Mandatet for de to prosjektene Fremtidens teknologistudier og Fremtidens humsamstudier er likelydende: Målet er å legge til rette for at NTNUs studieporteføljer i teknologi og humsam (humaniora og samfunnsvitenskap) er samstemt med teknologiutviklingen, samfunnsutfordringene og arbeidslivets behov i perioden fra 2025 og fremover.
Samlet omfattes omtrent 200 studieprogram av reformasjonen.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
For omfattende å gjøre under fusjonsprosessen
- Forrige grundige gjennomgang av teknologistudiene var i 1993, så det er på tide. Dette er noe det ble jobbet med under fusjonsprosjektet også, men arbeidet var for omfattende til at vi kunne gjennomgå teknologistudiene som helhet da. Da gjennomgangen ble satt igang igjen, fant vi ut at det var klokt å se på humsamstudiene også, sier konstituert prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad.
Prosjektene skal utrede og utvikle et anbefalt rammeverk for NTNUs fremtidige studieportefølje innenfor de to områdene. Perspektivet om livslang læring skal legges til grunn, altså at etter- og videreutdanning skal være en del av utviklingen.
Prosjektene skal også utforske muligheter for flere tverrfaglige studietilbud ved NTNU.
I første omgang skal styrker og svakheter ved dagens studieportefølje i et internasjonalt perspektiv kartlegges. Samfunnets forventninger til NTNU og nasjonale rammebetingelser, samt dagens ressursbruk skal også kartlegges. Deretter skal det anbefales et fremtidig rammeverk for teknologistudiene og humsamstudiene.
Dette inkluderer å skissere ønskede kandidatprofiler for fremtidens teknologi- og humsamkandidater, samt å anbefale prinsipper som utdanningene bør bygges på for å realisere dette.
Skal si hva samfunnet trenger, ikke bare tilpasse seg
NTNU ønsker også å få råd om fremtidig dimensjonering av studieporteføljen, og vil at det skal skisseres hvordan denne skal se ut i fremtiden.
- Vi skal lage et tilbud der kompetansen er relevant for arbeidslivet. Studentene skal ha den kompetansen som arbeidslivet trenger. Har de det, får de jobb også. Vårt ansvar er primært at profilene kandidatene har når de er ferdige er de riktige for samfunnets behov. At de har den relevante kompetansen som er viktig for samfunnet. Det blir litt bredere tilnærming for humsam enn for teknologi, sier Kjeldstad.
Hun påpeker at NTNUs oppgave er å gjennom sitt tilbud si hva samfunnet trenger i fremtiden, ikke bare tilpasse seg til hva arbeidsmarkedet ønsker.
- Det er universitetet som bestemmer kompetansen vi vil tilføre samfunnet. Vi skal ikke bare la oss styre av hva arbeidslivet ønsker. Nå har vi en ny trend med livslang læring, og der er det litt annerledes. Videreutdanning vil i større grad være koblet opp mot arbeidslivets behov.
Ikke mål om å spare penger
- Hvor store forandringer kan det bli i fremtidens studietilbud?
- Bologna-strukturen med bachelor, master og doktorgrad ligger fast. Jeg ser for meg at vi vil få en endring i studieprogramporteføljen på sikt. Først skal det lages rammer og føringer for nye studieprogram. Bare på teknologi er det snakk om over 130 program. Det er ikke slik at vi skal gå gjennom alle dem og sitte og hake av hva som skal inn og ut. Vi skal se på det grunnleggende for hva som skal være viktig for teknologiske program. Det inkluderer også undervisningsformer og rammebetingelser, sier Kjeldstad.
Hun sier også at prosjektet ikke er et effektiviseringstiltak, men et kvalitetshevingstiltak. Altså er det ikke meningen at det skal bidra til å spare penger.
Dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap leder humsam-prosjektet. Vi utfordrer henne på hvordan de skal kunne forutse fremtidens behov.
- Det klare svaret er at vi skal ta utgangspunkt i FNs bærekraftmål. Målene er det verden har blitt enig om i forhold til de globale utfordringene vi står overfor. Det er utdanningsinstitusjonenes jobb å utdanne folk som skal bidra til å løse disse utfordringene, sier Reitan.
Se FNs bærekraftmål her.
Faglig fordypning, tverrfaglighet og samfunnsrelevans
Reitan sier videre at diskusjoner med egne fagfolk og arbeidslivet som studentene skal inn i er en viktig faktor i å kartlegge fremtidens behov.
- Vi tror for eksempel det er noen viktige stikkord knyttet til tverrfaglighet, for samfunnsutfordringene har blitt mer komplekse. I en mer kompleks verden er det også behov for mer dyptgående fagkompetanse.
- Mer tverrfaglighet og mer dyptgående kompetanse - skal studentene studere mer eller skal det bli mindre av noe?
- Vi må tenke smartere i måten vi organiserer studieprogrammene på. Vi må rydde rom for å tenke på både tverrfaglighet og dyptgående kompetanse. NTNU har jo vært inne på dette med Eksperter i team, for eksempel. Det skal være mulig å løfte kvaliteten på både faglig fordypning, tverrfaglighet og samfunnsrelevans, sier Reitan.
Dekanen synes også prosjektet er viktig fordi det er en anledning til å definere bedre hvilken rolle humaniora og samfunnsvitenskap skal spille i NTNUs samfunnsoppdrag, og særlig knyttet til rollen som breddeuniversitet.
LES OGSÅ: Studentene fikk bedre karakterer da faglæreren endret undervisningen
LES OGSÅ: Ny læring i vinden
Studenter kastes ut på dypt vann fra første uke
Prosjektleder for Fremtidens teknologistudier, Geir Øien, har lik innfallsvinkel som Reitan når det gjelder hvordan fremtidens behov skal forutses. Han legger til at det fins en rekke rapporter og barometre, både nasjonalt og internasjonalt, som peker ut kommende trender. Øien sier også at NTNUs alumninettverk vil kunne være en kilde å bruke. Prosjektet kommer til å samle informasjon både fra studieturer og workshops, samt fra intervjuer og spørreundersøkelser, også blant dagens studenter.
- Vi tror det blir viktig med et større innslag av prosjekt-, problem- og teambasert læring. Masterprogrammet innen elektronisk systemdesign og innovasjon er et interessant eksempel som har gått i den retningen allerede. Fra dag 1 starter de med et stort prosjekt der de jobber i team. Allerede første uka møter de en oppdragsgiver. De blir kastet ut på dypt vann og skal selv definere problemstillinger og finne ut hva de trenger å lære. Da får de et større eierskap til prosjektet og læringen, og de kommer tilbake til prosjektet senere i studieløpet, sier Øien.
Én av oppgavene han skal ta fatt i er å kartlegge alle de forskjellige initiativene på innovativ utdanning som allerede eksisterer ved NTNU, lære av dem og gjøre metodene kjent for flere.
28. november skal Øien arrangere åpen kafé med informasjon, gruppearbeid og debatt. Der håper han å få enda flere innspill.
Prosjektene startet i august i år og skal gå frem til august 2021. Fakultetene skal melde inn porteføljeendringer innen mai 2022, slik at opptak til nye studieprogrammer basert på prosjektets anbefalinger kan skje fra og med studieåret 2023/2024.
LES OGSÅ: Dette kan bli en modell for NTNUs nye campusløsning
