NTNUI ønsker fylling i hele Dødens dal

Kvikkleireproblemer kan gi større idrettsbane.
Kvikkleiregrunn gjør at det må gjøres stabiliserende tiltak i Dødens dal før det kan bygges øst på Gløshaugen-platået. NTNUI håper det betyr ny og større spilleflate. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Kvikkleiregrunn gjør at det må gjøres stabiliserende tiltak i Dødens dal før det kan bygges øst på Gløshaugen-platået. NTNUI håper det betyr ny og større spilleflate.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Ved utbyggingen øst på Gløshaugen-platået og langs Høgskoleringen er det behov for stabiliserende tiltak i Dødens dal på grunn av kvikkleire. Det slås fast i planprogrammet for samlet campus i Trondheim.

Samme problemstilling har også tidligere ført til at dalen, som også er kjent som Høgskoledalen og Brodtkorpdalen, har blitt fylt opp noe. I planprogrammet skriver NTNU at det er en forutsetning at anlegg knyttet til Sits og NTNUIs idrettstilbud reetableres etter fyllingen.

NTNUI ser fylling i hele Dødens dal som en mulig løsning.

- Spennende idé

- Usikkerheten rundt hvor mye det må fylles for å kunne bygges ut på platået har ført til at vi i NTNUI har tenkt litt. Vi ser at om det ikke bare fylles mot skråningen, men at nivået i hele dalen heves, vil spilleflaten kunne bli en del større, sier NTNUI-president Edvard Andersen til UA.

NTNUs prosjektdirektør for campusutvikling, Merete Kvidal, synes ideen er spennende.

- Hvis vi kan få noe som egentlig bare et stabiliseringstiltak til å gi en ekstra gevinst, er det supert. Samtidig er det slik at hvis dette koster mer enn det ville gjort med kun fyllingen som trengs for å stabilisere for bygging, må det finansieres på alternativt vis. Kanskje det kan være et spleiselag, men dette er økonomi- og eiendomsdirektørens bord, sier Kvidal.

Kostnadene for forskjellige alternativer til stabiliserende tiltak er foreløpig ikke beregnet, men dette er noe som skal ses nærmere på fremover, ifølge prosjektdirektøren.

Dagens kunstgressdekke er ikke stort nok til en full 11-er bane i fotball. Det mener Andersen det er mulig å få til om nivået heves, noe som vil gjøre at det flate området blir større mot skråningene.

- Dette vil selvfølgelig medføre at store mengder masse fylles opp, og et slikt inngrep må rettferdiggjøres med økt bruk over lang tid, sier NTNUI-presidenten.

- Skadelig dårlig bane

Et alternativ til 11-er bane kan være to 7-er baner. NTNUI ser også for seg at området som i dag benyttes som basketballbane kan bli en aktivitetspark med apparater, slik det eksempelvis er ved Finalebanen på Øya i dag.

Kunstgressdekket i Dødens dal ble lagt i 2011 og hadde en planlagt varighet til 2016, ifølge Andersen. Det er i dårlig forfatning. Ifølge NTNUI-presidenten har banen vært med på å gi flere studenter helseproblemer.

- Det er aktivitetene som gir skader, men et dekke av så dårlig kvalitet som vi har nå, kan være en medvirkende årsak, sier han.

Blant annet har det blitt skåret flere hull i dekket for fester til det gamle Uka-teltet. I skrivende stund er Dødens dal arena for studentfestivalen, men med nytt telt. Andersen er spent på å se hvordan banen ser ut når Uka er over.

- Uka er et fint symbol på studentfrivilligheten i Trondheim, og sånn sett noe NTNUI absolutt støtter. Likevel er det nok en del av studentene som bruker Dødens dal til idrett som skulle ønske Uka ble arrangert et annet sted.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har en leieavtale med Trondheim kommune i Dødens dal. Området brukes av NTNUI og Uka. Hvis det må gjøres geotekniske tiltak i Høyskoledalen må studentenes interesser ivaretas før, under og etter tiltaket, mener Sit.

Som et innspill til campusprosjektet krever Sit at NTNUI og Uka får et bedre tilrettelagt område for deres virksomhet enn i dag om dette skjer. Videre mener de at NTNU må sørge for egnede erstatningsarealer i anleggsperioden.

Venter med nytt dekke før saken er avklart

Høgskoledalen er avsatt til grøntområde i kommuneplanens arealdel. Stabiliseringstiltakene vil ikke være i samsvar med kommuneplanens arealdel, men grøntområdene kan reetableres etter at stabiliseringstiltakene er gjennomført, ifølge planprogrammet.

Forutsetningen i planprogrammet om at idrettstilbudet i Dødens dal skal reetableres etter en eventuell fylling ser Andersen positivt på.

- Hvis fyllingen blir slik at banen blir skadet, tolker jeg det slik at den skal erstattes. Da vil det jo være naturlig å legge et helt nytt dekke. Vi håper NTNU og Statsbygg kan betale så mye som mulig av det, sier han.

Kunstgressbanen har allerede vært moden for utskifting en god stund, og det kan ennå ta lang tid før det blir aktuelt med fylling som følge av bygging. Andersen påpeker at det ikke er nødvendig å vente med å fylle Dødens dal om det er bestemt at det skal bygges slik at det er behov for fylling.

- Det er uansett så kort tid til dette må avgjøres, at vi venter med å gjøre noe med banen til dette er avklart, sier han.

Kvidal forteller at det er gjort geotekniske undersøkelser i området som viser at fylling vil kunne stabilisere for nybygg. Det er også flere undersøkelser på gang i nær fremtid. Noen avklaring om akkurat hvordan det skal bli ligger likevel litt fram i tid. Statsbygg vil trolig starte opp reguleringsplaner for samlet campus i løpet av 2020, og det er i løpet av dette arbeidet nærmere avklaringer vil tas.

Kvikkleiren i Dødens dal har tidligere stoppet planene for et nytt idrettsbygg.

- Statsbygg skal vurdere nærmere hvordan det kan fylles for å stabilisere området. Vi må huske at dette er kvikkleiregrunn, så dette krever nøye prosjektering. . Hovedarbeidet med reguleringsplan som sier noe om løsning i Dødens dal, vil trolig starte til sommeren, sier Kvidal.

LES OGSÅ: Ville bygge firefelts vei gjennom Dødens dal

NTNUI-president Edvard Andersen håper stabiliserende tiltak for å kunne bygge på Gløshaugen-platået betyr ny kunstgressbane i Dødens dal. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

NTNUI-president Edvard Andersen håper stabiliserende tiltak for å kunne bygge på Gløshaugen-platået betyr ny kunstgressbane i Dødens dal.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Etiopiske søkere får avslag:

- Det er ingen ny praksis fra UDI

Hittil i år har 74 prosent av de etiopiske søkerne fått tillatelse til å studere i Norge, opplyser UDI.

Skogestad hedret for fremragende bidrag

Professor Sigurd Skogestad ved NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi ble hedret i Orlando.

NTNUs ærespris til Sælid

Steinar Sælid er tildelt NTNUs ærespris for 2019.

NTNU ber studenter i Hongkong reise hjem

NTNU følger eksemplet til UiB, KTH og DTU. Ber utvekslingsstudenter i Hongkong om å komme hjem.