Studiebarometeret 2018:

Én av tre misfornøyd med antall tilbakemeldinger

Norske studenter er jevnt over fornøyde med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, men ikke alle er like tilfredse med alt.
Terje Mørland er direktør i Nokut. Det er de som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet hvert år gjennomfører undersøkelsen Studiebarometeret. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Terje Mørland er direktør i Nokut. Det er de som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet hvert år gjennomfører undersøkelsen Studiebarometeret.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

På spørsmål om overordnet tilfredshet med studieprogrammet viser rapporten fra Studiebarometeret 2018 at det er status quo som råder blant landets studenter. I gjennomsnitt gir studentene de norske høyere utdanningsinstitusjonene en poengsum på 4,1 av 5 mulige i 2018, noe som er identisk med de fem foregående årene.

Også i 2017 savnet studentene mer tilbakemelding på arbeidet de gjorde.

Undersøkelsen utføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Fornøyde sivilingeniører

Det er politistudenter, studenter i matematiske og statistiske fag, fysikere, rettsvitere og sivilingeniører som totalt sett er mest fornøyd. Fremtidenes farmasøyter, grunnskolelærere, samfunnsøkonomer og lektorer er minst fornøyd.

I rapporten kommer det frem at studentene er mest fornøyd med vurderingsformene og studieprogrammenes evne til å inspirere. I den andre enden er tilbakemeldinger, veiledning og muligheter til medvirkning det studentene er mest misfornøyd med. Hele 30 prosent oppgir at de er lite eller ikke tilfreds med antall tilbakemeldinger de får på arbeidet sitt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Misfornøyd med medvirkningen

Spørsmålene om medvirkning har ifølge rapporten en lav gjennomsnittsscore sammenlignet med andre spørsmålssett. I snitt ga studentene 3 og 3,3 av 5 poeng på spørsmål om henholdsvis hvorvidt innspill følges opp av institusjonen og hvilke muligheter en har til å gi innspill om innhold og opplegg i studieprogrammet.

I snitt oppgir den andelen av studentene som tar utdanningen på heltid at de hver uke bruker omtrent 35 timer på studiene sine. I overkant av 16 av disse timene er oppgitt som organiserte læringsaktiviteter, resten egenstudier. I tillegg brukte studentene i snitt snaut åtte timer i uken på lønnet arbeid.

Her er det dog store variasjoner mellom de forskjellige utdanningene. Odontologi-studentene oppgir for eksempel at de bruker 48 timer i uken på faglige aktiviteter, mens sosiologistudentene ligger rett over halvparten, 25 timer.

Peker på praksis som utfordring

Studentene som har besvart undersøkelsen virker stort sett fornøyd med undervisningen, men bare halvparten av dem mener at undervisningen legger opp til at studentene skal delta aktivt. Dette henger ifølge Nokut sammen med at mange studenter mener digitale verktøy ikke brukes på en slik måte at de aktivt blir involvert i undervisningen.

For mens halvparten av studentene er enige i påstanden om at digitale verktøy brukes på en god måte er omtrent 20 prosent uenige. Hele 30 prosent er uenige i at de får opplæring i relevante digitale verktøy.

Hele 40 prosent av de som har svart mener også at det i for liten grad legges til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet, og rapporten peker på praksis som en utfordring.

Ujevn kjennskap til varslingssystemer

Samtidig svarer bare 15 prosent av studentene at de i stor grad møter godt forberedt til undervisningen. Det til tross for at 32 prosent har huket av for høyeste svaralternativ, og 25 prosent for nest høyeste, da de fikk spørsmål om hvor motiverte de er for studiene.

Rapporten peker også på store variasjoner i kjennskap til varslingssystemer for trakassering. Ved åtte av institusjonene oppgir færre enn 20 prosent at de har blitt informert om systemene, mens over 60 prosent oppgir å ha blitt informert ved åtte andre institusjoner. «Potensialet for å forbedre informasjonen på dette området er stort» skriver Nokut i rapporten, og påpeker at det i begge åtter-grupper er både store og små institusjoner representert.

31.000 har svart

Totalt har drøyt 31.000 studenter svart på spørreundersøkelsen Studiebarometeret som høsten 2018 ble gjenomført for sjette gang. Det gir en svarprosent på 48.

Studiebarometeret skal gi informasjon om opplevd studiekvalitet i norsk høyere utdanning, informasjon som skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.