En av NTNUs mest profilerte forskere får ikke benytte universitetets goder for professorer over 70 år. Professor Arnulf Kolstad har fått avslag på sin søknad om emeritus-status.
Instituttleder. Leif Edward Ottesen Kennair.Tor H. Monsen
- Jeg har vært professor her i 25 år. At dekan Jan Morten Dyrstad nekter meg status som emeritus er smålig. Dessuten er det dårlig seniorpolitikk, sier Kolstad til UA.
Avslaget innebærer at 71-åringen verken får tilgang på kontor, telefon eller epost ved sitt tidligere arbeidssted. Særlig det å miste sin innarbeidede epost-adresse faller Kolstad tungt for brystet.
- Jeg publiserer mye fortsatt, og da kreves det at jeg har tilknytning til en akademisk institusjon. Å miste eposten min er veldig upraktisk. Jeg har fortsatt mye korrespondanse med kolleger, sier han.
Ingen begrunnelse
Arnulf Kolstad gikk av med pensjon da han fylte 70 år i fjor. Fram til da var han ansatt ved Institutt for psykologi. I likhet med mange professorer i 70-årene, ønsker han å benytte seg av emeritus-statusen. Han fikk avslag - og, ifølge ham, uten begrunnelse.
- Jeg ba ikke om et kontor en gang. Jeg har et krypinn hos Moser-ekteparet, fordi jeg har litt kontakt med dem siden jeg skriver mye om hjernen. Men jeg skulle gjerne beholdt min epostadresse.
Professor emeritus, eller emerita for kvinner, er ingen offisiell tittel, men kun en tittel som universiteter og andre bruker. Ordet emeritus er latinsk og betyr «uttjent». Det brukes i sammenstillinger for å betegne en person som er pensjonert eller avgått fra stillinger. Dette gjelder spesielt professorer og biskoper, der embedet er knyttet til en verdighet som det er en tradisjonell oppfatning at man får for livstid.
Blir student
Kolstad ser det som utenkelig at instituttledelsen ikke har vært involvert i forkant av avslaget fra Dyrstad. Institutt for psykologi strevde tidligere med arbeidsmiljøproblemer, og Kolstad og daværende instituttledelse var da i tottene på hverandre. Han ser ikke bort fra at avslaget har sammenheng med tidligere tiders konflikter.
- Jeg er ikke selvplager. Jeg er ikke interessert i å være ved et institutt og et fakultet som ikke vil ha meg.
Nå sikrer han seg tilknytning til NTNU ved å bli student til høsten. Han er oppmeldt ved Institutt for språk og litteratur.
Indre eksil...
Arnulf Kolstad er på vei til Sibir da UA intervjuer ham.
- Men det er høyst frivillig, altså. Jeg har ikke blitt forvist dit, humrer han.
Etter det UA kjenner til, er mange vitenskapelig ansatte svært opprørte over behandlingen av Kolstad.
Mange får avslag
En av dem som har talt de pensjonerte professorenes sak i en årrekke er Ivar A. Bjørgen, som fyller 79 år i høst. Han har fortsatt sitt virke ved Psykologisk institutt ved NTNU, oppsatt med eget telefonnummer og epostadresse.
Etter paragraf 2 i Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn, er 70 år den alminnelige aldersgrensen og den ansatte skal fratre rimelig raskt etter at denne er nådd.
- Men det man alltid glemmer er paragraf 3, sier professor Bjørgen.
Denne sier nemlig at tilsettingsmyndigheten kan bestemme at en tjenestemann skal kunne fortsette i tjenesten ut over aldersgrensen som gjelder for stillingen. Kriteriet er at han eller hun fortsatt fyller de krav stillingen forutsetter.
Mulighet, ingen rettighet
- Dermed er det opp til partene. Og det er jo lov å gi avslag. Vi snakker om en mulighet, ikke en rettighet, sier Bjørgen.
Bjørgen har alltid vært opptatt av å få frem at det for alle parter kan være fornuftig å la folk fortsette om de har lyst og anledning. Det finnes ingen lovfestet øvre aldersgrense på 70 år i arbeidslivet.
Avgjørelsen om hvem som får fortsette tas på fakultetsnivå, så fremt de det gjelder ikke er embetsmenn.
Seniorrådgiver Petter Wiig ved Personalavdelingen har ingen formening om omfanget ved NTNU.
- Flaskehalsen har ofte vært knapphet på rom, men man har altså ingen sterke, formelle krav her, sier Wiig.
Ulike ønsker
Det kan være så forskjellig hva folk søker om. Noen vil ha full pakke med kontor, telefon og epost. Andre er mest interessert i epost-tilknytning.
- Det er lett å forstå et avslag på søknad om kontor. Hva slags problemer som er knyttet til bare å skulle opprettholde en epost vet jeg ikke, men fakultetene kan vel ha sine grunner for å gi avslag, sier seniorkonsulenten.
Behov vs. tarv
UA har kontaktet instituttleder Leif Edward Ottesen Kennair og dekanus Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Kennair avslår å svare på spørsmål, og henviser til Dyrstad, som per epost svarer slik på UAs spørsmål:
- Hvordan begrunner fakultetet avslaget på Kolstads søknad om å beholde status som emeritus og epost ?
- Her et det foretatt en avveining mellom tjenestemannens behov og tjenestens tarv.
- Hvorfor lar det seg ikke gjøre å opprettholde en NTNU-epost for Kolstad?
- Retten til å benytte NTNUs e-post, eller retten til å knyttes opp til NTNUs nettverk, opphører ved avslutning av ansettelsesforholdet. Dette følger av NTNUs IT-reglement. Slik må det også være dersom vi som arbeidsgiver skal ivareta vårt ansvar knyttet til tilgangsrettigheter og oppfølginger til disse
Ikke mange saker
- Kolstad publiserer fortsatt, og NTNU/instituttet er vel tjent med det?
- Her må jeg henvise til svaret på det første spørsmålet: Det er foretatt en avveining av tjenestemannens behov mot tjenestens tarv.
- Kolstad tror at det er stridighetene med instituttet som ligger bak denne avgjørelsen. Er det slik?
- Nei, her er det foretatt en avveining mellom tjenestemannens behov og tjenestens tarv.
- Hvor vanlig er denne problemstillingen, at pensjonerte professorer vil fortsette å jobbe med NTNU-tilknytning også etter fylte 70 år?
- Nok en gang; det er en konkret avveining mellom tjenestemannens behov og tjenestens tarv som avgjør om pensjonerte professorer fortsetter å jobbe med NTNU-tilknytning etter fylt 70 år. Det er ikke mange saker i løpet av året som omhandler denne problemstillingen, sier Dyrstad.
