Det forelå planer om firefelts vei gjennom Høyskoledalen, og idrettsanlegget sto i fare for å forsvinne når kommunen ønsket fortgang i planene i 1991. Men hva skjedde egentlig med hovedveien gjennom «Dødens dal»?
Dødens dal, Brodtkorpdalen, Høyskoledalen. Kjær dal har mange navn. I 2011 fikk idrettsanlegget kunstgress.KRISTOFFER FURBERG
«Trondheim kommune ønsker nå å få fortgang i planene om en hovedveiforbindelse gjennom Høyskoledalen. Blir den nye «Lerkendals-traséen» virkelighet, kan det bety at kistelokket legges på for idrettsanlegget i «Dødens dal». Slik lød inngangen til hovedoppslaget i den syvende utgaven av Universitetsavisa i 1991.
Høyt prioritert prosjekt
Og slik fortsatte det: «Det er den lenge planlagte Lerkendalsforbindelsen som nå kan bli en realitet. En hovedvegforbindelse mellom Stringvegen og Christian Fredriks gate, tvers gjennom Høgskoledalen. Det foreligger ennå ikke noen reguleringsplan, men planutredningen skal nå legges fram for bygningsrådet. I kommunens seksjon for byutvikling ønsker man å få veibyggingen på timeplanen og inn i budsjettene så raskt som mulig.»
Rolf Syrstad i Seksjon for byutvikling fortalte videre at prosjektet var høyt prioritert, og at veien ville få stor betydning for den lokale trafikken, samt fungere som en avlastning for Jonsvannsveien. Ifølge plantegningene måtte cornerflagget på fotballbanen plantes i en hovedvei der det passerte 20 000 biler om dagen, om det ble noe av planene. Dette ville ha blitt en alvorlig knekk for studentidretten, ifølge idrettskonsulent Arne Brevik.
- Med en tungt trafikkert vei så nær idrettsbanen vil vi få et dårligere miljø med store eksos- og støyplager. Det er ytterst beklagelig, sa Brevik.
Vanskelig kryss la planene i grus
Ifølge artikkelen fra 1991 var det allerede i Trondheim kommunes generalplan fra 1965 tegnet inn en firefeltsvei gjennom Høyskoledalen. Kaster man et blikk mot «Dødens dal» i dag er det åpenbart at planene ikke ble realisert, men hva skjedde egentlig? UA har kontaktet en rekke personer ved NTNU, men «Lerkendalsforbindelsen» er et ukjent begrep for dem vi har fått tak i.
Heldigvis kan arkitekt Kari Elisabeth Paulsen ved byplankontoret i Trondheim kommune oppklare mysteriet.
Hun forteller at det rett og slett ble for vanskelig for ingeniørene å få til et kryss i ønsket standard ved oversiden av Perleporten til at prosjektet lot seg gjennomføre. Årsaken var blant annet stigningen i landskapet. Dessuten spilte nok også vanskelige grunnforhold med kvikkleire, og det faktum at stedet var et populært idrettsanlegg, med i bildet.
Paulsen bekrefter at det var generalplanen for Trondheim som var bakgrunnen for planene. Det skulle bli et ringsystem av veier, likt man har i Oslo med ring 1, 2 og 3, der ring 1 gikk over Bakklandet. Det var opprinnelig meningen at Lerkendalforbindelsen skulle være med på å knytte denne til Omkjøringsveien. Så hvor er hovedveien i dag?
- Høyskoleringen er per definisjon en hovedvei, sier Paulsen.
En hovedvei er nemlig ikke nødvendigvis en stor motorvei. Det er en tidligere benevnelse for en gruppe offentlige veier, i motsetning til private veier, ifølge Store norske leksikon.
