«Tyskervits»-saken:

Vil at UiB tydelig sier at det er greit å vitse om tyskere

- Nå må Universitetet i Bergen ta stilling til om det er innenfor eller utenfor å spøke om tyskere på forelesning. Svaret burde være innlysende, sier hovedtillitsvalgt Steinar Vagstad i Forskerforbundet ved UiB.
- Det er trist at UiB blir hengt ut som idioter i denne saken, men det er ikke Larsens feil. Vi har virkelig prøvd å varsle internt og rydde opp uten å gå til media med saken.sier hovedtillitsvalgt Steinar Vagstad. 
        
            (Foto: Ingvild Fostevoll Melien/på Høyden)

- Det er trist at UiB blir hengt ut som idioter i denne saken, men det er ikke Larsens feil. Vi har virkelig prøvd å varsle internt og rydde opp uten å gå til media med saken.sier hovedtillitsvalgt Steinar Vagstad.  Foto: Ingvild Fostevoll Melien/på Høyden

Forskerforbundet mener «tyskervits»-saken på ingen måte er over, selv om den tyske studenten nå har fått erstatning fra UiB. I helga ble studenten intervjuet i BA. Der fortalte studenten hvordan vedkommende har opplevd professor Svein Larsens forelesning, der han vitset om tyskere.

Alternativ varslingshistorie

Studenten får erstatning, ikke på grunn av tyskervitsen, men på grunn av mediekjøret etter å ha brukt varslingssystemet ved universitetet. 

- Det virker som at studentene har fått erstatning fordi saken har kommet ut, og det blir påstått at identiteten er offentliggjort. Det er et veldig rart argument. Meg bekjent er studentens identitet ikke offentliggjort. De som var til stede på forelesninga, kjenner jo selvfølgelig til episoden. Forelesninger er offentlige og kan ikke unntas offentlighet, og studentens navn har ikke kommet ut. Jeg kunne tenke meg å vite nøyaktig hva UiB mener de har erstatningsansvar for, sier Vagstad.

Det var Khrono som først skrev om saken.

LES OGSÅ: Studentens versjon: Følte seg nedverdiget av foreleser

LES OGSÅ: Helge Holden: At «tyskervitsen» ble en sak, er problematisk på mange måter.

Vagstad hevder det går an å fortelle ei alternativ varslingshistorie til den som ble kjent i juli. I fjor varslet han toppledelsen ved UiB om kritikkverdige forhold ved Psykologisk fakultet på vegne av foreleser Larsen; det at foreleseren hadde fått forbud mot å vitse om tyskere på forelesningene.

- Ingenting skjedde. Arbeidstilsynet gjør det klart at hvis du ikke blir hørt internt når du varsler og forholdet ikke blir rettet opp, så er det fullt innenfor å varsle eksternt, for eksempel i media. Studentens ønske om å bli skjermet mot offentlighet kan ikke overstyre Larsens rett til å varsle om kritikkverdige forhold, sier han.

Vagstad understreker at han har forståelse for at hele saken har vært ubehagelig for studenten, men også for foreleseren.

- Universitetets surrete behandling har belastet begge, slår han fast.

Blir tema under rektorvalget

Fagforeningsmannen sier de ikke har planer om å be om erstatning for Svein Larsen. Han oppfatter det slik at studenten har fått erstatning for økonomiske tap, mens Larsen ikke har påstått at han har lidd noe økonomisk tap. Hvis man derimot snakker om erstatning for tort og svie, ville det være minst like naturlig å yte erstatning til Larsen, ifølge Vagstad.

- Det er absolutt det samme for Larsen, han har heller ikke hatt noe greit år. Han kan velge å be om erstatning, han også, men det er ikke noe vi i Forskerforbundet vil forfølge, sier han.

Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen har ligget lavt nettopp fordi de har oppfattet at medieoppmerksomhet var et problem for studenten. Når studentene nå selv har gått ut i media, oppfatter de det som et klarsignal til å gjøre det samme. Da er det det prinsipielle som er av interesse for dem.

- Det må gå an å avkreve et svar fra universitetsledelsen: Var Svein Larsens uttalelser innenfor hva en foreleser kan gjøre? Her bør vi få et krystallklart svar, og svaret er for meg innlysende: Larsen hadde helt til i sommer forbud fra arbeidsgiver mot å vitse om tyskere på forelesninger, han har fått et ullent svar fra fakultetet om at de har gått bort fra det, men de har ennå ikke sagt at det er er innenfor, sier Steinar Vagstad.

Om ikke lenge står et rektorvalg for tur ved universitetet. Kandidatene vil heller ikke slippe unna denne saken, varsler Vagstad.

- Jeg kunne tenke meg å gi dem denne saken som et case og be om svar fra dem på om uttalelsene er innenfor eller utenfor. Det er noe alle som foreleser vil ønske å få svar på og som kan påvirke hvem vi stemmer på, sier han.

UiB-rektor opptatt av læringsmiljø

Universitetsavisa har spurt rektor Dag Rune Olsen om han vil svare på om uttalelsene er innenfor eller utenfor. Han skriver:

«Selv om loven forbyr ytringer som har som virkning å være krenkende, nedverdigende eller ydmykende, så vil jeg tro at grunnlovens bestemmelse om rett til fri ytring har forrang i denne saken og at en tyskervits dermed er innenfor lovens rammer. Det jeg er opptatt av som rektor er snarere hva som skaper et godt læringsmiljø og det må studentene nødvendigvis få være med på å definere», svarer rektoren i ei tekstmelding.

Dag Rune Olsen er rektor ved Universitetet i Bergen.  
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Dag Rune Olsen er rektor ved Universitetet i Bergen.   Foto: Helene Mariussen

 

- Stilart å fleipe og fornærme

Vagstad har undervist fast siden 1997. Han har selv hatt erfaring med forelesere som har hatt en fleipete tone.

- Selvfølgelig. Jeg vet ikke hvordan det er i Trondheim, men i Bergen er det nærmest en stilart. Det går fortsatt gjetord om retorikkprofessor Georg Johannesen. Han fornærmet folk på løpende bånd. Livet er brutalt på mange måter. Hvis man lar seg krenke av slikt som spontant glipper ut av ei forelesning, og som er vennlig ment, da vil man slite når man kommer utenfor universitetet, advarer han.

Har du selv sagt noe under ei forelesning som du tenker kunne blitt en «tyskervits»-sak?

- Mange ganger, og jeg har sagt atskillig verre ting. Det å forelese dreier seg langt på vei om å fange studentens oppmerksomhet og holde på den. Vitser, overdrivelser, karikaturer og milde provokasjoner fungerer ofte godt til dette.

- Kan du gi et eksempel på hva du har sagt som var drøyt?

- Nei, helst ikke, ler han.

- Autoritære tendenser

Vagstad er ikke så sikker på om dagens unge er mer følsomme og lettkrenkede enn tidligere.

- Kanskje er det heller ei dreining i hvordan universitetet oppfører seg. De virker å ha blitt mer servile overfor det de tror er studentenes interesser. I tillegg er det et eksempel på at et universitet driver og straffer folk uten lov og dom ut fra egne amatørmessige tolkninger av hva de tror loven sier. De fleste av våre ledere oppfører seg flott, men det er mer autoritære tendenser enn hva det har pleid å være på ledelsessiden, hevder han.

- NTNU har Eikrem-sak og Steinnes-sak, UiB har «tyskervits»-sak: Ser du noen sammenheng mellom disse sakene?

- Det virker som at hangen til å utmåle straff uten lov og dom, men basert på hva ledelsen føler, øker. Mer autoritær ledelse, rett og slett, svarer han.

Videre påpeker Vagstad at hvis toppledelsen og fakultetet virkelig trodde på at Larsen hadde forbrutt seg mot en eller annen lov, så kunne de jo ha anmeldt ham til politiet og sett hva de kom fram til.

- Det er trist at UiB blir hengt ut som idioter i denne saken, men det er ikke Larsens feil. Vi har virkelig prøvd å varsle internt og rydde opp uten å gå til media med saken.

LES OGSÅ: Ytringsfrihet - hvor går grensen?

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Kjempeviktig sak

- Stakkars han professoren i Bergen, utbryter professor Roger Hagen når UA kontakter ham. 

Hagen jobber ved Institutt for psykologi ved NTNU. Vi vil høre om det er slik det blir hevdet, at unge er mer nærtagende enn før og lettere lar seg krenke. Kanskje litt mer hårsåre, kanskje ikke. Hagen vil først og fremst snakke om ytringsfrihet.

Roger Hagen er professor i psykologi ved NTNU. 
        
            (Foto: NTNU)

Roger Hagen er professor i psykologi ved NTNU.  Foto: NTNU

 

- Krenkelseskulturen er for meg en amerikansk oppfinnelse og det har vært slik i de 5-10 siste årene. Ytringsfriheten må gå foran. Det farlige med å bruke humor er at den er subjektiv. Det som får en til å le, krenker en annen. Vi kan ikke begynne å sette karakter på humor, at det er bra sagt og det er dårlig sagt, sier han.

Hagens holdning er at man ikke skal snakke nedsettende, komme med rasistiske ytringer eller såre folk med vilje, men man kan heller ikke strø sukker på ting. Ytringsfriheten må telle mest. Han forklarer slike saker som i Bergen med at universitetene i større grad er blitt markedstilpasset og tar etter autoritære lederstiler.

Hagen bruker et ord som kjempeviktig om saken i Bergen da den går langt i å styre hva ansatte kan si eller ikke.  Intensjonen bak et universitetet er nettopp å forsvare ytringer, og si ting som kan provosere, mener han.



Det jeg er opptatt av som rektor er snarere hva som skaper et godt læringsmiljø og det må studentene nødvendigvis få være med på å definere.

Dag Rune Olsen, rektor, Universitetet i Bergen
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Norge til topps i forskning på klimaendringer

Norge er det landet i verden som forsker mest på klimaendringer justert for landets størrelse viser analyse fra Nifu. - Vi produserer tre ganger så mye som landets størrelse skulle tilsi.

Han er Ålesunds beste underviser

Mark Pasquine er tildelt «Studentenes studiekvalitetspris» ved NTNU i Ålesund.

Gjesteskribenten:

Hvem «eier» egentlig døden?

Et merkelig spørsmål vil kanskje noen hevde. Likefullt har dette spørsmålet dukket opp hos meg flere ganger dette siste året, hvor jeg som gjesteskribent for UA har delt ulike refleksjoner knyttet til min mors død for snart et år siden.

18 nye tilfeller av korona ved NHH

De siste to døgnene har 18 studenter ved Norges Handelshøgskole i Bergen fått bekreftet koronasmitte.