FUS skjærer bort språkkursene fra teknologistudiet. - Forslagene vil føre til mindre frihet totalt, men det er ikke vi som har stilt disse kravene, sier Mads Nygård i FUS.
- Vi har større tilbud enn før, sier Mads Nygård, dekan for siv.ing-utdanningen, om omleggingen av de ikke-teknologiske P- og K-emnene.Frida H. Gullestad
Som UA har skrevet tidligere vil FUS kutte vekk nybegynnerkursene i språk, som teknologistudentene tidligere kunne ta som ”perspektivemne”. På den foreløpige listen for neste år står det kun ett språkfag igjen: Ingeniørmessig kommunikasjon på engelsk.
Vekk er de populære språkkursene i spansk, fransk, tysk, italiensk, japansk og rumensk, på to nivå. Bare dette semesteret har Institutt for moderne fremmedspråk 602 Gløshaugen-studenter på disse kursene.
- Vi er inne i en prosess sammen med tilbyderfakultetene, sier Mads Nygård. Han er dekan for siv.ing-utdanningen og leder for FUS (Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen).
FUS diskuterer nå hvilke fag som vil stå på neste års foreløpige liste av ikke-teknologiske "komplementære" emner. Denne bestemmes 15. desember. Frem til sommeren skal FUS finne det endelige og riktige settet med emner.
Vekk med ”lette språkfag”
- Det kan være at noen av de gamle lette språkfagene forsvinner, sier Nygård, og nevner spesifikt fransk og tysk på nivå 1, som han mener mange allerede har hatt på videregående. Han er imidlertid åpen for språkfag som er mer avanserte i nivå, med læringsmål som er relevante for siv.ing-studiet. HF-fakultetet har ifølge Nygård sagt seg villig til å prøve å designe flere mer tilpassede avanserte emner.
- Vi har fått tilbakemelding fra studentene om at noen av de gamle perspektivemnene var for lette, at det liknet for mye på videregående, og at de ikke skjønte hvilken relevans emnene hadde, sier Nygård.
Mindre frihet
FUS vil nå tilpasse de tre ikke-teknologiske komponentene (P-emne, K1 og K2) til kvalifikasjonsrammeverket, som krever definerte læringsmål for hvert fag.
- Vi må sette krav. Disse emnene skal hjelpe til at læringsmålene for siv.ing-utdanningen oppfylles. Dette vil føre til mindre frihet totalt. Men det er ikke bare vi som har stilt kravene om læringsmål og sammenheng, her er det KD (Kunnskapsdepartementet) som har tatt initiativet, sier Nygård.
Krav: Masternivå
Flere har reagert på FUS’ beslutning, og mener språkkursene hører hjemme som perspektivemner for siv.ing-ene, ved et universitet som trakter etter internasjonalisering og flerfaglighet. Språkkurs på nybegynnernivå kan gi nyttig og relevant kunnskap til teknologistudenter som skal på utveksling eller jobbe i utlandet, mener mange. Nygård er ikke helt enig:
- Vi kan ikke ta inn spansk, fransk og tysk 1 ”en bloc”, det blir galt, sier Nygård.
Endrer siv.ing-pakken
- Det har vært en veldig variasjon på de gamle perspektivemnene, de har hatt svært forskjellig nivå, omfang og innretning, og noen har vært for lette å ta. Derfor har vi måttet se på dette på nytt, sier Nygård.
Dermed blir det flere omrokkeringer og innstramminger i de ikke-teknologiske fagene. Siv.ing-utdanningen har i flere år hatt Teknologiledelse som obligatorisk emne i 4./5. semester. Dette får nå navnet “Perspektivemne”. Det gamle perspektivemnet var i praksis det samme som det nye K-emne 1, eller komplementæremnet i 7. semester, men nå med noe innskjerpet innhold.
- Det er nok uheldig at det gis inntrykk av at Teknologiledelse nå er vårt ene "Perspektivemne". Egentlig har vi et større tilbud enn før av perspektivaktige emner. Vi har lenge hatt to/tre, nå har vi 3/4, og vi ser disse som en emnestreng som starter med Teknologiledelse, sier Nygård.
Ifølge Nygård får studentene nå flere valg i 7. og 9. semester, med to ”K-emner”. I hvert av disse kan studentene velge emner fra en sekk på åtte tema (se faktaboks). Listen over fag innenfor temaene er ennå ikke klar.
- De nye K-emnene må som alle emner i 7.-10. semester ha et nivå som tilsvarer masternivå, sier Nygård.
Hvordan dette skal la seg gjøre for basiskurs i språk, er ennå uavklart.
Kan søke om fritak
Studenter som synes japansk, kinesisk eller tysk høres interessant ut, må heretter søke fakultetet sitt om dispensasjon, med begrunnelse for hvorfor de ønsker å ta kurset:
- Både FUS og fakultetene ønsker bedre kontroll, sier Nygård.
Studentene kan altså få fritak - og både jobb og studier i utlandet anses som gode fritaksgrunner.
- Det er 600 studenter fra Gløs som hvert år tar språkkurs som perspektivemne. Vil ikke dette medføre et stort byråkrati?
- Jeg tror ikke 600 vil ha behov for å søke dispensasjon, sier Nygård, som mener dette er en ”praktisk detalj” som FUS kan diskutere med HF.
- Vil ikke dette gjøre logistikken rundt språkkursene vanskelig for instituttet som skal tilby dem?
- Alle disse praktiske ordningene er ikke på plass ennå. Vi er ikke ferdig med å definere sekken av emner, vi holder på å diskutere. Det jeg prøver å si er at perspektivemnene skal ha en meningsfull betydning i studiene. Det skal ikke være lette emner som er koselig og billig å ta, sier Nygård.