- For mange ungdommer tar utdanning som ikke gir jobb

Høyere utdanning må bli mer markedstilpasset. Det betyr at noen får mer – og andre får mindre, sier FrPs ferske medlem i Utdannings- og forskningskomitéen, Åshild Bruun-Gundersen.

- Målet er ikke at alle skal ta høyere utdanning, men at folk tar rett utdanning, sier Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen.
Publisert

Utdannings- og forskningskomiteens fraksjonsmedlem besøkte NTNU fredag, for å bli bedre kjent med institusjonen. Åshild Bruun-Gundersen, utdannet byggingeniør og med noen fag fra NTNU, har klare oppfatninger om hvilke veivalg norsk høyere utdanning står overfor i årene som kommmer. Det vil kunne bli noen tøffe valg, hvor man må være tydelig på at noen får mer, noen mindre, sier stortingsrepresentanten fra FrP.

Markedet må få styre mer

- Men først: Er høyere utdanning noe FrP ønsker å bruke veldig mye penger på?

- Hele utdanningssektoren handler om å skaffe ungdom muligheten til jobb. Så er vi mer opptatt av å bruke penger mer målrettet. Vi vil styrke de utdanningene som skaper jobber, sier Bruun-Gundersen.

Utdanningsløp med lav sannsynlighet for å gi unge jobb, er ikke noe FrP ønsker å satse på. Her må markedet får styre i større grad, mener Bruun-Gundersen. FrPs representant i komiteen viser her til næringslivets behov for folk med relevant og nyttig kompetanse.

FrP-fraksjonen i utdannings- og forskningskomitéen har som ambisjon å besøke samtlige av landets universiteter og høgskoler denne vinteren for å bli kjent med den enkelte institusjons egenart, herunder hvilke utdanningsløp som tilbys. Men enkelte ting synes allerede rimelig klart, mener Bruun-Gundersen.

Yrkesfag må oppvurderes

- Det vi ser, er at alt for mange ungdommer velger studier som ikke fører til noen jobb. Det vil de først finne ut en tid etter at de er ferdig utdannet. Det synes vi er leit, sier hun.

Bruun-Gundersen er, i likhet med sin partikollega i komiteen, Roy Steffensen, opptatt av at yrkesfag må oppvurderes. Flere er tjent med å velge yrkesfaglige studieretninger, heller enn å gå mer eller mindre ureflektert på høyere utdanningsløp.

I den sammenheng snakker hun varmt for NTNUs satsing på etter- og videreutdanning.

- Dette gleder jeg meg til å høre mer om. NTNU er god på dette feltet, det ser vi ikke minst innen ingeniørfag, hvor mange bedrifter nyter godt av tilbudet og har avtaler om å delta på slike program i regi av NTNU, sier Bruun-Gundersen, som selv er utdannet byggingeniør fra Universitetet i Agder.

Hun rakk å påbegynne en masterutdanning i samme område ved NTNU, før politikken tok henne, og det etter hvert ble en plass på Stortinget.

Livslang læring

Idealet om livslang læring er et godt ideal, mener hun.

- Samfunnet er i rask endring, og man må fylle på sin faglige kompetanse for å henge med. Derfor er det et viktig grep NTNU har tatt på dette feltet.

- Hvilke fag mener du NTNU og andre universiteter bør satse mer på?

- IKT er åpenbart en bransje hvor Norge behøver flere studieplasser innenfor. Regjeringa og FrP har bevilget midler til økning her i inneværende år, så får vi se om det bør videreføres og styrkes. Datasikkerhet er et sårbart område.

Men hvem skal få mindre?

- Hvilke fag er mindre nyttige? Snakker vi om «the usual suspects» - humaniora?

- Man kan ikke kalle noen fag unyttige, det mener jeg ikke, og kommer ikke til å si. Men det er noe med dimensjoneringen her, hvor store kullene skal være, som må være mer tilpasset markedets behov. Når vi vet at behovene øker på noen områder i årene som kommer, er det naturlig å vurdere å redusere på andre, igjen ut fra et ønske om at så mange som mulig skal få relevant jobb etter endt utdanning.

- Så når kaken ikke blir større, og noen får større stykker, hvem skal få mindre?

- Det er jo det vi må se nærmere på. Det handler ikke om hva jeg måtte mene, men om markedets behov.

Antiakademisk? Nei.

FrP-politikeren sier at hennes fraksjon ønsker å bruke inneværende stortingsperiode til å undersøke disse forholdene, og at man gjerne vil ha universitetene inn i prosessen for å kartlegge sektoren, og komme fram til gode svar på hva det bør satses mer og mindre på i årene som kommer.

- Fordommene som måtte eksistere om partiet ditt er at det er et, om ikke antiintellektuelt, så i hvert fall et antiakademisk parti?

 - Slik har jeg aldri tenkt. Jeg har tatt høyere utdanning, vurderte en stund forskerkarriere, og Fremskrittspartiet var et naturlig valg. Jeg er teknologi-optimist og mener FrP har en god politikk på forskning og høyere utdanning. Norge trenger flere forskere til å utvikle ny teknologi, flere ingeniører og fagfolk til å ta den i bruk. Men vi mener det er unødvendig å bruke offentlige penger på utdanninger som leder folk ut i ledighet, mens næringslivet skriker etter kompetanse på andre områder. Ungdom må alltid være sikre på at utdanningen de velger er relevant i jobbmarkedet, sier Åshild Bruun-Gundersen..