Rapport om Eikrem-saken:

Problematiserer bruken av begrepet «fosterfar»

Det er usikkert om de drepte afghanerne hadde egen fosterfar, slik det står skrevet i NTNU-rapport.

Skjermbilde fra faktagruppens sluttrapport etter undersøkelsen om arbeidsmiljø ved ISA, samt hva som skjedde i forbindelse med et instituttmøte i desember i fjor. I denne rapporten anvendes blant annet begrepet «fosterfar».
Publisert Sist oppdatert

I NTNUs sluttrapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) anvendes begrepet «fosterfar» i forbindelse med eventuell tilsynsordning av de afghanske tenåringene Nasratullah Hashimi og Reza Alizada, som ble drept av en jevnaldrende landsmann i september i fjor.

- Denne saken høres merkelig ut. Ingen av disse guttene bodde i fosterhjem, og da har de heller ikke hatt noen fosterfar, skriver professor Berit Berg ved ISA i en sms til Universitetsavisa.

- Kan ha vært verge

Hun antyder at det i så fall kan dreie seg om en verge eller såkalt husvert.

- Men jeg har ikke hørt at noen ved ISA hadde noen sånn rolle heller, skriver Berg.

Heller ikke HR-sjef Arne Kristian Hestnes kan bekrefte eller avkrefte bruken av dette begrepet.

- Jeg vet ikke mer enn det som står i rapporten, skriver Hestnes i en melding. Han har bedt den som førte rapporten i pennen om å sjekke underlagsdokumenter og intervjureferater.

Varslet etter rabaldermøte

Universitetsavisa omtalte lørdag en sluttrapport fra en faktaundersøkelse satt i verk ved ISA etter et varsel innlevert av førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved instituttet. Eikrem sendte inn varselet etter et instituttmøte hvor han ble omtalt i sterkt nedsettende ordelag. Eikrem var på det tidspunkt sykemeldt og deltok ikke på møtet. Han opplevde det som ble sagt der om ham som «særdeles belastende.»

Hestnes besluttet derfor å nedsette en gruppe med mandat til å foreta en faktakartlegging omkring varselet, gjennom å intervjue dekan, instituttleder, Eikrem, samt 2-3 av de øvrige, tilstedeværende ansatte. Konkret skulle gruppen ta rede på hva som hendte på instituttmøtet Eikrem varslet om. Utover dette var mandatet til gruppen at den snakket med dem de anså som nødvendige for at arbeidsgiver skulle kunne «vurdere varselet på korrekt måte,» samt «om mulig skissere tiltak for å løse konflikten.»

«Bestevenner og en fosterfar»

I sluttrapporten, som Universitetsavisa har fått innsyn i, anvendes blant annet begrepet «fosterfar.»

«Det er tale om nære relasjoner og bestevenner og en fosterfar til de som er drept i dobbeltdrapet i Trondheim den 17. september, så flere ansatte er opprørte over at Eikrem har benyttet ord som «naiv» og «hakkebakkeskogen» så tett koblet på mennesker i sorg og fortvilelse,» skriver faktagruppen i sin rapport.

Var elever på videregående

Universitetsavisa har søkt de drepte afghanernes daværende bistandsadvokat Erik Widerøe, men så langt ikke oppnådd kontakt.

Dersom de to drepte skulle ha hatt fosterfar måtte ha vært i fosterhjem: Det er imidlertid et åpent spørsmål om når det i så fall skulle ha skjedd.

Dette vet man i følge NRK om de to drepte:

Reza Alizada:

Var 17 år.

Hadde bodd i Norge i flere år.

Hadde oppholdstillatelse i Norge.

Var elev ved Heimdal videregående skole sør i Trondheim.

Nasratullah Hashimi:

Var 19 år.

Bodde lenge i asylmottak i Norge.

Hadde oppholdstillatelse i Norge.

Var bosatt i leiligheten som er drapsåsted.

Var elev ved Melhus videregående skole, i nabokommunen til Trondheim.

Øyvind Eikrem og Marit Reitan i intens diskusjon i minuttene etter oppvaskmøtet på ISA fredag formiddag.