ISA-konflikten:

Eikrems varsel avvist på samtlige punkter

Øyvind Eikrem leverte inn varsel mot egen instituttledelse om det han opplevde som kritikkverdig behandling av ham. Advokatfirmaet som behandlet saken gir ham ikke medhold på noe punkt.

Øyvind Eikrem og SU-dekan Marit Reitan i intens diskusjon i minuttene etter oppvaskmøtet på ISA i vinter: Nå er Eikrems varsel behandlet, og Reitan anser saken for avsluttet.
Publisert Sist oppdatert

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig fikk i oppdrag fra NTNU å behandle førsteamanuensis Øyvind Eikrems varsel mot ledelsen ved Institutt for Sosialt Arbeid (ISA) ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU, fordi Eikrem mente seg kritikkverdig behandlet ved instituttet hvor han er ansatt.

Varselet som Eikrem la inn handlet om ledelsens håndtering av de motsetninger som oppsto i kjølvannet av Eikrems intervju i Resett, samt hvordan denne prosessen har vært. Videre dreier det seg om hvem som sto bak det som endte opp som et opprop fra studentene mot Eikrem.

De eksterne faktagranskerne fikk også til oppgave å undersøke hvorvidt det har foregått baksnakking av Eikrem, og om ledelsen har kjent til det uten å gripe inn.

Les også: Oppvaskmøte bak lukkede dører.

Les også: Kalt inn på instituttlederens kontor etter intervju med Resett.

Ikke brudd på Arbeidsmiljøloven

Universitetsavisa har fått innsyn i advokatfirmaets rapport, samt SU-dekan Marit Reitans konklusjon på basis av den. Faktagranskerne gir ikke Eikrem medhold på noe punkt:

«Vår konklusjon er at ledelsens håndtering av situasjonen som oppstod i etterkant av Varslers intervju i X (Resett, red.anm.), ikke gir grunnlag for å konstatere at det foreligger brudd på̊ bestemmelser i arbeidsmiljøloven, interne retningslinjer eller for øvrig forhold som omfattes av arbeidsgiveransvaret.»

Oppropet

«Videre er det vår konklusjon at det ikke er grunnlag for å konstatere at ansatte ved INSTITUTTET (ISA, red. anm.) har vært involvert i "oppropet" fra studentene.

Til sist er det vår konklusjon at det ikke er grunnlag for å konstatere at det har forekommet baksnakking av Varsler (Eikrem, red.anm.), som arbeidsgiver har vært kjent med og/eller hatt en plikt til å reagere overfor.

Vi oppfatter det likevel slik at det er utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet ved INSTITUTTET. Vår anbefaling er derfor at ledelsen ved INSTITUTTET i tiden fremover arbeider for å bedre arbeidsmiljøet, herunder at man søker å avklare de samarbeidsutfordringer som ligger mellom de ulike miljøene ved INSTITUTTET.

Det er vår vurdering at det ikke er behov eller grunnlag for å gjennomføre ytterligere undersøkelser i forbindelse med de forhold som er tatt opp i dette konkrete Varselet,» står det å lese i rapporten.

Motstand mot ansettelse

Basert på de opplysninger som har fremkommet i samtalene advokatfirmaet har gjennomført, er det etter deres syn grunnlag for å konstatere at enkelte ansatte ved NTNU var imot at Eikrem skulle bli ansatt.

Angående Eikrems oppfatning av at ledelsen ved ISA forsøkte å gripe inn i den faglige diskusjonen etter intervjuet han ga til Resett, vurderer de eksterne granskerne det slik:

«Vi finner imidlertid ikke å kunne legge dette til grunn. Vår oppfatning er at ledelsen ved INSTITUTTET har hatt fokus på å håndtere de reaksjoner som oppstod i kjølvannet av Varslers uttalelser i intervjuet i X, og ikke at man har forsøkt å begrense Varsler (eller øvrige ansatte) sin ytringsfrihet. Varsler på sin side synes imidlertid å ha utvist liten forståelse for at hens uttalelser av mange har blitt oppfattet som krenkende,» står det videre å lese.

Det konstateres for øvrig at det foreligger en uenighet mellom Varsler og ledelsen ved hvilke krav og forventninger arbeidsgiver kan oppstille til en ansatt ved NTNU. «Varsler synes å være av den oppfatning at det ikke gjelder noen særlige krav til hens rolle som ansatt ved NTNU, utover de plikter som følger av hens arbeidsavtale.»

Baksnakking

Når det gjelder Eikrems opplevelse av at han har vært utsatt for baksnakking og generell negativ omtale, konstaterer advokatfirmaet med at ingen av dem man har gjennomført samtaler med kan bekrefte dette. «Vi finner derfor ikke grunnlag for å konstatere at det har forekommet baksnakking av Varsler via e-poster blant de ansatte.»

Instituttleder Kiik får likevel kritikk for ikke å ha tatt godt nok vare på Eikrem i den vanskelige situasjonen instituttet har vært i det siste året:

Man finner «grunn for å bemerke at ledelsen – i kraft av arbeidsgivers omsorgsplikt – med fordel kunne hatt noe mer fokus på å ivareta også Varsler i denne klart belastende situasjonen som oppstod i etterkant av X-intervjuet. (Resett-intervjuet, red.anm.)»

Motsetninger mellom utdanninger

Om arbeidsmiljøet vurderer granskerne situasjonen slik: «Etter samtalene legger vi til grunn at det er generelle utfordringer relatert til arbeidsmiljøet ved INSTITUTTET, og som arbeidsgiver har en plikt til å ta tak i. Det synes å være motsetninger mellom ansatte tilknyttet sosionomutdanningen og ansatte tilknyttet barnevernsutdanningen.»

Les også: Fjernet kritikk av leder fra rapport

Les også: - Person i miljøet var fosterfar til drept

Dekanen: Case closed

Dekan Marit Reitan konkluderer slik i et følgebrev til advokatfirmaets rapport:

«Arbeidsgiver konkluderer under henvisning til rapport av 26.04.19 med at det ikke er avdekket brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser, interne retningslinjer eller øvrige forhold som omfattes av arbeidsgiveransvaret. Det er ikke grunnlag for å gjennomføre ytterligere undersøkelser i forbindelse med Øyvind Eikrems varsel av 12.10.18.

Saken anses med dette ferdig behandlet og avsluttet av dekan.»

Eikrem: Som forventet

Hovedpersonen selv har selv nettopp fått rapporten til gjennomlesning, og har sett raskt igjennom den. Han kommenterer den slik, i en epost til Universitetsavisa:

«Helt som forventet er rapporten et dokument som gir arbeidsgiver den ønskede legitimering. Hvis noen ønsker å tro at to helt separate initiativ til underskriftsaksjoner oppstår på samme institutt innenfor en ukes tid og disse ikke er relaterte til hverandre, så kan ikke jeg nekte dem å gjøre det. Videre synes alltid bedømmelsen av situasjoner å favorisere oppdragsgivers ledere og NTNU som institusjon, og selv dokumenter synes merkelig nok for de eksterne advokatene å ha lavere beviskraft enn parters egne utsagn i etterkant i spørsmål hvor de har sterk egeninteresse. Men det skulle vel bare mangle at NTNU, med 9,4 milliarder i budsjett og 194 seniorrådgivere på lønningslisten ifølge deres websider, skulle klare å finne på noen bortforklaringer.»