Ytring:

Hva er effekten av hjemmeeksamen?

Om man sammenlikner årets hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått med de to foregående årene, kan man lese ut hvilken effekt denne eksamensformen har hatt, skriver Trond Andresen.
Trond Andresen underviser ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.  
        
            (Foto: Børge Sved)

Trond Andresen underviser ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.   Foto: Børge Sved

Jeg underviser emne TTK4105 Reguleringsteknikk. Dette er et ganske stort kurs; 394 studenter leverte på eksamen i år. Det er av interesse å sammenligne utfall av hjemmeeksamen hvor alle hjelpemidler er tillatt og man ikke kan kontrollere for juks, med overvåket skoleeksamen med begrensede tillatte hjelpemidler.

En indikator på effekten av overgang til hjemmeeksamen, er poengfordelinga fra sensuren. Vi tildeler hver besvarelse et sett med poeng fra 0 til 100, og så konverteres dette vanligvis til bokstavkarakter A - F. Men i år var det altså bare å konvertere til bestått/ikke bestått.

Se på bildet (under teksten). Øverst er poengfordelinga fra årets hjemmeeksamen. Sammenlign med poengfordelinga fra våren 2019 og 2018, hvor det var tradisjonell overvåket skoleeksamen med meget begrensede hjelpemidler.

(For ordens skyld. Fra 12. mars var det ingen forelesninger og Gløshaugen var stengt ned. Men studentene fikk videoopptak av de nærmest identiske forelesningene fra 2019, og var dermed ikke mye dårligere rusta i år, sammenligna med fjoråret.)

De flinke tok lettere på eksamen

Jeg tolker eksamensresultatene slik:

* De flinke har tatt lettere på eksamen fordi de bare trenger å få bestått. Dette gjelder også mange av de øvrige. Beste kandidat fikk 89 poeng, som er lavt.

* Eksamen var tilstrekkelig vanskelig sjøl om de hadde alle hjelpemidler. Jeg prøvde å lage noen utspekulerte spørsmål som det var vanskelig å besvare ved å spørre kompiser. Dette har antagelig virket. Vi satte faktisk grensa for bestått til 36, mens retningsgivende grense for å komme over F og stå, er 41!

* Spredningen er god, og det tyder på at juks ("samarbeid") har vært mindre utbredt enn vi fryktet.

For øvrig fikk de alle også uformelle bokstavkarakterer, som ikke kommer på vitnemålet, men som jeg lovet dem på forhånd i håp om at de skulle strekke seg litt, tross bestått/ikke bestått. Og uansett fikk den enkelte da et bedre bilde av egen prestasjon.

Den overordna oppsummering slik jeg ser det, er at bestått/ikke bestått og hjemmeeksamen er en dårlig måte å måle studentenes kompetanse på, sammenligna med skoleeksamen uten juksemulighet og med begrensede hjelpemidler. Dette var ingen overraskelse.

 
 
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor ved UiB tiltalt for å ha levert falske reiseregninger

En professor ved Universitetet i Bergen er tiltalt for grovt bedrageri.

Rekordlav flytende rente hos Lånekassen

Fra 1. september vil den flytende renta på studielån ligge på 1,539 prosent. Så lav har den aldri vært før.

Digital fotoautomat skal opprettholde smittevern på campus

En nettbasert løsning skal hindre kø blant studenter og ansatte som trenger adgangskort til semesterstart.

Ytring:

Kan vi gjøre Norges framtid til NTNUs sommervisjon?

NTNU-tankesmien bør ikke bare studere virkeligheter, men få nye virkeligheter til å oppstå, skriver Arne B. Johansen.