UA 25 år:

Ville bygge firefelts vei gjennom «Dødens dal»

Det forelå planer om firefelts vei gjennom Høyskoledalen, og idrettsanlegget sto i fare for å forsvinne når kommunen ønsket fortgang i planene i 1991. Men hva skjedde egentlig med hovedveien gjennom «Dødens dal»?

Publisert Sist oppdatert
Dødens dal, Brodtkorpdalen, Høyskoledalen. Kjær dal har mange navn. I 2011 fikk idrettsanlegget kunstgress.

«Trondheim kommune ønsker nå å få fortgang i planene om en hovedveiforbindelse gjennom Høyskoledalen. Blir den nye «Lerkendals-traséen» virkelighet, kan det bety at kistelokket legges på for idrettsanlegget i «Dødens dal». Slik lød inngangen til hovedoppslaget i den syvende utgaven av Universitetsavisa i 1991.

Høyt prioritert prosjekt

Og slik fortsatte det: «Det er den lenge planlagte Lerkendalsforbindelsen som nå kan bli en realitet. En hovedvegforbindelse mellom Stringvegen og Christian Fredriks gate, tvers gjennom Høgskoledalen. Det foreligger ennå ikke noen reguleringsplan, men planutredningen skal nå legges fram for bygningsrådet. I kommunens seksjon for byutvikling ønsker man å få veibyggingen på timeplanen og inn i budsjettene så raskt som mulig.»

Rolf Syrstad i Seksjon for byutvikling fortalte videre at prosjektet var høyt prioritert, og at veien ville få stor betydning for den lokale trafikken, samt fungere som en avlastning for Jonsvannsveien. Ifølge plantegningene måtte cornerflagget på fotballbanen plantes i en hovedvei der det passerte 20 000 biler om dagen, om det ble noe av planene. Dette ville ha blitt en alvorlig knekk for studentidretten, ifølge idrettskonsulent Arne Brevik.

- Med en tungt trafikkert vei så nær idrettsbanen vil vi få et dårligere miljø med store eksos- og støyplager. Det er ytterst beklagelig, sa Brevik.

Vanskelig kryss la planene i grus

Ifølge artikkelen fra 1991 var det allerede i Trondheim kommunes generalplan fra 1965 tegnet inn en firefeltsvei gjennom Høyskoledalen. Kaster man et blikk mot «Dødens dal» i dag er det åpenbart at planene ikke ble realisert, men hva skjedde egentlig? UA har kontaktet en rekke personer ved NTNU, men «Lerkendalsforbindelsen» er et ukjent begrep for dem vi har fått tak i.

Heldigvis kan arkitekt Kari Elisabeth Paulsen ved byplankontoret i Trondheim kommune oppklare mysteriet.

Hun forteller at det rett og slett ble for vanskelig for ingeniørene å få til et kryss i ønsket standard ved oversiden av Perleporten til at prosjektet lot seg gjennomføre. Årsaken var blant annet stigningen i landskapet. Dessuten spilte nok også vanskelige grunnforhold med kvikkleire, og det faktum at stedet var et populært idrettsanlegg, med i bildet.

LES OGSÅ: Fra trafikkork til bussparadis

Skulle kobles til ringvei på Bakklandet

Paulsen bekrefter at det var generalplanen for Trondheim som var bakgrunnen for planene. Det skulle bli et ringsystem av veier, likt man har i Oslo med ring 1, 2 og 3, der ring 1 gikk over Bakklandet. Det var opprinnelig meningen at Lerkendalforbindelsen skulle være med på å knytte denne til Omkjøringsveien. Så hvor er hovedveien i dag?

- Høyskoleringen er per definisjon en hovedvei, sier Paulsen.

En hovedvei er nemlig ikke nødvendigvis en stor motorvei. Det er en tidligere benevnelse for en gruppe offentlige veier, i motsetning til private veier, ifølge Store norske leksikon.

Les hele 7. utgave av Universitetsavisa her.

Denne artikkelen er en del av en serie tilbakeblikk i forbindelse med Universitetsavisas 25-årsjubileum.

LES OGSÅ: UA nr. 6, 1991 (pdf)
LES OGSÅ: UA nr. 5, 1991 (pdf)
LES OGSÅ: UA nr. 4, 1991 (pdf)
LES OGSÅ: UA nr. 3, 1991 (pdf)
LES OGSÅ: UA nr. 2, 1991 (pdf)


LES OGSÅ: Slik var den aller første utgaven av UA
LES OGSÅ: Hemmelige oppgaver ble låst ned i hvelv på campus
LES OGSÅ: Ville IQ-teste politikere - det vakte enorm oppsikt
LES OGSÅ: Var CIA på sporet av ham?
LES OGSÅ: Privatsjåfør i uniform er byttet ut med Bovim og «blåtassen»
LES OGSÅ: Åge ble sammenlignet med Sputnik og Prøysen
LES OGSÅ: Nye kalkulatorer - «Fritt fram for juks»