Nordland motsetter seg salg av lokalene til campus Nesna

Bygningsmassen på Nesna må fortsatt brukes til utdanningsformål, mener SVs Marius Meisfjord Jøsevold. Også Senterpartiet setter foten ned for bruksendring og salg.

Lokalene på Nesna er skreddersydd for utdanningsformål og må brukes som dette i framtida også, hevder SV-politiker Marius Meisfjord Jøsevold.
Publisert Sist oppdatert

Dagens fylkestingsmøte i Nordland vedtok enstemmig SVs uttalelse, hvor det blant annet står:

« Ut fra utdanningspolitiske, kulturhistoriske og samfunnsmessige perspektiv, vil Nordland fylkeskommune sterkt fraråde å gjennomføre bruksendring/salg av Campus Nesna uten at disse perspektivene er utredet og vurdert, både på nasjonalt og regionalt nivå

Statsbygg skal nå finne en ny statlig leietaker som skal overta de lokalene som i dag er campus Nesna. Alternativt vil de starte en prosess for salg av bygnings- og eiendomsmassen.

- Salg vil hindre omkamp

Nord universitet hadde opprinnelig en leieavtale fram til utgangen av 2029. I et brev til Statsbygg i desember sa de opp leieforholdet med virkning fra 1. august 2022. Bakgrunnen er at universitetet har vedtatt å legge ned studiestedet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet behandlet saken og støtter oppsigelsen av leieforholdet. Derfor skal nå Statsbygg finne en ny statlig bruker, alternativt vurdere salg når campus Nesna opphører.

- Jeg er alvorlig bekymret for at det som nå skjer, er et skjult forsøk på å unngå at nedleggingsvedtaket blir omgjort etter valget 2021. De rødgrønne partiene har vært tydelige på at de vil vurdere vedtaket på nytt hvis de kommer i regjering. Er bygningsmassen solgt, er det bom for ei slik omgjøring, sier Jøsevold til Universitetsavisa.

SV-politikerne anslår at lokalene til tidligere Høgskolen i Nesna er verdt anslagsvis 300 millioner kroner. Bygningsmassen har spesialrom for naturfag, kroppsøving, kunst- og håndverk, drama og musikk.

- Det er utdanningsformål bygget er skapt for. Ingen tyder på at statlige aktører står i kø for å overta lokalene. Da kan det bli private aktører, men i den situasjonen Nesna og Helgeland er i nå, er det ingen som vil betale det bygget faktisk er verdt. I et samfunnsmessig perspektiv er dette fryktelig dårlig bruk av offentlige midler, mener han.

LES OGSÅ: Nord-styret vedtok nedlegging av tre studiesteder

LES OGSÅ: Eit skinnhellig krav frå rektorane om autonomi

Senterpartiet vil ha stopp i to år

Senterpartiet vil heller ikke la Statsbygg selge lokalene til Nord universitet på Nesna. På Stortinget onsdag fremmet partiet et forslag om å stoppe potensiell avhending av bygningsmassen i minst to år, forteller Siv Mossleth som er stortingsrepresentant for Nordland. I forslaget heter det blant annet:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at spørsmål om leieforhold med konkurrerende bruk og potensiell avhending av Nord universitets lokaler på Nesna stilles i bero i en toårsperiode for å gi tid til å fullføre det pågående omstillingsarbeidet.»

Senterpartiet viser til at det er en dialog på gang mellom regjeringa og lokale og regionale aktører om ny bruk av lokalene.

Vil ha juridisk vurdering

Statsbygg skriver på sin hjemmeside at de opprinnelige skolebygningene ble reist i 1921, inspirert av engelske kostskoler med fire stilmessig beslektede bygninger omkring et tun.  I 1924 overtok staten Nesna lærerskole. Etter en brann i en av bygningene ble et nytt vinkelbygg oppført i 1960. I 2006 ble et nytt sentralbygg oppført for å dekke behovet for fellesfunksjoner som kantine og bibliotek, auditorium og seminar- og møterom.

Jøsevold har lest brevet fra Statsbygg til departementet med interesse. Han viser til at de problematiserer Nord universitets ønske om å si opp leieavtalen på Nesna og peker på at en oppsigelse skal komme fra storting eller regjering, det er uklart om det er tilfelle her. Videre at Statsbygg er usikre på om Nord universitet har kompetanse eller fullmakt til å si opp avtalen og om Stortinget har fattet vedtak om nedlegging av campus Nesna. Jøsevold viser også til at Statsbygg i brevet peker på at strukturreformen handlet om nedlegging og sammenslåing av institusjoner og ikke nedlegging av studiesteder.

Departementet ga imidlertid klarsignal for at Nord universitet skal slippe å betale husleie sju år før avtalen egentlig utløper.

Folkeaksjonen for høyere utdanning har nå tatt kontakt med en advokat for å få ei juridisk vurdering av denne beslutninga og lovligheten av den.

Færre universitet og flere høyskoler?

Nesnaværingen Jøsevold er vararepresentant for SV på Stortinget og stilte nylig følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim:

« Vil lokalene til tidligere Høgskolen i Nesna kunne benyttes av andre aktører i UH-sektoren, eller i annen offentlig regi, til utdanning, forskning og næring under Statsbygg og departementets fortsatte eierskap?»

Asheim besvarte spørsmålet 21. februar og sa da følgende:

« Nord universitets beslutning om avvikling av aktiviteten på Nesna er ikke til hinder for at andre aktører kan inngå avtaler med Statsbygg, eller kjøpe bygg- og eiendomsmassen, og utvikle et senter for kunnskap og innovasjon

- Selv et senter for kunnskap og innovasjon er avhengig av at det er en statlig utdanningsaktør inn i bildet. Hvis Nord ikke vil, er Universitetet i Tromsø et naturlig alternativ. Forhåpentligvis oppstår Høgskolen i Nesna av asken igjen, men det er mye arbeid som gjenstår før vi kommer dit, sier Jøsevold.

Han har bitt seg merke i Gunnar Bovims uttalelser til Khrono i dag. Den tidligere rektoren ved NTNU sier at etter hans syn er det er for mange universiteter i Norge.

- Da må konsekvensen bli færre universiteter og flere høyskoler igjen. Det høyskolesystemet som har tjent det norske samfunnet godt i hundre år, er i ferd med å bli ødelagt ved å iverksette en reform som antakeligvis ikke tjener distriktene godt, argumenterer han.

LES OGSÅ: Statsråden kan omgjøre et styrevedtak

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Som konfekt

Stemninga på Nesna er dyster, forteller han, selv om kampviljen fortsatt er til stede. Det er en opplevelse av at innbyggerne taper slag etter slag. At lærerutdanninga ved Nord universitet nå må si opp folk, gjør at de frykter at oppsigelsene vil komme på Nesna.

Nesna kommune har hatt et møte med statlige myndigheter uten at Marius Meisfjord Jøsevold fikk inntrykk av at det kom noen lovnader derfra.

- Gode ønsker er en konfekt som ikke er særlig attraktiv for Nesna. Vi trenger noe som er mer håndfast, sier han.

LES OGSÅ: Lærerutdanninga må si opp mange ansatte