«Høgskolen» må også bli universitet

Mohammad Derawi har søkt jobben som ny viserektor ved NTNU i Gjøvik. I dette innlegget argumenterer student Adrian Heyerdahl for at Derawi bør få jobben.

Professor Mohammad Derawi vil bli viserektor i Gjøvik. Han er en av i alt åtte søkere.
Publisert Sist oppdatert

(Fra UA: Andre er også velkomne til å skrive støtteinnlegg for noen av de andre søkerne)

De nåværende og viktigste oppgavene som viserektor ved NTNU i Gjøvik er å representere og posisjonere NTNU som en institusjon for regionalt arbeidsliv, koordinere interne faglige aktiviteter, utvikle tverrfaglig samarbeid, sette i gang medvirkningsprosesser og delta i institusjonens strategiske arbeid. Prosesser som har kommet langt på vei i hovedsetet i Trondheim, men som ligger litt bak ved campus i Gjøvik. Over den neste perioden skal det finnes mange lederkandidater ved NTNU. En av disse er viserektorrollen i Gjøvik.

I min tid ved studiet mitt (elektroingeniør) har jeg vært litt rundt omkring og truffet mange fantastiske personer. En av disse er Mohammad Derawi, professor ved NTNU i Gjøvik. Når han fortalte meg at han ønsket å søke på denne stillingen ble jeg nysgjerrig på hva han egentlig står for. Mohammad er en professor jeg selv skulle ønske jeg hadde i fag, dessverre er vi på to forskjellige campuser. Jeg har klart å bli kjent med han likevel, det mener jeg flere burde bli også. Under spør jeg Mohammad om hva han ønsker å gjøre for både studenter og ansatte om han blir ansatt i rollen som viserektor i Gjøvik. Følg med!

Først av alt, hva er dine personlige styrker og interesser?

- Forskning, kommunikasjon, entreprenørskap og lederskap er mine styrker og interesser. Til daglig leder jeg både forskning og entreprenørskap, to domener jeg ønsker å binde sterkere sammen.

Hva tenker du om viserektor stillingen?

- Å være viserektor er en samfunnsmessig viktig stilling, hvor kopling mellom akademia og næringsliv er ytterst nødvendig og verdiskapende for begge parter. Ifølge NHO så sies det at vi trenger 250.000 nye private arbeidsplasser innen 2030. Dette svarer til at man ansetter cirka 68 personer om dagen i 10 år frem i tid. For å nå dette målet må samarbeid mellom akademia og næringsliv prioriteres for utarbeidelse av ny kunnskap og innovasjon.

Nye strategiske handlingsplaner må komme for å få til dette samarbeidet, blant annet ved å introdusere mer entreprenørskap i de akademiske utdanninger og hvor næringslivet involveres mer inn i de akademiske forskningsmiljøene. Dette i seg selv skaper gode fremtidsmuligheter både for NTNU og for næringslivet. «Kunnskap for en bedre verden» er vårt verdifulle slagord på NTNU. Kunnskap kommer fra vitenskap, altså forskningsrelaterte problemstillinger, som i et senere bekreftet stadiet benyttes i næringen. Dette slagordet må vi i hvert fall huske å benytte og ta vare på så godt vi kan. Vårt søster-universitet i Danmark, Danmarks Tekniske Universitet, ble rangert som det andre beste universitet i verden, nemlig fordi man blant annet har fått til en god kopling mellom næringslivet og den fantastiske forskning man har utført.

LES OGSÅ: Disse søker på NTNUs lederstillinger

Jeg tenker også at hvis man er interessert i viserektor stillingen, må man synliggjøre seg og vise hva en står for. Og hva er det de andre står for? Vi må vite hva alle kandidatene ønsker å gjøre for NTNU i Gjøvik. Jeg skulle ønske dette var en mer offentlig prosess.

- Hvis du blir ansatt som viserektor, hva skal du gjøre da?

- Først og fremst må utviklingsplanen for tverrfaglig satsning ved NTNU i Gjøvik må følges opp. Denne planen viser hva vi i Gjøvik allerede er flinke på og dermed hva vi burde satse enda mer på videre.

Ellers er det en rekke ting jeg selv ønsker å legge fokus på. Først av alt må vi løfte forsknings- og undervisningskompetanse fra et høyskolenivå til universitetsnivå i Gjøvik. NTNU har falt på den prestisjefylte internasjonal rangeringen, der fusjonen med de tidligere høgskolene har en stor betydning for fallet. Rangeringen må løftes til tidligere nivå og dette kan kun gjøres med god strategisk-tenking i samarbeid med de andre NTNU-campusene. Likevel vil jeg beholde kulturen om en «åpen høgskole», altså følelsen av å bli sett og ha god kontakt med foreleser og fagstab.

Vi må også introdusere entreprenørskap for studentene som har gründer-interesse og legge til rette for å kunne starte egne gründerfirmaer. Gjennom slike programmer burde også studentene få muligheten til å benytte regionalt næringsliv til å utarbeide ny næring, eventuelt i samarbeid med Digital Innlandet, Raufoss-industrien, Kunnskapsparkene og øvrige.

Det burde også ses på mulighetene til å introdusere en ny medisinutdanning på NTNU i Gjøvik med Helse Sør-Øst, eventuelt i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Innlandet må gjøres mer attraktivt for at studentene skal ønske å bosette seg og videreutvikle regionene etter endt studie. Dette krever igjen tett samarbeid med næringen og kommunene i regionen. Innlandet kan kun vokse hvis vi skaper flere arbeidsplasser og beholder de lokale avgangsstudentene i en større grad.

Jeg ønsker også å være med på å utvikle Innlandsregionen i samarbeid med kommunene. I tillegg ønsker vi ved NTNU i Gjøvik å være en ressurs for den kommende infrastruktur-oppgradering til nye Riksvei 4 fra Oslo til Moelv, Hunton-stranda prosjektet, Gjøvik-byliv, osv. Dette kan også være med å bidra til målet om å få flere studenter hit og at flere studenter bosetter seg i innlandsregionen etter endt-studie pga. kortere reisetid mellom Gjøvik og omegn.

Ved stedlig ledelse i Gjøvik må vi oppdatere den nåværende ledergruppen med ekstern representasjon fra næringslivet. I Trondheim bidrar næringslivsrepresentasjonen i styret til ledelsens virksomhet. Da styret er lokalisert i Trondheim og ikke Gjøvik burde en derfor også ha eksternrepresentasjon i stedlig ledelse ved Gjøvik. Slikt får en direkte tilbakemelding på lokale saker. I tillegg til ekstern representasjon i ledelsen burde det også være eksternt næringsliv på plass ved campus i større grad.

Nasjonalt tverrfaglig samarbeid mellom NTNU-campusene er også viktig å styrke. Den er for liten i dag. Det virker også litt som at ikke alle tenker at vi har en felles interesse av å arbeide sammen. Dette fordi det er varierende kompetanse og kvalitetsnivå og at det minker interessen til den som har høyest kvalitet. Derfor er det klart at kvaliteten ved alle campuser må økes slikt at det kan bli mer gunstig samarbeid for alle fremover. Vi må i tillegg til å bedre våre nåværende studieprogram etablere særegne. Ikke bare en «kopi» av de som er ved de andre campusene. Gjøvik skal ha høyere kvalitet, men også en særegenhet. Vi skal vise hva vi er ekstra flinke på!

Øke antallet av industri-PhDer for å utdanne flere norske forskere fra næringslivet. Det er få nordmenn som tar doktorgrad og mange av stipendiatene i Norge er fra utlandet. Det er kjempebra med mangfold, men vi ønsker også gjerne at disse kandidatene som utdannes i landet blir i landet. Derfor må vi sette i gang ordninger for å få flere nordmenn til å ta doktorgrad, samt må vi gjøre det mer attraktivt for dem som kommer utenlands fra å bli i Norge etter doktorgraden er tatt.

Det må også sikres nok boligplasser til nykommende nasjonale og internasjonale studenter og forskere gjennom mer samarbeid med lokale eiendoms-interesserte.

LES OGSÅ: NTNU: Mangfoldighet for en bedre verden?

Hva er din kjernesak?

- Jeg vil øke kompetansen til NTNU i Gjøvik ved å etablere større samarbeid med næringslivet og de andre NTNU-campusene.

Kan du fortelle om noe du allerede har gjort for å heve NTNU i Gjøvik som studie- og forskningsinstitusjon?

- Det har jeg noen eksempler på, ja. Under et frokostmøte med kronprinsen ga jeg et forslag om å etablere ett nytt nettverks-konsortium i Innlandet mellom næringslivet og akademia. Dette er nå på agendaen. For NTNU i Gjøvik betyr det nye samarbeidsavtaler med næringen i region Innlandet, Viken og Oslo. Dette er god markedsføring for NTNU i Gjøvik og øker omdømme og oppfatning av hele institusjonen. Folk må vite hva NTNU i Gjøviks spesifikke egenskaper er, og det må tydeliggjøres hvorfor folk må søke og velge oss.

Gjennom min forskning og entreprenørskapsvirksomhet har jeg fått mye positiv oppmerksomhet verden rundt for NTNU i Gjøvik. Blant annet gjennom prosjekter om biometrisk sikkerhetsfunksjoner for smarttelefoner, ambulansedroner og nylig et EU Horizon 2020 prosjekt kalt ALAMEDA.

I tillegg var jeg Norges yngste professor for 5 år siden. Som også ga en del oppmerksomhet. Hittil holder jeg også rekorden på alder.

I 2017 ble jeg tildelt Studiekvalitetsprisen ved NTNU i Gjøvik for å ha bidratt til bedret studiekvalitet og inkludering.

Og er selvfølgelig i tett samarbeid med næringslivet.

Hva driver du med på fritiden? Da om du har noe fritid?

- Jeg har en kone og 3 barn, det er ikke en liten jobb det heller. Vi elsker alle å reise, spesielt til steder med sol og strand. Fremmede land er jeg også glad i, spesielt det å lære om nye kulturer i disse.

Jeg har mye kontakt, besøk og foredrag hos næringslivet

Til slutt må en spørre: kan du tenke på noen grunner til hvorfor du ikke burde bli viserektor?

- Kanskje fordi jeg er overkvalifisert? :) Neida, dette er stillingen for meg.