Stadig flere doktorgrader i Norge

Antallet doktorgrader øker. Det ble avlagt 1564 doktorgrader i Norge i 2018. Disse var jevnt fordelt mellom kvinner og menn. I løpet av en tiårsperiode har doktorgradsveksten vært størst innen medisin og teknologi. Spesielt teknologi hadde en sterk økning fra 2017 til 2018.

Dette er et av mange funn i den årlige Tilstandsrapporten for høyere utdanning.

Tilstandsrapportene gir en oversikt og en vurdering av tilstanden i både statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.

2 av 3 gjennomfører innen seks år

Doktorgradsutdanningen er normert til tre år uten pliktarbeid og fire år med 25 prosent pliktarbeid. Mange bruker lengre tid. Derfor regnes gjennomføring innen seks år som et styringsparameter. Tilstandsrapporten viser at 68,2 prosent av doktorandene fullførte i løpet av seks år. Flere institusjoner hadde en positiv utvikling i 2018. For de statlige institusjonene gjelder dette særlig Nord universitet, NMBU, NTNU og UiO.

Utenlandske statsborgere disputerte for 658 av doktorgradene i 2018, noe som betyr at de avla 42 prosent av doktorgradene i Norge. Dette er tre prosentpoeng mer enn året før og det høyeste tallet noen sinne. Ifølge Tilstandsrapporten har utenlandske doktorander mer enn doblet seg de siste ti årene. De utenlandske doktorandene har stått for mesteparten av den totale doktorgradsveksten i Norge i samme periode.

LES OGSÅ: Utenlandske statsborgere tar 4 av 10 doktorgrader

Flere menn

Trenden med økt søkning til høyere utdanning fortsatte i 2018. Veksten i antall søkere har over tid vært sterkere enn økningen i tallet på studieplasser. Det betyr at det totalt sett er større konkurranse om studieplassene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Det var registrert 278 334 studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge i 2018. Tilstandsrapporten 2019 viser at kvinnelige studenter fortsatt er i klart flertall, men andelen mannlige studenter, som nå er i overkant av 40 prosent, er noe høyere enn for ti år siden.

11 prosent med innvandrerbakgrunn

Også andelen studenter med innvandrerbakgrunn øker. I 2018 utgjorde denne gruppen 11 prosent av studentene i høyere utdanning. Veksten kom blant studenter med ikke-vestlig bakgrunn, ifølge Tilstandsrapporten.

Siden 2009 har antallet studiepoeng økt hvert år. Det samme har antallet faglig ansatte ved universitetene og høyskolene. Siden 2016 har antallet ansatt økt mer enn studiepoeng, noe som betyr at antallet avlagte studiepoeng per faglig ansatt har gått ned de siste årene.

Flere artikler med åpen tilgang

Åpen tilgang til vitenskapelige artikler har vært et politisk mål i Norge siden 2005, men har blitt virkelig aktualisert i 2018 og 2019 gjennom Plan S og reforhandlignen av avtaler med de største tidsskriftforlagene.

Andelen åpne artikler steg fra 51,5 prosent i 2016 til 64,5 prosent i 2017, og til 68,9 prosent i 2018.

UiO, NTNU og OsloMet har størst andel artikler publisert i 2018 som er, eller vil bli åpent tilgjengelige gjennom en eller annen form for åpen tilgang, ifølge Tilstandsrapporten. Andelene er henholdsvis 86, 80 og 79 prosent.