Fersk rapport fra Nokut

Studenter i praksis: - Lotteri og flaks

Studentene omtaler praksisutplasseringer som «tilfeldig, lotteri, flaks og hell.» Likevel ønsker de seg mer.
Får forsøke seg som lærere: Å prøve seg ut i praksis har stor egenverdi, selv om tilretteleggingen kunne vært bedre, skriver Nokut i sin rapport. (arkivfoto). 
        
            (Foto: Samfoto)

Får forsøke seg som lærere: Å prøve seg ut i praksis har stor egenverdi, selv om tilretteleggingen kunne vært bedre, skriver Nokut i sin rapport. (arkivfoto).  Foto: Samfoto

Studentene har lenge jobbet for mer og bedre praksis i høyere utdanning. Hvordan opplever dagens universitets- og høgskolestudenter praksistilbudet de får?

Dette spørsmålet forsøker Nokut å besvare i rapporten «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning – Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016». Rapporten presenteres tirsdag på et frokostseminar i Oslo i regi av Nokut.

Følg frokostdebatten her

Rapporten er en analyse av fritekstsvarene fra Studiebarometeret og viser frem noen opplevelser fra dem som bokstavelig talt kjenner utfordringene på kroppen, nemlig studentene selv.

Uthuling av gratisprinsippet

Rapporten lister opp en rad forklaringer studentene gir på motforestillingene mot praksis. En viktig grunn er hva mange opplever som en uthuling av gratisprinsippet. Norske universiteter og statlige høgskoler har ikke lov til å ta skolepenger, men obligatoriske krav til praksis oppleves som en form for snikbetaling, siden det gjerne følger med kostnader til reise og bolig med det. For studenter som sliter økonomisk representerer dette en tilleggsbelastning.

En annen belastning ligger i at mange virksomheter krever at praksisperioden legges til sommerferien, noe som medfører en forlengelse av skoleåret. Mange studenter må også finne praksisplass på egenhånd.

Det oppleves å være lite fokus på den reelle arbeidshverdagen, og det er et savn at man ikke får prøvd seg på det man ikke har mulighet for å lære på skolen.

Lektorstudentene melder om at de må følge undervisningen ved lærestedet parallelt med praksis. De rapporterer også at de ikke får studiepoeng for praksis, noe heller ikke de øvrige lærerutdanningsstudentene får. Flere kommenterer at erfaringer fra praksis ikke brukes i undervisningen, og dette oppleves som et savn.

Både best og verst

Praksis omtales ofte med betegnelser som tilfeldig, lotteri, flaks og hell. Én student kan oppleve praksis som «noe av det beste ...», mens for en annen er praksis «noe av det verste ...»

- Det erfaringsmangfoldet som ligger i beskrivelsene av bredden og ulikhetene i studentenes erfaringer i praksis, berettiger spørsmål om oppnådd læringsutbytte, noe mange studenter er opptatt av både for seg selv og studentgruppen som helhet. Det reiser videre spørsmål om kvalitet i praksis og kvalitetskontroll, skriver rapportforfatter Turid Hegerstrøm i sammendraget.

Ønsker likevel mer praksis

Det er et paradoks at mange studenter likevel både lærer, trives og ønsker seg mer praksis. De gode erfaringene presenteres imidlertid med flere forbehold.

For studentene er praksis nok i seg selv. Det er den de lærer av og trives med. De ønsker ikke flere besværligheter i form av arbeidskrav, økonomiske belastninger, tilfeldigheter mm. De trosser besværlighetene forbundet med praksis for å oppnå gleden ved praksis, sqtår det å lese i rapporten.

Praksis i høyere utdanning
  • Av de 10 600 studentene som i Studiebarometeret 2016 oppga at de hadde praksis som en del av studiet sitt, valgte 2034 studenter fra 30 utdanningstyper å ytre seg gjennom fritekstfeltet spesielt for temaet om praksis i utdanningen.
  • Det er disse som utgjør materialet i Nokuts rapport «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning – Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016».
  • Materialet gir mulighet for å trekke ut felles erfaringer uavhengig av utdanning, institusjon, tid, sted og læringsmål for praksis, finne fellestrekk og karakteristika på tvers av utdanningene og si noe om praksis som system.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.