Forslag til ny UH-lov vekker debatt

Dette er noen av forslagene til utvalget som har gjennomgått universitets- og høyskoleloven.

- Her er det mange spennende forslag som garantert vil skape debatt, sa minister for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim da han tok imot rapporten med den formelle tittelen NOU 2020:3 av lederen for utvalget som står bak, Helga Aune.

Debatten er alt i gang. Forslaget om å fjerne kjønnspoeng, samt krav om at styreleder skal være ekstern og at universitetene selv kan velge om de vil ha valgt eller ansatt rektor, har allerede satt sinnene i kok.

Når det gjelder forslaget om å ta bort egne opptakspoeng for dem som tilhører kjønn som er underrepresentert på gjeldende studium, har Norsk studentunion tatt klar avstand. Også Arbeiderpartiet går imot. Den som har gått hardest ut mot forslaget er Oslomets rektor Curt Rice, som stempler det som «skandaløst dårlig» på sin twitterkonto, mens NTNUs rektor stiller seg avventende skeptisk.

I dag får kvinner ekstra poeng ved opptak til flere ingeniørstudier ved NTNU, mens universitetene i Oslo og Bergen gir kjønnspoeng til menn som vil studere psykologi.

Usikre på likestillingseffekt

Utvalget, ledet av Helga Aune, begrunner forslaget med at de er usikre på om tilleggspoeng basert på kjønn er et tiltak som faktisk er egnet til å fremme likestilling.

– Det kan også stilles spørsmål ved om tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn er i overensstemmelse med forholdsmessighetsvilkåret i likestillings- og diskrimineringsloven. Å ikke komme inn på et studium til tross for at man er best kvalifisert, er inngripende, heter det i forslaget.

Norsk studentorganisasjon mener på sin side at kjønnspoeng er viktig for å sikre bedre balanse på de ulike studieretningene.

– Det kan ikke være slik at et så viktig verktøy skal fjernes fordi man tror det muligens kan være i strid med loven, det må man da vite. Hvis kjønnspoeng fjernes, er det viktig at det opprettes en annen måte å bidra til jevnere kjønnsbalanse der det er stor skjevhet, sier nestleder Felipe F. Garcia til NTB.

Aps Nina Sandberg går enda lenger.

– Vi vil ha mer bruk av kjønnspoeng på studier der kjønnsbalansen er svært skjev, sier hun og lover kamp i Stortinget om saken.

- Løsning på problem som ikke fins

Når det gjelder forslaget om tvungen ekstern styreleder, karakteriserer UiO-rektor forslaget som en «løsning på et ikke-eksisterende problem.» På sin fb-profil skriver han:

«Valgt eller tilsatt rektor ved universitetene har vært ett betent spørsmål i mange år. Den nye UH-loven lar den ballen ligge, men vil til gjengjeld lovfeste ekstern styreleder. Dette er løsningen på ett ikke-eksistrende problem, og vil gitt dagens forskningspolitiske klima svekke vår samfunnskritiske og samfunnsbærende rolle, og øke trykket på umiddelbar nytte. Jeg håper statsråden umiddelbart tydeliggjør at institusjonene selv fortsatt skal få bestemme styringsform, og gjennom det sørger for at vi rolig kan debattere resten av den nye UH-loven.»

Du finner NOU 2020:3 her

Leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind mener at institusjonene selv må bestemme hvorvidt det skal være ekstern styreleder.

– Det er veldig positivt med fokus på den akademiske friheten. Det styrkes gjennom at man tydelig sier at institusjonene har ansvar for at de ansatte kan utøve sin akademiske frihet, sier hun til Forskerforum. og fortsetter:

​– Men så kommer vi til den veldig store bekymringen. Og det er jo selvfølgelig styringsmodellen og forslaget med ekstern styreleder som fast ordning både for ansatt og valgt rektor. Det er sterkt bekymringsfullt, og det må parkeres så fort som mulig. Institusjonene må få bestemme selv. Hvis man innfører en sånn ordning for den valgte delen, så er jo det en endring som vil undergrave hele modellen. Det vil vi oppfordre til å skrote.

– Mer brukervennlig

Utvalget foreslår også krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver, å fjerne blind sensur og en ny, valgfri karakterskala bestående av «utmerket, bestått eller ikke bestått».

Videre mener de at skolene selv bør kunne velge om de vil ha valgt eller ansatt rektor, og at styrelederen skal være ekstern.

Ifølge utvalgslederen vil de nye forslagene gi en mer brukervennlig universitets- og høyskolelov. I forslaget er temaer som bærekraft, akademisk frihet og styrking av studentenes rettssikkerhet, samt institusjonenes autonomi og organisering, viet stor oppmerksomhet.

– Vi foreslår blant annet endringer i ledelsesmodellen for statlige institusjoner for å tydeliggjøre oppgaver og ansvar, sier Aune i en pressemelding.

Asheim: – Vil skape debatt

Asheim mener at utvalget har kommet med mange spennende forslag som garantert vil skape debatt.

– Mitt tydelige mål er at loven skal bli enklere å forstå. Så skal jeg senere komme mer inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny, alternativ karakterskala. Men først skal alt ut på høring, sier statsråden.

Dagens universitets- og høyskolelov ble vedtatt i 2005, men mange av bestemmelsene i loven er langt eldre.