Reisevaner ved NTNU:

Her skiller de seg kraftig ut med høy elsykkelbruk

12 prosent av ansatte ved NTNU Dragvoll bruker elsykkel til jobben. Ved NTNU i Ålesund er andelen bare 1 prosent.
- Det er jo et fartsmonster, sa en tydelig opprømt Håkon Fyhn etter å ha prøvd elsykkel for første gang. Bildet er tatt da Miljøpakken i Trondheim kommune lånte ut elsykler til Dragvoll-ansatte i 2018. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Det er jo et fartsmonster, sa en tydelig opprømt Håkon Fyhn etter å ha prøvd elsykkel for første gang. Bildet er tatt da Miljøpakken i Trondheim kommune lånte ut elsykler til Dragvoll-ansatte i 2018.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Foreløpige tall fra NTNUs reisevaneundersøkelse viser at stadig flere NTNU-ansatte sykler til jobb i Trondheim. I Gjøvik og Ålesund er bilen det foretrukne fremkomstmiddelet.

Vesentlig høyere elsykkelandel på Dragvoll

Reisevaneundersøkelsen ble også gjennomført i 2017, 2015 og 2013. Hensikten var å se effekten av det nye parkeringsregimet. Andelen av NTNU-ansatte i Trondheim som syklet til jobb i hadde økt fra 24 til 34 prosent fra 2013 til 2015, men sank til 31 prosent i 2017.

I 2019 oppgir 36 prosent av de ansatte i Trondheim at de sykler til jobb. Dette er fordelt på 29 prosent på «vanlig» sykkel og 7 prosent på elsykkel.

Det er de ansatte på Gløshaugen som er mest ivrige på jobbsyklingen med 24, 36 og 34 prosent syklister i de tre foregående undersøkelsene. Slik er det fortsatt, med 37 prosent i 2019.

Andel Dragvoll-syklister er på 29 prosent. Disse skiller seg ut med en vesentlig høyere elsykkelandel enn ansatte ved andre campi. 12 prosent av de Dragvoll-ansatte oppgir nemlig å bruke elsykkel til jobb. Ansatte på Sluppen kommer på andreplass med 8 prosent i 2019-undersøkelsen.

NTNUs miljørådgiver Christian Solli har ikke fasiten på hvorfor elsykkel er så populært på Dragvoll, men antar at det er en større fordel med elsykkel som transportmiddel dit på grunn av at Dragvoll ligger relativt høyt oppe i forhold til andre campi, og at ansatte i snitt bor litt lengre unna jobb enn ved de øvrige arbeidsstedene i Trondheim.

Hensikten med undersøkelsen er å få en bedre oversikt og forståelse for reisevanene ved universitetets ulike campuser og inngår også som en del av NTNUs miljørapportering, ifølge Solli. Han legger til at statistikk fra undersøkelsen også vil bli delt med andre interessenter, slik som offentlige myndigheter og samfunnsplanleggere.

LES OGSÅ: Stadig flere NTNU-ansatte sykler til jobb

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Smitteeffekt

Førsteamanuensis Robert Næss ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på Dragvoll forsker på elsykkelbruk. Han er enig med Solli i at avstanden mellom hjem og arbeidsplass trolig er en årsak til høy elsykkelandel blant Dragvoll-ansatte.

En undesøkelse Robert Næss har gjennomført viste at halvparten av dem som fikk låne elsykkel kjøpte seg en selv etterpå. Ansatte på Dragvoll har blant annet kunnet låne elsykler via Miljøpakken i Trondheim kommune. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

En undesøkelse Robert Næss har gjennomført viste at halvparten av dem som fikk låne elsykkel kjøpte seg en selv etterpå. Ansatte på Dragvoll har blant annet kunnet låne elsykler via Miljøpakken i Trondheim kommune. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Avstanden har mye å si. Dragvoll er såpass langt fra byen at det er veldig komfortabelt å bruke elsykkel. Hvis du ser på Gløshaugen for eksempel, er det nok akkurat så langt unna byen for mange at det er perfekt å bruke vanlig sykkel, sier han.

Næss tror likevel ikke det handler om bare avstand. Han mener smitteeffekten er ganske tydelig blant Dragvoll-ansatte. Altså at noen har begynt å bruke elsykkel, og at andre ser at det er en veldig grei fremkomstmåte. En undesøkelse forskeren har gjennomført viste at halvparten av dem som fikk låne elsykkel kjøpte seg en selv etterpå.

- Du har mange fordeler elsykkel. Du kan dra når en vil til møter og legebesøk, for eksempel. Kjører du bil så må du ikke bare betale parkeringsavgift og finne plass på Dragvoll, men du må finne en plass å parkere der du skal. Jeg tror de praktiske omkostningene er mye mindre ved å bruke elsykkel enn ved å bruke bil, og det er billigere. Parkeringsavgiften på Dragvoll har fungert, sier Næss.


Kvittet seg med bilen

Da det ble satt opp sykkelskur uten vegger var Næss kritisk, og mente det ville bli kaldt og upraktisk. Nå har han snudd, og ser stor verdi i å kunne parkere sykkelen trygt. Næss bruker selv elsykkel daglig, og for noen måneder siden kvittet han og familien seg med bilen. Det eneste han mangler nå er en sykkeltilhenger til å få med seg hunden på lengre turer.

- Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å vite at jeg har en vanlig sykkel og skal ned til byen, men jeg elsker elsykkel. Det hadde ikke gått fort engang med vanlig sykkel. Du hadde kommet hjem som en blaut, tinet isklump.

Næss tror også klimafokus er en faktor i overgangen fra bil til elsykkel, men mener først og fremst at det er mer effektivt og på et vis mer komfortabelt med elsykkel. Dessuten er det ifølge Næss et viktig poeng at elsyklene har blitt mye bedre de siste årene. Han berømmer også Trondheim kommune for å ha prioritert gode sykkelveier.

Mest bilbruk i Gjøvik og Ålesund

Sammen med Gjøvik skiller Ålesund seg ut ved å ha de klart høyeste andelene av ansatte som kjører bil til jobb. Henholdsvis 58 og 57 prosent av de NTNU-ansatte i Gjøvik og Ålesund kjører til arbeidsstedet.

Fra 2013 til 2015 sank andelen av dem som kjørte bil til jobb fra 36 til 22 prosent i Trondheim, men andelen steg til 24 prosent i 2017. I 2019 var tallet nede i 18 prosent.

- Vet dere hvorfor andelen som kjører til jobb i Gjøvik og Ålesund er såpass mye høyere enn i Trondheim?

- Det er vanskelig å gi et presist svar, men det er ikke urimelig å anta at forhold som avstand til arbeidssted, tilgang på kollektivtransport samt tilgjengelighet, altså mengde og pris, av parkering er viktige faktorer, sier Solli.

Gjøvik har for øvrig nest lavest andel av elsyklister etter Ålesund med tre prosent. Kan det ha noe med avstanden til jobb? Langt flere ansatte i de to byene oppgir nemlig også lang reisevei til jobb enn ansatte i Trondheim. 40 prosent av de ansatte ved NTNU i Gjøvik har svart at de har mer enn 15 kilometer reisevei, mens tilsvarende tall for NTNU i Ålesund er 24. Da kan det bli langt, selv med elsykkel.

Til sammenligning er det bare ni prosent av de ansatte i Trondheim som har 15 kilometer eller lengre vei til jobb. Det er flest ansatte ved Gløshaugen som har mindre enn 1,9 kilometer reisevei til jobb. Da er det kanskje ikke overraskende at det er flest Gløshaugen-ansatte som går til arbeidsstedet. Sammen med ansatte ved Kalvskinnet, Lerkendal/Valgrinda, Øya og Sluppen, ligger Gløshaugen på topp i bruken av sykkel uten motor også. Her skiller Dragvoll-ansatte seg ut ved at «kun» 17 prosent sykler uten motor til jobb, men tallet er sammenlignbart med de andre når elsyklene inkluderes.

Ansatte ved Moholt er i en egen klasse, med bare sju prosent syklister og seks prosent elsyklister. Her er det klart høyeste antallet av ansatte - 42 prosent - som kjører bil til jobb i Trondheim.

LES OGSÅ: - Det er jo et fartsmonster
LES OGSÅ: NTNUere fløy til sammen 1760 ganger rundt jorden i 2018

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?