Ferske EU-tall:

Andelen kvinnelige professorer øker

Andelen kvinner i akademiske toppstillinger i Norge steg til 28 prosent i 2016. Snittet for Europa er 24, ifølge EU-kommisjonen.
- Det er jo slik gjennomgående, i Norge som i Europa, at kvinneandelen stiger jo mer dominerende humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner er ved en institusjon, mens jo mer naturvitenskap og teknologi dominerer, jo sterkere er mannsdominansen, sier Kif-rådgiver Heidi holt Zachariassen 
        
            (Foto: Kristin Aukland/Kifinfo)

- Det er jo slik gjennomgående, i Norge som i Europa, at kvinneandelen stiger jo mer dominerende humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner er ved en institusjon, mens jo mer naturvitenskap og teknologi dominerer, jo sterkere er mannsdominansen, sier Kif-rådgiver Heidi holt Zachariassen  Foto: Kristin Aukland/Kifinfo

- Det kan bli nødvendig å ty til positiv forskjellsbehandling, skriver EUs kommisjonær for forskning, vitenskap og innovasjon, Carlos Moedas, i en kommentar.

Den såkalte She Figures-rapporten publiseres av EU-kommisjonen hvert tredje år. I Norge blir den presentert i et seminar i regi av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og Kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) 13. mars.

Universitetsavisa kan her publisere noen nøkkeltall fra rapporten som vil bli lagt fram 8. mars. De viser at mens snittet når det gjelder andelen kvinnelige professorer for EU-land og land som deltar i akademisk samarbeid gjennom Horisont 2020, ligger på 24 prosent, mens for Norges del har man klatret til 28. Av de øvrige nordiske landene ligger Finland like over, 29 prosent mens Sverige befinner seg lenger bak, på 25 prosent. Alle tre ligger imidlertid over EU-snittet.

LES OGSÅ: She Figures' rapport fra 2015

Moedas: - Nødvendig med et oppgjør

Danmark utmerker seg blant de nordiske landene med å ligge klart under det europeiske gjennomsnittet, med 21 prosent.

Når det gjelder kvinner i ledende akademiske stillinger utmerker Sverige seg med å ligge alene på topp med 41,7 prosent, mot 21,7 som europeisk snitt. Her ligger Norge på et sted mellom 30 og 40 prosent.

- Kvinner er fremdeles underrepresentert i forskningsverdenen, og vi er nødt til å ta et oppgjør med ubevisst forutinntatthet, og være villige til å gjøre om på strukturene dersom vi skal oppnå likestilling, skriver Moedas i denne kommentaren til tallene som framkommer i She Figures-rapporten.

Mannlige professsorer tjener mer

EU-statistikken viser også at kvinnelige toppforskere tjener i snitt 17 prosent mindre enn sine mannlige kolleger. For Norges del er situasjonen marginalt bedre med 15.9 prosent lavere lønn.

Lønnsforskjellen i norsk akademia er noe større enn nasjonalgjennomsnittet, som er på 14,4 prosent.

EU-kommisjonær Carlos Moedas skriver at det er nødvendig å «ta en seriøs diskusjon» om bruken av kvonter på universiteter og høgskoler. Det går for sent, konstaterer han.

- Det er faktisk slik at om vi fortsetter med samme hastighet som i det siste tiåret så vil vi oppnå likestilling mellom kjønnene innen forskerstillinger i 2060, og vi får lukket den «ukorrigerte», kjønnsbestemte lønnsforskjellen i år 2149. Det er først om 130 år, skriver EU-kommisjonæren.

NTNU og NMBU på bunn, Oslomet på topp

Det nytter. Et eget professorprogram ved Nord universitet økte andelen kvinnelige professorer fra 28 til 45 prosent: Fra venstre professor Marit Sundet, professor Elisabet C. Ljunggren, dekan og professor Hanne Thommesen, professor Berit Skorstad, professor Lisbeth Molandstø, professor Gry Brandser og professor Janne Breimo, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet (arkivbilde fra 2016). 
        
            (Foto:  Per Jarl Elle, Nord universitet)

Det nytter. Et eget professorprogram ved Nord universitet økte andelen kvinnelige professorer fra 28 til 45 prosent: Fra venstre professor Marit Sundet, professor Elisabet C. Ljunggren, dekan og professor Hanne Thommesen, professor Berit Skorstad, professor Lisbeth Molandstø, professor Gry Brandser og professor Janne Breimo, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet (arkivbilde fra 2016).  Foto: Per Jarl Elle, Nord universitet

 

Tallene for She Figures for den felleseuropeiske sammenstillingen er hentet fra 2016. Ferske tall innhentet fra Database for høyere utdanning DBH viser en positiv utvikling samlet sett når det gjelder andelen kvinnelige professorer i Norge: Den har nå passert tretti prosent, til 30,84 for norske universiteter og høgskoler.

Hvordan står det til når det gjelder kjønnsbalansen for kvinnelige professorer ved den enkelte UH-institusjon i Norge?

Ferske tall fra DBH viser at Oslomet skårer suverent best, med 56 prosent kvinnelige professorer, mens NTNU og NMBU ligger sammen på bunn med 25,6 prosent. Av de større breddeuniversitetene ligger Universitetet i Oslo på 32,6 prosent og Universitetet i Bergen på 28,7 prosent.

Her gjør Norge det dårligere enn snittet

- Det er jo slik gjennomgående, i Norge som i Europa, at kvinneandelen stiger jo mer dominerende humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner er ved en institusjon, mens jo mer naturvitenskap og teknologi dominerer, jo sterkere er mannsdominansen. Det er i dette lyset man må se at NTNU og NMBU ligger lavest når det gjelder andel kvinnelige professorer, sier Zachariassen.

She Figures-statistikken viser en positiv utvikling over tid, om en langsom. Snittet for kvinner i akademiske toppstillinger steg fra 22 til 24 prosent fra 2013 til 2016.

På ett område skårer Norge under det europeiske gjennomsnittet: Kvinner i innovasjon. Målt i form av registrerte søkere til det Europeiske patentkontoret EPO, er i snitt hver tiende patentsøker kvinne. For Norges del er snittet åtte prosent.

- Hva tror du årsaken er?

- Det er vanskelig å si, men det har å gjøre med at kvinner ikke er tilstrekkelig representerte og heller ikke inkluderete i de fagområdene hvor det har vært et særlig fokus på innovasjon, og hvor den innovasjonen som skapes blir regnet med, kommenterer Kif-rådgiver Heidi Holt Zachariassen.

She Figures
  • She Figures er en publikasjon som gis ut av EU-kommisjonen hvert tredje år.
  • Den inneholder kjønnsdelt statistikk innenfor forskning og innovasjon.
  • Fredag 8. Mars ble She Figures 2018 lansert.
  • Den 13. Mars inviterete Nifu og Kif-komiteen til lanseringsseminar.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.