Har du ikke gjort nok skade på studiehverdagen vår nå?

Jeg er en av disse «heldige» studentene som har blitt samlokalisert, skriver student Kamilla Paulsen, og er ikke særlig begeistret for utfallet.
Samlokalisering: Hvem skal hvor? Student Kamilla Paulsen skildrer hvordan studiehverdagen ble etter at hun ble samlokalisert. Arkivbilde. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Samlokalisering: Hvem skal hvor? Student Kamilla Paulsen skildrer hvordan studiehverdagen ble etter at hun ble samlokalisert. Arkivbilde.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Kjære Bovim,

Du snakker om næringslivet, samlokalisering, tverrfaglighet og samfunnsoppdrag, men skriver lite om hvordan dette påvirker studentene som står i kaoset disse prosessene skaper.

Jeg er en av disse «heldige» studentene som har blitt samlokalisert. Uten spesielt mye informasjon ble jeg og resten av linjen min i fjor revet opp med roten fra Kalvskinnet, og plassert på Gløshaugen med NTNU-stempelet i panna.

Det vi har fått igjen, er stor distanse til våre forelesere, mer ustabil timeplan, uferdige utdanningsrom, manglende lesesalplasser og generelt sett lite informasjon å gå på. I tillegg til kampene de samlokaliserte linjeforeningene har måttet kjempe for å beholde rommene sine, om de i det hele tatt var så heldige.

Et skapt kaos

Det nivået av usynlighet jeg føler på Gløshaugen, er noe jeg personlig aldri har følt før. Det har blitt en utdanning som er mer administrering enn studering. Heller ikke de administrative enhetene klarer å holde kommunikasjonsflyt eller overholde frister, fordi de også lever i det samme skapte kaoset.

Vi studenter burde få studere, og ikke være spillebrikker i NTNUs næringslivsfabrikk. Vi er ikke et produkt som skal selges, vi er mennesker som prøver å overleve tøffe studier, samtidig som vi prøver å finne vår plass i samfunnet generelt. Kanskje det er nettopp det som burde være ditt samfunnsoppdraget; vår utdanning?

Når NTNU som utdanningsinstitusjon begynner å bli såpass elitistisk at det til tider føles så uoppnåelig å fullføre at mange dropper ut, da burde det ringe noen alarmklokker. Kanskje det er på tide å fokusere mer på hva studentene trenger, før alt handler om hva næringslivet trenger? For nå føler vi oss uviktige i noe av det viktigste vi gjør i livene våre … Det som former vår egen fremtid.

Innlegget ble først publisert i Adresseavisen og er en reaksjon på et innlegg fra Gunnar Bovim og Svein Richard Brandtzæg i samme avis.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.