Fersk rapport fra Nokut
Studenter i praksis: - Lotteri og flaks
Studentene omtaler praksisutplasseringer som «tilfeldig, lotteri, flaks og hell.» Likevel ønsker de seg mer.
Får forsøke seg som lærere: Å prøve seg ut i praksis har stor egenverdi, selv om tilretteleggingen kunne vært bedre, skriver Nokut i sin rapport. (arkivfoto).
Samfoto
Studentene har lenge jobbet for mer og bedre praksis i høyere utdanning. Hvordan opplever dagens universitets- og høgskolestudenter praksistilbudet de får?
Dette spørsmålet forsøker Nokut å besvare i rapporten «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning – Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016». Rapporten presenteres tirsdag på et frokostseminar i Oslo i regi av Nokut.
Følg frokostdebatten her
Rapporten er en analyse av fritekstsvarene fra Studiebarometeret og viser frem noen opplevelser fra dem som bokstavelig talt kjenner utfordringene på kroppen, nemlig studentene selv.
Uthuling av gratisprinsippet
Rapporten lister opp en rad forklaringer studentene gir på motforestillingene mot praksis. En viktig grunn er hva mange opplever som en uthuling av gratisprinsippet. Norske universiteter og statlige høgskoler har ikke lov til å ta skolepenger, men obligatoriske krav til praksis oppleves som en form for snikbetaling, siden det gjerne følger med kostnader til reise og bolig med det. For studenter som sliter økonomisk representerer dette en tilleggsbelastning.
En annen belastning ligger i at mange virksomheter krever at praksisperioden legges til sommerferien, noe som medfører en forlengelse av skoleåret. Mange studenter må også finne praksisplass på egenhånd.
Det oppleves å være lite fokus på den reelle arbeidshverdagen, og det er et savn at man ikke får prøvd seg på det man ikke har mulighet for å lære på skolen.
Lektorstudentene melder om at de må følge undervisningen ved lærestedet parallelt med praksis. De rapporterer også at de ikke får studiepoeng for praksis, noe heller ikke de øvrige lærerutdanningsstudentene får. Flere kommenterer at erfaringer fra praksis ikke brukes i undervisningen, og dette oppleves som et savn.
Både best og verst
Praksis omtales ofte med betegnelser som tilfeldig, lotteri, flaks og hell. Én student kan oppleve praksis som «noe av det beste ...», mens for en annen er praksis «noe av det verste ...»
- Det erfaringsmangfoldet som ligger i beskrivelsene av bredden og ulikhetene i studentenes erfaringer i praksis, berettiger spørsmål om oppnådd læringsutbytte, noe mange studenter er opptatt av både for seg selv og studentgruppen som helhet. Det reiser videre spørsmål om kvalitet i praksis og kvalitetskontroll, skriver rapportforfatter Turid Hegerstrøm i sammendraget.
Ønsker likevel mer praksis
Det er et paradoks at mange studenter likevel både lærer, trives og ønsker seg mer praksis. De gode erfaringene presenteres imidlertid med flere forbehold.
For studentene er praksis nok i seg selv. Det er den de lærer av og trives med. De ønsker ikke flere besværligheter i form av arbeidskrav, økonomiske belastninger, tilfeldigheter mm. De trosser besværlighetene forbundet med praksis for å oppnå gleden ved praksis, sqtår det å lese i rapporten.
