Mener utenlandske ansatte vet for lite om norsk arbeidsliv

En utenlandsk ansatt var i Norge i nesten ni år før han fikk vite at det var mulig å søke om lønnsopprykk.
Gry Eva S. Alterskjær i Forskerforbundet mener utenlandske ledere og ansatte får for lite opplæring i norsk arbeidsliv.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Gry Eva S. Alterskjær i Forskerforbundet mener utenlandske ledere og ansatte får for lite opplæring i norsk arbeidsliv.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

Gry Eva S. Alterskjær, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU, mener utenlandske ansatte ved NTNU får for lite informasjon om hvordan norsk arbeidsliv fungerer.

– Noen aner ikke hva arbeidsgiver forventer av dem. Mange vet lite om sine rettigheter. Når kunnskapen om reglene i arbeidslivet mangler hos den ene parten, kan det gå ut over tilliten mellom ansatt og leder, påpeker Alterskjær.

Ikke godt nok informert

Hun har, fra sitt arbeid som tillitsvalgt, mange eksempler på at ansatte som kommer fra andre land enn Norge ikke er informert godt nok om reglene i det norske arbeidslivet.

Mange av de utenlandske ansatte er ikke organisert, og går dermed glipp av informasjonen som kommer fra forbundene.

– Noen organiserer seg etterhvert, og kan da bli overrasket når de får vite om rettighetene sine. Jeg snakket senest i forrige uke med en utenlandsk ansatt som har vært her i snart ni år uten å vite at han kan søke om lønnsopprykk. Uten denne informasjonen blir de helt prisgitt hva arbeidsgiver ønsker å gi dem av lønnsøkning, sier Alterskjær.

Endel er redde for å ha kontakt med forbundene.

– I fjor skulle vi holde et møte om hvordan lønnsforhandlinger fungerer og hvordan de kunne skrive lønnskrav. Møtet var åpent også for ikke-medlemmer, og ble holdt primært for utenlandske ansatte på et arbeidssted hvor vi visste det var behov for informasjon, forteller Alterskjær.

Rett før starten av møtet får hun vite at flere av de som hadde meldt sin interesse likevel ikke torte å komme.

– De var redde for reaksjonen fra sin leder dersom lederen fikk vite at de hadde vært på et slikt møte, forteller hun.

Mangler kunnskap 

Enkelte ansatte har ikke fått beskjed om at de må melde fra dersom de uteblir fra jobb på grunn av sykdom.

– I Norge er dette en klar og tydelig regel, men det er ikke gitt at alle er klar over det. Det oppstår vanskelige situasjoner dersom en ansatt blir borte mange dager uten å si fra – vedkommende kan rett og slett miste jobben, sier Alterskjær.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Kan gi total kræsj

Også utenlandske ledere får for lite opplæring, mener hun.

– Vi ser eksempler på at de kan kreve ting av sine ansatte som det ikke er vanlig å kreve i Norge, men som kanskje var vanlig i deres hjemland – for eksempel når det gjelder arbeidstid eller arbeidsmengde. Dette kan føre til total kræsj på en arbeidsplass, sier Alterskjær.

Ved en del institutter er det både mange utenlandske ansatte og utenlandske ledere.

– Dersom en leder har feil oppfatning av en sak, risikerer man at de utenlandske ansatte tror at dette stemmer – og dermed sprer feiloppfatningen seg, sier Alterskjær.

Må tilby kurs

Hun mener at et internasjonalt universitetet som NTNU må ha egne kurs rettet mot utenlandske ansatte. Det finnes velkommenkurs for ansatte, men hun sier at hun kjenner lite til innholdet i kursene.

– De som tar kontakt med oss forteller iallfall at de får lite informasjon. Utenlanske ledere bør ha et eget grunnkurs med innføring i norsk arbeidsliv, for å unngå unødige konflikter mellom dem og de ansatte, sier Alterskjær.

Alterskjær sier også at de tillitsvalgte har tilbudt seg å komme på kursene for å si noe om norsk arbeidsliv, men uten å bli invitert.

– Har for lite kunnskap

Hovedverneombud Heidi Egseth mener også at mange utenlandske ansatte har for lite kunnskap om norsk arbeidsliv. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Hovedverneombud Heidi Egseth mener også at mange utenlandske ansatte har for lite kunnskap om norsk arbeidsliv.  Foto: Solveig Mikkelsen

Hovedverneombud Heidi Camilla Egseth mener også at utenlandske arbeidstakere vet for lite om norsk arbeidsliv.

– Vi ser at mange har for lite kunnskap om hvordan det norske arbeidslivet fungerer. Dette medfører at en del ledere og arbeidstakere trår feil. Nå vet jeg ikke om at dette kommer av at de ikke benytter seg av kursing, eller om kurstilbudet er for begrenset, sier Egseth.

Hun mener blant annet at utenlandske ansatte må gjøres oppmerksomme på at det er lov til å melde seg inn i fagforeninger i Norge.

– Dette er helt vanlig i Norge, mens arbeidsgivere i enkelte land ikke nødvendigvis liker det. Derfor trenger utenlandske ansatte å få vite at de ikke blir satt i et dårlig lys hvis de organiserer seg, sier Egseth.

Hun sier at medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet er typiske norske verdier, som ikke er like vanlige i alle land.

– Her har både utenlandske ledere og ansatte behov for opplæring, sier hun.

Vet mindre om rettigheter

HR- og HMS-leder Arne Hestnes sier det stemmer at mange utenlandske ansatte kan mindre om norsk arbeidsliv og de rettighetene de har i forbindelse med sykdom eller lønnsopprykk.

HR-avdelingen har også vært involvert i noen få saker der norske og utenlandske ledere har hatt urimelige krav til sine ansatte.

– Men vi kan ikke si at dette er veldig utbredt, eller at det gjelder spesielt ledere med utenlandsk bakgrunn, sier han.

Tilbys kurs

HR og NTNU International Researcher Support (NIRS) tilbyr utenlandske ansatte et «Ny ved NTNU»-kurs, som varer en halv dag. Der tar de opp tema som immigrasjon, trygderettigheter, ferie, permisjoner, sykefravær og rettigheter, og fagforeninger.

– HMS-ansatte, kommunikasjonsavdelingen og likestillingsrådgiveren har vært med på møtet. Det er ca 30-40 deltakere hver gang, men vi når ikke alle de nye ansatte, sier han.

Møtet blir annonsert på alle kurs- og opplæringskanalene til NTNU.

NIRS tilbyr også en halv dags innføring i norsk arbeidslivskultur.

– Målet er å skape bevisstgjøring og refleksjon over kulturelle særtrekk og typisk adferd i Norge, ifølge Hestnes.

Kurset kjøres to ganger i året, med ca 70 deltakere hvert år.

Mer lederopplæring

– Er dagens kursopplegg godt nok?

– Mye av det som tilbys har bra oppmøte og har fått gode tilbakemeldinger. NIRS kunne imidlertid ha vært koblet inn mer når det gjelder lederopplæringen, sier han.

– Burde de tillitsvalgte vært med på kursene?

Vi vil gjerne invitere dem med på NIRS sine møter som deltakere og observatører, sier Hestnes. Han sier også at Forskerforbundet ble invitert til en nasjonal workshop for karriereutvikling for forskere i 2015, men den gang takket nei.

– Hvor viktig er det at utenlandske ansatte og ledere kjenner det norske arbeidslivet?

– Det er selvsagt viktig at de har bedre kjennskap til dette, til og med ansatte fra andre nordiske land sliter med det. Erfaringsvis har det vært vanskelig for ledere å prioritere sånne møter. Det finnes mye god informasjon på engelsk, men det er fortsatt vanskelig å nå alle i en så stor institusjon som NTNU, sier Hestnes.

Forbedringsmuligheter

Han mener det finnes forbedringsmuligheter.

– Ny ved NTNU kunne ha vært arrangert oftere, og med et mindre antall deltakere - dette er et ressursspørsmål. Vi har imidlertid fått veldig gode tilbakemeldinger på innholdet, sier han.

Kulturkurset kunne på sin side vært mer rettet mot ledelse, mener han.

– Kanskje kunne kurset vært inkludert i lederopplæringen, siden mange ledere sliter med å finne tid til å delta på denne typen kurs, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ingen lønn for strevet

Erfarne stipendiater må se sine nyansatte kolleger hoppe forbi dem i lønn.

De har kveldsundervisning ved NTNU og liker det ikke

Studentene som tar emnet Rørdesign har kveldsundervisning to ganger i uka. I tillegg slutter siste forelesning klokka 17.00 på fredager.

Ytring:

Faren med kommersiell Open Access

«Plan S gjør rett i å redusere innflytelsen til grådige kommersielle abonnementsforlag, men går rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag,» skriver Simen Ådnøy Ellingsen i denne ytringen, hvor han argumenterer for at «grønn OA» kombinert med non-profit abonnementsforleggere er en fullgod løsning på problemene som oppstår.

KD ba UiT holde seg unna Nesna

UiT - Norges arktiske universitet så på muligheten for å tilby etter- og videreutdanning på Nesna, men ble anmodet av Kunnskapsdepartementet om å ikke engasjere seg mer, ifølge UiT-rektor Anne Husebekk.