Gamle og nye NTNU-ere finner sammen i misnøye over fusjonen

Ronny Kjelsberg, tidligere hovedtillitsvalgt for NTL ved HiST, og etterpå styremedlem for NTL ved NTNU, uttrykte bekymring for fusjonen i 2016.

Kjelsberg mener i dag at misnøyen over fusjonen har fungert som et lim mellom tidligere HiST-ere og gamle NTNU-ere i tiden etter fusjonen.

– Ansatte ved HiST og ved gamle NTNU kan på en måte enes ved kaffemaskina om sin misnøye med fusjonen. Alle er enige om at dette ikke var en ideell løsning. Og en felles fiende er viktig for fellesskapet. Det hadde vært verre for oss fra HiST om dette var noe vi hadde gått inn for, og at det bare var NTNU-erne som var misfornøyde med situasjonen, sier Kjelsberg.

Han opplever ikke at gamle NTNU-ere har direkte negative holdninger til de HiST-ansatte.

– Men mange vet lite om hva vi egentlig har holdt på med. Der er nok vår kjennskap til NTNU atskillig større – mange av de HiST-ansatte hadde jo studert ved NTNU, sier han.

LES OGSÅ: Tekna-undersøkelse viser stor misnøye etter fusjonen,

Har rammet HiST

I 2016 sa Kjelsberg blant annet at fusjonen ville ødelegge ingeniørutdanningen, og at ulik forskningstid mellom gamle NTNU-ere og tidligere HiST-ansatte ville gå ut over motivasjon og arbeidsmiljø.

Kjelsberg står i dag for at fusjonen har gått ut over helhetsblikket for utdanningen.

– Ingeniørutdanningen er nå fordelt på haugevis av institutter, over fem fakulteter. Helhetsblikket som HiST hadde på utdanningen er borte, sier Kjelsberg.

Han mener de HiST-ansatte hele tida har jobbet for å få instituttledere og dekaner til å forstå hva ved HiST-utdanningen det var viktig å ta vare på.

– Det har vært en seig masse å jobbe i. Det er grunner til at vi har gjort ting slik vi har gjort det ved HiST, og vi har ønsket å ta vare på det. Men det har vært vanskelig, seir han.

Mindre fokus på utdanningen

Til forskjell fra høyskolen, er NTNU organisert etter forskningsdisiplin. Ved NTNU er fokuset på forskningen, og i mindre grad på utdanningen, mener Kjelsberg. Det kan gå på bekostning av utdanningskvaliteten, sier han.

Mange mener at den utdanningskvaliteten som ble bygd opp ved HiST nå er i ferd med å forsvinne.

– Men de fulle konsekvensene av dette ser man nok ikke før om noen år, sier Kjelsberg.

Ingeniørutdanningen har sitt eget utvalg, FUI (Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen).

– Men organet er for svakt. Når vi ønsker å gjøre endringer for å bedre utdanningen, er det ingen som har makt til å gjennomføre disse endringene, som må gå på tvers av fakultetene, sier Kjelsberg.

Praksisnært utviklingsarbeid av undervisningen ble sett på som viktig ved HiST.

– Det var viktig for oss at vi skulle utdanne studenter til det regionale arbeidslivet, og vi forsøkte å knytte undervisningen opp mot det. Slikt arbeid blir ikke verdsatt på samme måte ved NTNU. Det kan nok hende at det lokale arbeidslivet savner HiST, sier han.

Forskjellsbehandling

De HiST-ansatte har ikke fått utvidet sin forskningstid fra sentralt hold.

– Her er det opp til hvert enkelt institutt hvordan de løser dette. Noen institutter, som har god økonomi, prøver å legge til rette for å utjevne forskjellene mellom de tidligere HiST-ansatte og tidligere NTNU-ansatte. Andre gjør ikke det. Det skaper en usikkerhet at det er slike forskjeller på instituttene. Fra sentralt hold er man nok redde for å forplikte seg. Det var dessverre ikke satt av noen midler til denne utjevningen, sier Kjelsberg.

Han opplever også en viss forskjellsbehandling ved NTNU.

– Jeg har inntrykk av at folk som ikke har doktorgrad ikke blir tatt like mye på alvor alle steder i organisasjonen. Slik var det ikke ved HiST, sier han.

Ikke for sent for rektor

Han opplever at de tidligere HiST-ansatte fortsatt tenker på og snakker om konsekvensene av fusjonen.

– Mange har opplevd at de ikke ble ivaretatt godt nok under fusjonen. Dette innrømte også Gunnar Bovim da han gikk av som rektor. Men det er ikke for sent for sittende rektor å gjøre noe med dette, og sørge for at ingeniørutdanningen blir bedre ivaretatt. I noen tilfeller må utdanningskvalitet gå foran forskningen. Da må det gjøres endringer på systemnivå, for å sørge for å ivareta utdanningskvaliteten, sier Kjelsberg.

Han skrev et innlegg i Klassekampen før jul.

Les innlegget her.

Her omtaler Kjelsberg møtet mellom to ulike kulturer – en profesjonsutdanning møter Universitetet, og hvilke utfordringer dette medfører.

– Det er en helt annen kultur her ved NTNU enn vi er vant til, sier Kjelsberg.

Kjelsberg har lagt ut innlegget også på sin egen blogg. Mange kjente seg igjen i det han skrev.

– Jeg har fått enormt mange tilbakemeldinger på dette innlegget, både fra NTNU-ansatte og ansatte ved Nord universitet.

Tidligere artikler:

- Ikke like attraktivt å være NTNU-professor

Han spådde rett om fall på rankinger

I neste artikkel:

HiST-ansatte kjenner seg mindre verdt etter fusjonen