For å underbygge SAS sitt syn på grunnlaget i anbudskonkurransen, tok Steinar Gjølme, innkjøpssjef for SAS i Midt-Norge, plass i vitneboksen. Det var han som utarbeidet tilbudet fra SAS, og han viste til hvordan anbud fra andre offentlige aktører er utformet når det gjelder bookingklasser.

- I anbudskonkurransen til Stortinget tidligere i år var det spesifisert i konkurransegrunnlaget at flyselskapene selv kunne velge hvilke bookingklasser en ville ha med. I Statens Vegvesen sitt står det eksplisitt at alle klasser skal være med. Det oppfattet jeg også at NTNU sitt anbud gjorde, sa han og la til:

- Hadde vi plukket ut bare de billigste klassene, hadde vi, ifølge mine utregninger, vunnet anbudet. Jeg har også forsøkt å regne på hvordan det hadde sett ut om Norwegian hadde tilbudt alle bookingklasser, og også da ville vi ifølge mine utregninger ha vunnet anbudet.

Advokat Bakken spurte så Gjølme om hvordan det hadde gått med anbudet til Arbeidstilsynet, et anbud med identisk konkurransegrunnlag som det NTNU hadde sendt ut.

- Det vant vi, svarte Gjølme.

Uenighet om prisen

Dette regnestykket går ikke helt overens med regnestykket Jostein Strømmen, seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen, kom fram til da de gikk gjennom anbudet etter at SAS hadde klaget. Domstoladministrasjonen er blant de statlige virksomhetene som er med på anbudet, og Strømmen er blant dem som var med på å utarbeide konkurransegrunnlaget da det ble brukt første gang for fire år siden.

- Det har aldri vært noe krav om at alle bookingklasser skal være med. Da vi fjernet økonomiklassene til Norwegian fra regnestykket og bare regnet på snittprisen til fleksbillettene, falt differansen mellom selskapene fra i overkant av 20 til rundt 15 millioner kroner, så den var fremdeles stor, sa han.

Han fikk også spørsmål om bakgrunnen for at de hadde valgt å vekte økonomibilletter og fleksible billetter likt.

- Det kommer av at vi har et ønske om at bruken av økonomibilletter øker, i tillegg til at flere av virksomhetene som er med på anbudet ønsker at det skal brukes ordinære billetter på utreise og fleksible på hjemreise, svarte han.