Kronikk:

NTNU må ta ansvaret for å bevare og formidle sin historiske arv

I vinter tok NTNU Universitetsbiblioteket initiativ til et seminar hvor målet var å sette NTNUs historie på dagsorden igjen. NTNU trenger en universitetshistorisk satsning. Hvordan ønsker ledelsen ved NTNU å legge til rette for det?
Omtrent 1400 bilder etter «hoff-fotograf» ved NTH i perioden 1960-1989, Nils Bjørnelv, er digitalisert. Dette bildet er tatt fra en av de øverste etasjene i Sentralblokk 1 våren 1964 og viser byggingen av Kjemiblokk 4 og utsikten mot sør slik den var før Realfagsbygget ble reist. Bildene fra Bjørnelvs samling blir publisert etter hvert som de blir registrert. Foreløpig er kun et fåtall tilgjengelig i gunnerus.no.  
        
            (Foto: Nils Bjørnelv/NTNU UB.)

Omtrent 1400 bilder etter «hoff-fotograf» ved NTH i perioden 1960-1989, Nils Bjørnelv, er digitalisert. Dette bildet er tatt fra en av de øverste etasjene i Sentralblokk 1 våren 1964 og viser byggingen av Kjemiblokk 4 og utsikten mot sør slik den var før Realfagsbygget ble reist. Bildene fra Bjørnelvs samling blir publisert etter hvert som de blir registrert. Foreløpig er kun et fåtall tilgjengelig i gunnerus.no.   Foto: Nils Bjørnelv/NTNU UB.

NTNU med sine forløperinstitusjoner har vært en motor for teknologi- og kunnskapsutvikling i vårt samfunn i over 100 år. Universitetet med sine mange representanter har spilt viktige roller og påvirket samfunnsutviklingen lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Denne virksomheten har etterlatt seg historisk materiale som kan brukes både til forskning, formidling og undervisning. Vitenskapelig ansattes forskningsdata (de var analoge før!), korrespondanse, forelesningsmanuskripter, bilder og mer gir forståelse av det som har vært. Utallige studenter har tilbrakt formative år i ung voksen alder i Trondheim. Her har de gjennom linjeforeninger, i Studentersamfundet og via andre aktiviteter har de satt spor etter seg i både byen og i arkivene. Et stort antall bedrifter har også blitt etablert med utgangspunkt i våre faglige miljøer.

Å forske frem og formidle kunnskap om NTNU-historien er ikke bare noe vi kan se på som relevant grunnforskning og en del av vårt samfunnsoppdrag. Det er også i NTNUs klare egeninteresse. NTNUs historie er ikke bare vår arv, men også en dokumentasjon på universitetets legitimitet og samfunnsnytte. Kunnskap om hva som har fungert bra og mindre bra i fortiden er dessuten klokt å ta med seg inn i framtiden. Samtidig kan en bedre forståelse om organisasjonens historie bidra til å bygge identitet og samhold og gjøre det lettere å forstå hvorfor institusjonen med sine ulike miljø og kulturer er slik den er i dag.

Men hvor godt forvalter egentlig NTNU sin egen historie? For å kunne forske og formidle universitetshistorien, er det tre ting som må være på plass. (1) Historisk arkivmateriale og historiske gjenstander må samles, registreres og bevares på en forsvarlig måte. (2) Dette materialet må synliggjøres og være tilgjengelig for forskning, undervisning og formidling, og (3) det må finnes forskere, undervisere og formidlere som ønsker og har ressursene til å anvende materialet i sitt arbeid.

Status for NTNU er at universitetet besitter allerede mye god kompetanse, og det blir gjort viktig arbeid, men ressurssituasjonen er veldig utfordrende. Både Universitetsbiblioteket og Vitenskapsmuseet gjør et arbeid for å forvalte universitetshistorisk materiale. Kanskje er det også mange som ikke vet at vi har et medisinsk museum på Øya. Jubileumsboken Turbulens og tankekraft ble gitt ut i forbindelse med hundreårsjubileet i 2010. Men dette bokprosjektet utgjør NTNUs foreløpig siste store satsing på å formidle sin egen historie. Flere av fagmiljøene har imidlertid selv tatt ansvar for å få skrevet og publisert bøker om sin historie.

Universitetsbiblioteket har særlig siden opprettelsen av NTNU i 1996 samlet inn et betydelig antall arkiver etter forskere og forskningsprosjekter. De siste årene har vi også prioritert å ta inn universitetshistoriske bildesamlinger. En liten andel, men fremdeles en omfattende mengde av universitetsbibliotekets historiske bildesamling og vitenskapshistoriske arkivmateriale er digitalt tilgjengelig på www.gunnerus.no. Det gjenstår imidlertid mye arbeid med å ordne arkiv og bilder, og ikke minst digitalisere dem. Det er også all grunn til å tro at det fremdeles står mye arkivmateriale etter forskere og andre aktører på campusene.

Rundt i fagmiljøene finnes det i dag en stor mengde universitetshistoriske gjenstander lagret. En betydelig andel er katalogisert av Vitenskapsmuseet. Dette arbeidet er digitalt tilgjengelig på museets nettsider (uhs.vm.ntnu.no), men museet har verken fått tilstrekkelig med ressurser eller plass til å ta vare på disse gjenstandene selv. Ute i fagmiljøene er lagringsforholdene varierende, kunnskapen om verdien av gjenstandene likeså og plassen de tar opp er under konstant trussel for å bli prioritert til andre formål. Det er en reell fare for at viktige historiske gjenstander vil gå tapt.

Da NTNU Universitetsbiblioteket i vinter tok initiativet til et universitetshistorisk seminar var målet var å sette NTNUs historie på dagsorden. I tillegg til representanter fra biblioteket, Vitenskapsmuseet og Statsarkivet var sentrale forskere innen teknologi- og vitenskapshistorie ved NTNU invitert. Prorektor for forskning og formidling Bjarne Foss deltok og holdt åpningsinnlegget. Bevaring av historisk dokumentasjon, forskning, formidling, ressurssituasjon og økt samarbeid var sentrale tema for dagen. Vi har et felles ønske om en større og vedvarende satsing på NTNUs universitetshistorie. Det ble vedtatt å opprette et forum for det videre arbeidet, og en arbeidsgruppe ble nedsatt. Så kom koronakrisen og oppmerksomheten ble forståelig nok rettet andre steder, men nå som vi begynner å se lyset i enden av tunellen, er det på tide å ta opp igjen dette arbeidet.

Det er mye vi har lyst til å gjøre: Intervju med emeriti, innsamling og ordning av arkiv, foto og gjenstander, digitalisering, utstillinger, forskningsprosjekter og bokprosjekter med mer. Vi har planer om å søke penger også eksternt, men det kan ikke være tvil om at uten støtte og ressurser fra sentralt hold ved NTNU, kommer vi ikke langt. Det forutsetter også at NTNUs ledelse ser viktigheten av det arbeidet som gjøres, og tar ansvar for at det finnes ressurser til innsamling, bevaring, formidling og synliggjøring av vår felles historie.

Derfor vil vi gjerne utfordre NTNUs ledelse. Ønsker NTNUs ledelse at vår historie aktivt bevares og forskes på og formidles, og på hvilken måte ønsker de i så fall å legge til rette for at dette er mulig?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor ved UiB tiltalt for å ha levert falske reiseregninger

En professor ved Universitetet i Bergen er tiltalt for grovt bedrageri.

Rekordlav flytende rente hos Lånekassen

Fra 1. september vil den flytende renta på studielån ligge på 1,539 prosent. Så lav har den aldri vært før.

Digital fotoautomat skal opprettholde smittevern på campus

En nettbasert løsning skal hindre kø blant studenter og ansatte som trenger adgangskort til semesterstart.

Ytring:

Kan vi gjøre Norges framtid til NTNUs sommervisjon?

NTNU-tankesmien bør ikke bare studere virkeligheter, men få nye virkeligheter til å oppstå, skriver Arne B. Johansen.