Kraftig nedgang i strykprosent i vår

Tall fra DBH viser at strykprosenten ved NTNU ramlet med en tredjedel våren 2020 sammenlignet med 2019.
Nye tall viser en betydelig lavere strykprosent under vårens eksamener enn tidligere.  
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Nye tall viser en betydelig lavere strykprosent under vårens eksamener enn tidligere.   Foto: Solveig Mikkelsen

(Saken er oppdatert med svar fra prorektor for utdanning, Marit Reitan)

Det er Forskerforum som har hentet ut tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). De viser at strykprosenten på landsbasis gikk ned fra 7 prosent i fjor vår til 5,4 prosent denne våren.

Avisen skriver at dette er den laveste strykprosenten som er registrert hos DBH siden oppstarten av registreringer i 1989, og også den største nedgangen fra et år til et annet.

DBH-tallene viser at strykprosenten ved NTNU har gått ned fra 6,55 prosent i fjor vår til 4,21 prosent dette vårsemesteret, en nedgang på omtrent enn tredjedel eller 2,34 prosentpoeng.

- Vi observerer at strykprosenten har gått ned, men vi analyserer normalt ikke strykprosent på institusjonsnivå. Disse analysene gjøres på studieprogramnivå, så det er ikke mulig for oss å trekke noen overordnede konklusjoner basert på årets tall, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.

LES OGSÅ: - Tradisjonell eksamen måler kunnskap best

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Vanskelig å sammenligne

Reitan ønsker ikke å spekulere i hva som er årsaken til den lavere strykprosenten, og sier det er vanskelig å sammenligne årets eksamen med tidligere års eksamener ettersom en rekke variabler ble endret på en gang.

- Det å sammenligne skoleeksamen med tilsyn med hjemmeeksamen er generelt vanskelig, og forutsetningene for vårens hjemmeeksamen var heller ikke ideell ettersom endringen skjedde så langt ut i semesteret, sier Reitan og legger til:

- En kompliserende faktor er at mange eksamener som endret form til hjemmeeksamen samtidig også endret karakterskala til bestått/ikke-bestått. Det er en egen skala som ikke skal sammenlignes med bokstavkarakterskalaen. Derfor må analysene gjøres grundig før det trekkes forhastede konklusjoner om årsak. Det er for tidlig å si noe om nedgang er knyttet til eksamensform alene, eller omd et er andre faktorer som spiller inn.

- Fører dette til en utvanning av av kvalitetsstemplet en eksamen fra NTNU gir?

- Vi ser den samme nedgangen i stryktall for hele den norske universitets- og høyskolesektoren, og pandemien vil trolig påvirke studenters vitnemål over hele verden. Jeg tror disse tallene sier mest om situasjonen vi er i.

Må prioritere helse og sikkerhet

- Hva gjør dere nå med høstens eksamener?

- Vi hadde håpet å kunne gjennomføre mange av eksamenene som skoleeksamen dette semesteret. Nå viser smittesituasjonen at det blir vanskelig, og vi legger om til stor grad av hjemmeeksamen også for høstens eksamensperiode, sier Reitan og påpeker at det ikke er optimalt.

- Men hvis man må ta et valg mellom god faglig kvalitet på den ene siden og sikkerhet og helse på den andre, så må sikkerhet og helse alltid ha førsteprioritet.

Hun sier videre at fagmiljøene er opptatt av å gjennomføre eksamen på en faglig forsvarlig og god måte, og at en grundig og rettferdig vurdering av studentenes kompetanse er en viktig del av utdanningen og har betydning for mange studenters videre studier og karriere.

- Jeg vet at fagmiljøene vil gjøre sitt ytterste for å sikre at høstens eksamen blir gjennomført best mulig, sier prorektoren.

Ingen stryk i emne med 1100 studenter

Allerede i juni omtalte Universitetsavisa lavere strykprosent ved NTNU. Da ble grunnemnet Matematikk 3 trukket frem med sine 1100 studenter. Der var det ingen som strøk. I et annet stort emne - Matematikk 2 - var strykprosenten noe mer normal. 130 av 1400 studenter strøk.

- Det virker som jo mer vi har brukt flervalgseksamen, jo lavere ble strykprosenten. Også generelt var det mindre stryk enn normalt, noe som kan ha flere årsaker. Én årsak kan være at hjelpemidler ble tillatt, sa instituttleder Einar Rønquist ved Institutt for matematiske fag i juni.

Også ved Institutt for elektroniske systemer så de i juni at resultatene fra eksamen var bedre enn normalt.

- Dette er nok fordi studentene har brukt alle hjelpemidlene. Med de forhåndsdefinerte oppgavetypene i Inspera har det også vært vanskelig å lage oppgaver som studentene ikke kan google og finne svarene på. Og vi har vært bekymret for at juks kan forekomme, eksempelvis ved at noen av studentene kan bli fristet til å samarbeide, sa nestleder Arne Midjo ved instituttet den gang.

LES OGSÅ: Studenter utvekslet svar under eksamen

Mer juks

I september kunne Universitetsavisa også vise til en annen konsekvens av overgangen fra ordinære skoleeksamener til hjemmeeksamen, nemlig en økt forekomst av juks.

Tall fra Register for utestengte studenter viste da at totalt 273 personer var blitt utestengt og fratatt retten til å gå opp til eksamen på grunn av en eller annen form for juks, eller for medvirkning til juks, knyttet til eksamen, ved institusjoner som er underlagt lovverket. I tillegg var en person kun utestengt fra egen institusjon.

Det gjelder da juks enten i form av at vedkommende har skaffet seg adgang til eksamen med falskt vitnemål eller med annen form for uredelig oppførsel, eller ved å enten å ha forsøkt å jukse eller faktisk ha jukset under eksamen.

Til sammenligning viste tallene fra mars, som ble omtalt av Khrono, at det var til sammen 184 personer som hørte hjemme i de to gruppene.

Dette gir en økning på snaut 48,4 prosent i løpet av vårens eksamensavvikling.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

Gjesteskribenten:

Jeg valgte å si nei til cellegift

Mitt såkalte valg var jo ikke noe som ble gitt meg. Det oppsto fordi jeg stilte spørsmål.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.