Lager satellitt på NTNU:

Studentenes mål er å ta «selfie» i verdensrommet

- Det høres kanskje litt dumt ut, men er faktisk veldig avansert, sier prosjektlederen for Orbit. Studentorganisasjonen teller 50 studenter som brenner for romteknologi.
Edvard Foss,
Ludvig Løite og
Kristian Borgen er en del av teamet som skal bygge en selfiesatellitt som skal gå i bane rundt jorda. Da kreves det langt mer avansert utstyr enn telefonen de tar selfie med her. 

Edvard Foss, Ludvig Løite og Kristian Borgen er en del av teamet som skal bygge en selfiesatellitt som skal gå i bane rundt jorda. Da kreves det langt mer avansert utstyr enn telefonen de tar selfie med her. 

Satellitten er ikke større enn en stor melkekartong og skal ha en skjerm du kan laste opp bilder til. Ved hjelp av en kamera-arm skal du kunne ta «selfier» med jordkloden som bakgrunn.

De 50 studentene i Orbit lager tilnærmet alt selv: Kretskort, operativsystem og selve satellittkroppen. Selve selfiekameraet tar de sikte på å kjøpe inn. Planen er oppskyting i 2020. Studentene er godt inne i utviklingsfasen, mens produksjonsfasen starter til høsten, før det blir testing til neste år. Prosjektleder Edvard Foss viser fram en prototyp i karbon, og forteller at den dessverre ikke kan brukes.

- Det viser seg at karbonet støver og at vi må bruke en annen løsning, sier viseprosjektleder Ludvig Løite og holder fram en annen modell i plast som de har laget med 3D-printer.

Derfor har de funnet ut at det beste er å frese ut hele satellittkroppen fra et stykke høykvalitets aluminium.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Stort romteknologimiljø på gang

- Det er mye som skjer innen romteknologi på NTNU nå, sier stipendiat Roger Birkeland.

Han disputerte for sin doktorgrad i satellittkommunikasjon med småsatelitter i arktis torsdag og er en del av det som kalles Smallsatlab på universitetet. Satellittlaben inkluderer cirka ti stipendiater som jobber med små satellitter. I tillegg er en del studenter involvert.

Birkeland forteller at cirka 150 studenter tar romteknologifag ved NTNU hvert år. Det er gjennom de tre fagene romteknologi I og II, samt Eksperter i team. I tillegg har man fag som astrofysikk, atmosfærefysikk og klimaendringer. På forskningsfronten har man NTNU samfunnsforskning og CIRiS - Senter for tverrfaglig forskning i rommet. De arbeider med forskning og utvikling i forbindelse med bemannet romfart og plantedyrking i lukkede vekstsystemer.

En av hovedaktivitetene ved Smallsatlab er hyperspektrale kamera som overvåker algeoppblomstring i havet. Birkeland forklarer at dette er kameraer som er plassert i satellitter som fanger opp langt flere fargenyanser enn rødt, grønt og blått. Algeoppblomstring kan være giftig og dette kan overvåkes fra verdensrommet.

Denne uka deltok mer enn 30 NTNU-studenter på Spaceday i Oslo. Arrangementet er ment å være en inspirasjonsdag for dem som vurderer en karriere innen romfart eller romteknologi.

- Romteknologibedriftene i Norge er ikke så godt kjent, men det er en industri som omsetter for cirka sju milliarder i året. Formålet med Spaceday er å sette studenter og elver i kontakt med bransjen, sier Birkeland, som måtte prioritere sin egen disputas fremfor å delta på konferansen.

- Jeg er veldig glad for at så mange deltar. Vi er godt i gang med å bygge opp et romteknologimiljø på NTNU, sier Birkeland.

Smallsatlab på NTNU inkluderer cirka ti stipendiater som jobber med små satellitter. I tillegg er en del studenter involvert. 

Smallsatlab på NTNU inkluderer cirka ti stipendiater som jobber med små satellitter. I tillegg er en del studenter involvert. 

 

Samarbeider med studentrakettprosjekt

Orbit har nettopp inngått avtale om samarbeid med et annet studentprosjekt, Propulse. Studentene i Propulse bygger en rakett, og når denne skal fyres opp i New Mexico skal den ha en nyttelast på inntil fire kilo. Her kommer Orbit inn i bildet. Ved å være passasjer på raketten får de nyttig testing av selfiesatellitten.

- Det er veldig spennende for oss å få være med på Propulse-prosjektet. Vi får blant annet sett hvor godt vi tåler vibrasjon, sier Løite.

- Vi forsøker å få til mer samarbeid mellom romteknologimiljøene på NTNU, både faglig og sosialt. Samlet blir vi et miljø på 100 studenter, sier Foss.

Propulse-raketten skal skytes opp til 10 000 meters høyde. Orbit skal også ha egne ballongtester, der planen er å nå 37 000 meters høyde. Nå selfiesatellitten skal skytes opp for å gå i bane rundt jorda må den en god del høyere. Foss forklarer at den skal opp i det som kalles LEO (Low Earth Orbit) i 450 til 600 km høyde. Her skal den gå i selskap med 1 200 andre satellitter. Hastigheten er på 7,5 km i sekundet. Det betyr at én runde rundt jorda tar 90 minutter. Den voldsomme farten er en nøtt å knekke med tanke kommunikasjon med satellitten.

- Per runde rundt jorda er det et vindu på cirka ni minutter der satellitten vil være i en posisjon der vi kan snakke med den via antenna vi har her på campus, forklarer Foss.

Mange utfordringer

Opplastingshastigheten vil være på kun noen tusen bits i sekundet. Det betyr at det vil ta en del tid å laste opp et bilde med brukbar opplasting. Enda verre er det med nedlasting, for jo kraftigere radio satellitten skal ha, desto mer strøm trenger den. Strømmen får de via solcellepaneler, men satellittstørrelsen gjør at disse er relativt små. Dessuten vil større strømbehov kreve større og tyngre batterier.

- Det kommer nok ikke til å bli slik at du laster opp bildet ditt og får en selfie tilbake på sekundet. Det blir en kø, men tanken er at dette skal være åpent for alle som ønsker det, sier Foss.

- Hva er det mest utfordrende med dette prosjektet?

- Det er at ingen av oss har lagd en satellitt før. Det er mye som er uutforsket for oss, sier markedssjef Kristian Borgen.

- Vi har mange utfordringer. Det må blant annet utvikles en skjerm som tåler vakum og ekstreme temperaturforandringer, legger Foss til.

- Det høres kanskje litt dumt ut med en selfiesatellitt, men dette er veldig avansert, sier Foss.

Utfordringer er bra, for det store målet er å lære. Studentene får verken studiepoeng eller utsikter til inntjening på prosjektet. Tvert i mot tar det svært mye fritid og koster store summer. Bare det å kjøpe seg inn på en oppskyting, som kan skje fra Andøya eller via SpaceX, anslås å koste 800 000 kroner. Utviklingen av satellitten anslås å koste cirka det samme. Dette skal dekkes inn gjennom sponsing og noe tilskudd fra NTNU.

Studentene i Orbit laget først satelittkroppen i karbon, men fant ut at det er holdbart nok. Bildet viser en 3D-printet prototyp i plast. Den endelige satelitten skal freses ut av et styk ke aluminium. PS! Prototypen viser den faktiske størrelsen. 

Studentene i Orbit laget først satelittkroppen i karbon, men fant ut at det er holdbart nok. Bildet viser en 3D-printet prototyp i plast. Den endelige satelitten skal freses ut av et styk ke aluminium. PS! Prototypen viser den faktiske størrelsen. 

 

Nordmann på månen

Direktør for bemannet romfart ved den europeiske romorganisasjonen ESA, David Parker, var nylig på besøk hos Norsk romsenter og snakket om Norges muligheter i verdensrommet.

- Dere har industri som kan ta utfordringene, dere har kompetansen og kapasiteten. Det ville ha vært spennende om Norge kunne spille en større rolle i utforskingen av rommet, sa Parker ifølge Norsk romsenter.

ESA har flere planer for den videre utforskingen av månen og Mars. Blant annet er ESA med på å bygge Orion, NASAs nye romfartøy.

- Tidlig på 2020-tallet vil ESA finne og trene nye astronauter. Norge øker sjansene sine til å få en astronaut hvis dere er med i programmet. Hvis Norge ikke deltar, er mulighetene få. Men døren er åpen nå, svarte Parker på spørsmål om Norge kan få en astronaut.

Ønsker humanister velkommen

Selv om de allerede er 50 medlemmer i prosjektet, håper Orbit å få med enda flere. Særlig innen business og marked. I dag er de aller fleste sivilingeniørstudenter, men spennet går fra førsteklassinger til stipendiater.

- Hva med humanister?

- Nå er vi i stor grad ingeniører, men vi skulle gjerne hatt andre typer tenkere også. Prosjektet vi driver med nå er veldig PR-rettet, blant annet for å vekke litt interesse for romfart og å vise at det ikke bare trenger å være rikingene som er med Virgin Galactic som kan føle på det å ha vært i rommet. Vi ønsker å ha flere satellittprosjekter senere, og da vil det absolutt være interessant å ha med humanister. Det er en rekke spørsmål som står sentralt: Hva kan satellittene gjøre, hvordan kan de hjelpe verden? Romfart kommer til å skyte i været, sier Foss.

Birkeland ønsker seg også flere humanister på banen, eventuelt på månen.

- Det er en enorm skog av humanistiske utfordringer, spesielt knyttet til bemannet romfart. Hva slags type samfunn skal vi bygge? Hva kan vi utsette pioneerene for? Skal du bygge et samfunn med penger?

Dette er kanskje tema som blir tatt opp på debattmøtet «Migration to Mars» under den internasjonale studentfestivalen Isfit.

Borgen i Orbit forteller at det er stor interesse for romfart og romteknologi både blant studentene og bedrifter Orbit har vært i kontakt med.

- En fellesnevner for oss alle er nok at vi har hatt veldig stor interesse for romfart fra tidlig alder. Man tenker egentlig at det ikke er mulig for en student å sende opp en satellitt, så det er veldig kult å være med på, sier Løite før Borgen legger til:

- Vi har et ønske om å ta del i utviklingen. Det skjer så mye nå!

Roger Birkeland disputerte for sin doktorgrad i satellittkommunikasjon med småsatellitter i arktis torsdag. Her viser han fram et eksempel på kabinettet til en kubesatellitt. 

Roger Birkeland disputerte for sin doktorgrad i satellittkommunikasjon med småsatellitter i arktis torsdag. Her viser han fram et eksempel på kabinettet til en kubesatellitt. 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg ble redd etter at jeg skrev om sang i skolen

Da Nora Kulset skrev et lite blogginnlegg om sang i skolen, erfarte hun at det finnes nettroll der ute som skriver stygge e-poster. Skikkelig stygge e-poster.

Ytring:

Fem spørsmål til den som vil bli rektor ved NTNU (ok, sju da)

Nina Lager Vestberg kommer med sine innspill til spørsmål som bør stilles i intervjurunden.

Rektorjobben ved NTNU:

Aalborg-rektor sier han ble oppfordret til å søke

- Det er vanskelig å si nei når man får en slik mulighet, sier rektor Per Michael Johansen ved Aalborg Universitet om jobben som rektor ved NTNU.

Over 500 har signert kampanje for likelønn blant stipendiater

Da det ble klart at 30.000 kroner kunne skille to stipendiater ansatt med noen dagers mellomrom startet en gjeng stipendiater i Agder underskriftskampanjen mot lønnsforskjeller. I skrivende stund har kampanjen 547 underskrifter.