Lærerutdanning:

Kravet om 4 i matte har liten betydning på NTNU

Studentene som søker seg til lærerutdanninga, har så gode karakterer at kravene for å komme inn ikke spiller noen rolle.
Instituttleder Torberg Falch har grunn til å smile fornøyd. Søkerne til lærerutdanninga er mange, og de som kommer inn har svært gode karakterer.  
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Instituttleder Torberg Falch har grunn til å smile fornøyd. Søkerne til lærerutdanninga er mange, og de som kommer inn har svært gode karakterer.   Foto: Tore Oksholen

- Alle som kommer inn på lærerutdanningene hos oss, har en gjennomsnittskarakter på over 4. Ved NTNU er det så krevende å komme inn at de nasjonale minimumskravene egentlig ikke er relevante for lærerutdanningene her, sier instituttleder Torberg Falch.

Falch leder Institutt for lærerutdanning ved NTNU, som er Norges største fagmiljø innen lærerutdanning og utdanningsforskning. Han understreker at det kan være noen som ikke kommer inn på grunn av karakterkravene, men at dette er få. Dessuten står det en lang rekke andre godt faglig kvalifiserte søkere i kø, som da kommer inn i stedet.

Omstridt mattekrav

De nasjonale opptakskravene for å komme inn på lærerutdanninga, krever at søkerne må ha minst et karaktersnitt på 3,5, et snitt på 3 i norsk og et snitt på 4 i matematikk (den enkleste varianten, det vil si P-matte).

De to førstnevnte opptakskravene har skapt lite debatt, mens kravet om 4 i matte har fått utdannings-Norge til å koke. Skeptikerne har pekt på at lærermangelen er stor, særlig i Nord-Norge, og at landet går glipp av gode framtidige lærere som ikke greier å oppfylle disse kravene. 

- Jeg mener disse karakterkravene er fornuftige, men for oss har de altså liten betydning siden vi får så mange søkere med gode karakterer, sier Falch.

Status: Veldig gode karakterer

På 5-årig masterprogram i grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn var gjennomsnittskarakteren fra videregående skole 4,44 for studenter som møtte opp til studiet i 2018.

På 5-årig masterprogram i grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn lå karaktersnittet på 4,58 i fjor.

På lektorprogrammet, som er et 5-årig masterprogram i lærerutdanning 8.-13. trinn, var snittkarakteren på hele 4,89.

Vanskeligst er det å komme inn på de tre lektorprogrammene kroppsøving og idrettsfag, realfag og samfunnsfag. Der var gjennomsnittskarakteren for studenter som møtte opp, over 5 i 2018.

Viktig utdanning for NTNU

NTNUs omtaler de høye karakterene i et av styredokumentene til NTNUs styremøte 14. februar. I notatet «Status – utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet» skriver NTNU-ledelsen at de er opptatt av god rekruttering til lærer- og lektorutdanningene. Gjennomsnittlig karakterpoeng er derfor valgt ut som en indikator som følges opp. I tråd med de nevnte høye karakterene, blir følgende slått fast i notatet: «Måloppnåelsen for denne indikatoren vurderes som god.» (Klikk på lenka over og last ned styresakene for å lese notatet)

Utviklingsavtalene er mellom de statlige universitetene og høyskolene og Kunnskapsdepartementet. De strekker seg over flere år og skal bidra til nå målene om høy kvalitet og bedre arbeidsdeling. NTNU har vært prøvekanin i arbeidet med å innføre utviklingsavtaler og har inngått en avtale for perioden 2017-19.

At lærerutdanningene spesielt er nevnt i denne utviklingsavtalen, sier trolig noe om hvor stor vekt NTNU legger på god rekruttering til disse utdanningene.

For høyt frafall

- Vi kan aldri vite helt sikkert hva som ligger bak folks valg av studium, men min oppfatning er at NTNU har et godt omdømme og at lærerutdanningene er veldig gode her. Derfor søker mange seg hit, tror instituttleder Torberg Falch.

Men alt er ikke rosenrødt på lærerutdanninga heller. Et av problemene de strir med, er at frafallet er stort.

- Gjennomføring av lærerutdanninger er generelt ikke noe dårligere enn for andre studier, men vi synes frafallet er for høyt. Tidligere har altfor få av de nye studentene endt opp med å bli lærere, sier Falch.

Lyspunktet for instituttet er at de dårlige tallene er tilbakeskuende og fort kan bli historie. Det har skjedd ei omlegging av lærerutdanninga og fra 2017 må alle ta ei femårig masterutdanning.

- Frafallet skjer i stor grad fra det første til det andre året. Dette har gått dramatisk ned. De nyeste tallene viser at flere studenter kommer tilbake det tredje semesteret, og dette gjelder for alle de femårige masterutdanningene. Derfor tror jeg vi vil få høyere fullføring framover, sier han.

- Høyt læringstrykk

Tall for det første kullet på femårig grunnskolemaster, 2017-kullet, viser ei stor forbedring når det gjelder hvor mange som møtte opp og var aktive det andre året på utdanningene. Også lektorprogrammene har ei forbedring i 2017, ifølge notatet til NTNUs styre, som sier følgende om fullføring på normert tid:

«Når det gjelder andel fullførte på normert tid er det enda for tidlig å si noe om utviklingstrekk som følge av omlegging til femårig master for grunnskolelærerutdanningene. For de øvrige utdanningene ligger andelen som fullfører på normert tid under 60 % for alle utdanningstypene. Dette er lavt, og vi vil jobbe for å øke denne andelen og styrke måloppnåelsen for denne indikatoren.»

- Det er vanskelig å si hvorfor noen faller fra studiet. Tidligere undersøkelser gir ikke entydige svar. Men det synes ofte å være forhold utenfor vår kontroll, som at kjæresten har flyttet. Det er veldig interessant at det nå er betydelig færre som slutter etter det første året, sier Torberg Falch.

At lærerutdanningene nå lykkes med å dra flere studenter med seg videre i studiet, mener instituttlederen skyldes høy studiekvalitet og høyt læringstrykk. I tillegg skryter han av det arbeidet studentene selv gjør for å skape et godt sosialt fellesskap. Dette kan også være én grunn til at studentene forblir på studiet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: SV foreslår «en tredje vei» i betent karakterstrid for lærere

LES OGSÅ: Studiebarometeret: Én av tre misfornøyd med antall tilbakemeldinger

- Jeg mener disse karakterkravene er fornuftige, men for oss har de altså liten betydning siden vi får så mange søkere med gode karakterer.

Torberg Falch, instituttleder
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Fire NTNU-ansatte melder om seksuelle overgrep

Fire NTNU-ansatte har opplevd at noen har skaffet seg seksuell omgang med dem ved bruk av vold, eller har følt seg tvunget, truet eller presset til seksuell omgang de siste 12 månedene.

Valgt rektor:

Tjora kritiserer styreleders håndtering

Styremedlem Aksel Tjora kritiserer styreleders håndtering av forslaget om å debattere valgt rektor ved NTNU.

299 personer melder om seksuell trakassering

Den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i akademia viser at 299 personer oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering de siste tolv månedene. 18 personer oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Undersøkelse: Økonomiske problemer påvirker studentenes skoleprestasjoner

Økonomiske problemer preger i stor grad studentenes hverdag. Én av tre studenter føler at det går utover skolearbeidet, ifølge en ny undersøkelse.