Færre flyreiser, men fortsatt ok å fly i internasjonaliseringens navn
NTNU vil redusere CO2-utslippene fra reiser med 50 prosent per årsverk innen 2030. Den nye mijøutviklingsplanen skisserer over 30 tiltak på ulike områder.
Kort mellom liv og lære: Ett av NTNUs tiltak er at ansatte og studenter i minst mulig grad skal bruke privatbil. Selv forteller Øyvind Weiby Gregersen at han enten går eller sykler til jobb. KRISTOFFER FURBERG
- Denne gangen har vi gjort et viktig grep. Vi har angitt hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Tidligere planer har vært slik at ingen andre enn eiendoms- og driftsavdelingen har følt eierskap til disse, og det har ikke vært tydelig hva vi andre skulle gjøre, sier dekan Øyvind Weiby Gregersen.
Gregersen har ledet arbeidsgruppa som har utarbeidet NTNUs miljøutviklingsplan for kommende tiårsperiode. Planen er nå ute på høring ved fakulteter og avdelinger med svarfrist 25. januar.
I det store bildet kan det være fristende å si at NTNUs utslipp av C02 er ei dråpe i havet. UA får opplyst at dette utslippet utgjør 0,2 prosent av Norges CO2-utslipp, samtidig som studenter og ansatte utgjør 1 prosent av landets befolkning. Men dette er ingen unnskyldning for ikke å gjøre noe, understreker Gregersen.
- I likhet med alle andre er NTNU nødt til å endre hvordan vi driver vår egen virksomhet, hvis verden på sikt skal bli bærekraftig. Vi kan ikke ha et amnesti når resten av verden skal slippe ut mindre. Dette er vår skjerv, sier han til Universitetsavisa.
- Overalt snakkes det om klima, men dere har valgt å kalle planen for en miljøutviklingsplan. Hvorfor?
- Den handler om mer enn klima, blant annet om artsmangfold. Det utryddes arter hele tida, vi er bekymret for om biene blir drept og hva som skjer med insektene, og hva dette vil bety for matproduksjon. Menneskene er avhengige av naturen rundt oss. Da må vi bidra til artsmangfold også, men klima er veldig viktig, sier han.
Gregersen trekker fram målet om å få ned antallet reiser som et av de mest effektive tiltakene. Av NTNUs totale CO2-utslipp skyldes 30 prosent reisevirksomheten til universitetet. Det vil også ha stor effekt å legge miljøkriterier til grunn ved innkjøp, fastslår han.
I miljøutviklingsplanen er det listet opp tiltak innenfor energi, reise/transport, innkjøp, campusutvikling, gjenbruk og avfall og biologisk mangfold.
Hvordan unngå symbolpolitikk?
- I planen står det at miljøarbeidet skal være kunnskapsbasert og velbegrunnet. Hvordan skal dere unngå at dette blir lettvint symbolpolitikk og en måte å spare penger på?
- Vi stoler på FNs klimapanel og på rapportene derfra. Disse rapportene vitenskapelig fundamentert. Dette er jeg ikke noe bekymret for. De tiltakene vi nå ønsker å sette i verk henger godt sammen med vitenskapelige resultater, svarer han.
Energi:
Mål: NTNU skal innen 2030 redusere eget energiforbruk med minimum 50 prosent per årsverk i forhold til 2019.
- Under dette punktet står det at det skal vurderes om energikostnadene ved NTNU skal trekkes ut fra husleia og i stedet belastes den enkelte leietaker – hva menes med dette?
- I dag betaler institutter og fakulteter det samme uansett hvor mye strøm de forbruker. Dekanene og instituttlederne har ingen incentiver for å tenke på dette. Vi ønsker å få vurdert om de som gjør innsparingstiltak skal få en økonomisk fordel. Det kan hende dette er upraktisk og fører til for store administrative kostnader. Det er derfor det står vurdere, det er ikke sikkert at et blir et tiltak, forteller Gregersen.
Noen av de andre foreslåtte tiltakene på dette områdene er:
- Energiøkonomiseringsinvesteringer med lavere tilbakebetalingstid enn 5 år skal gjennomføres
- NTNU skal sørge for at campus i størst mulig grad produserer energi
Reise/transport:
Mål: Innen 2030 skal NTNUs CO2-utslipp fra reiser reduseres med 50 prosent per årsverk sammenliknet med 2019.
- Hvordan skal dette henge i hop? NTNU legger stor vekt på økt internasjonalisering, blant annet mobilitet for studenter og ansatte. Dette må innebære mange flyreiser?
- Vi skal ikke slutte å fly. Det er viktig for internasjonalisering og fremragende forskning at ansatte og studenter faktisk reiser og treffer andre fagmiljø. Det vi særlig vil til livs, er reiser som administrasjonen og ledersjiktet gjør for å samhandle med resten av sektoren. Mange av disse kunne gått digitalt.
Øyvind Weiby Gregersen er spesielt glad for dette tiltaket. Når det er møter i Forskningsrådet, Universitets- og høgskolerådet og andre organer innenfor sektoren, er det vanlig å innkalle til møter i Oslo. Da går det med en hel arbeidsdag med reising, med påfølgende CO2-utslipp.
- Dette er møter som lett kan avvikles i form av skypemøter. Nå får rektor ansvar for å inngå avtaler med resten av sektoren om at møter som hovedregel skal gå digitalt, forteller han.
Ingen skal detaljstyre ansattes reiser, forsikrer han. I stedet må det sitte i ryggmargen til de ansatte at de tenker nøye gjennom om det er nødvendig å fly til dette møtet, eller om det kan avvikles via skype eller videokonferanse. Alle har et ansvar for å fly mindre.
Noen andre tiltak på dette området er:
- Interne seminarer tas innen kollektivtransportavstand fra campus
- NTNU skal omarbeide parkeringspolitikken i retning av at ansatte og studenter i minst mulig grad bruker privatbil. Bevegelseshemmede og dernest personer med omsorgsoppgaver gis prioritet til de parkeringsplasser som er disponible
Innkjøp:
Mål: Sikre at anskaffelsesprosessen tar hensyn til behov for innkjøp og bærekraftkriterier.
Ett av tiltakene er at NTNU skal redusere klimaavtrykket ved eget matinnkjøp ved å velge leverandører som tilbyr vegetarmat og fisk. Studentsamskipnaden skal påvirkes til å tilby et bærekraftig matsortiment i sine kantiner.
- Betyr dette at det kan bli slutt på servering av kjøtt?
- Nei, ikke med dette forslaget. Målet er at det alltid skal finnes alternativer til kjøtt. Det skal legges til rette for vegetar- og fiskealternativer. Å erklære NTNU som vegetaruniversitet ville vært for inngripende, sier Gregersen.
Et par andre tiltak på dette området er:
- Før noe kjøpes skal muligheten for gjenbruk eller reparasjon være undersøkt som alternativ
- NTNU skal revurdere politikken for servicetid (livstid) for PC-er slik at driftsutgifter, investeringsutgifter og miljøeffekter vurderes.
Gregersen peker på at det forbrukes sjeldne mineraler for å bygge PC-er, og at det derfor er et poeng å bytte inn datamaskiner sjeldnere.
Biologisk mangfold:
Mål: NTNU skal prioritere tilrettelegging for økt biologisk mangfold på campus i utforming og stell av uteområder og beplantning.
- Dette handler om hvordan vi skal stelle uteområder slik at de best legger til rette for artsmangfold. For eksempel at vi ikke slår hele gresset hele tida, men legger til rette for engområder og flere blomster slik at insektene trives, forteller han.
- Noen er alltid flinkest i klassen, andre er verstinger: Hva gjør dere hvis målene hos noen ikke nås?
- Hvis vi ikke når miljømålene, vil dette bli rapportert inn til rektor. Da vil de aktuelle enhetene bli fulgt opp og få justert tiltakene underveis for å styre mot målet, sier dekan Øyvind Weiby Gregersen.
- Nå har altså fakulteter og avdelinger frist til 25. februar til å påvirke den endelige miljøutviklingsplanen (se egen faktaboks for hvilke problemstillinger høringsinstansene skal kommentere).
Gregersen presenterte planen under den store ledersamlinga på Oppdal nylig.
Et utvalg har vært ansvarlig for å lage utviklingsplanen. Medlemmene har vært: Øyvind Weiby Gregersen, leder, Helge Brattebø, Johan E. Hustad, Annik Magerholm Fet, Åste Hagerup og Sturla Søpstad. Sekretær: Miljørådgiver Christian Solli.
Fakultetene og avdelingene blir bedt om å komme med innspill på disse elementene i planen:
Prinsipp om tydelig ansvar for hvert tiltak i miljøutviklingsplanen
Miljøindikatorer som KPI (nøkkeltall) for hver enhet.
Miljøtiltak finansieres i hovedsak over budsjettet til hver enhet, alternativt fra et eget miljøfond.
Miljøtiltak inn i handlingsplaner og årsbudsjett for hver enhet.
Er det riktig ambisjonsnivå?
Miljøutviklingsplanen omhandler følgende områder: Energi, reise/transport, campusutvikling, innkjøp, gjenbruk og avfall, biologisk mangfold. Er det andre områder miljøutviklingsplanen bør omhandle?
Svarfrist: 25. februar 2020.
Fakta
NTNUs miljøtiltak
Disse tiltakene blir listet opp i NTNUs miljøutviklingsplan under de seks områdene.
ENERGI:
Energiøkonomiseringsinvesteringer med lavere tilbakebetalingstid enn 5 år skal gjennomføres
Energiøkonomiseringsinvesteringer med lavere tilbakebetalingstid enn 5 år skal gjennomføres
Vurdere om energikostnadene ved NTNU skal trekkes ut fra husleia og i stedet belastes den enkelte leietager
Løsninger for smart styring og lagring av energi vurderes for Campus Gløshaugen og andre campuser
NTNU skal sørge for at campus i størst mulig grad produserer energi
REISE/TRANSPORT:
NTNU skal inngå avtaler med KD, UHR, NFR og UH-sektoren om at møter som hovedregel går digitalt
Interne seminarer tas innen kollektivtransportavstand fra campus
Rektor bestemmer at NTNU-ansatte skal undersøke muligheten at møter gjennomføres digitalt
NTNU skal øke bruk av digital samhandling/videokonferanser ved å være en pådriver blant ansatte og prioritere investering i utstyr og opplæring
NTNU skal omarbeide parkeringspolitikken i retning av at ansatte og studenter i minst mulig grad bruker privatbil. Bevegelseshemmede og dernest personer med omsorgsoppgaver gis prioritet til de parkeringsplasser som er disponible
NTNU skal søke å fullelektrifisere sine transportmidler og utstyr
Reisemål for faglige ekskursjoner velges ut fra hvor det faglige utbyttet blir godt med minst mulig CO2 utslipp
INNKJØP:
NTNU skal fastsette og implementere miljøkriterier for innkjøp i alle deler av organisasjonen
NTNU skal redusere klimafotavtrykket sitt fra innkjøp der det er mulig å oppnå en vesentlig miljøgevinst, ved å stille miljøkrav til anskaffelsen og vekte miljøkrav med minimum 30%
Før noe kjøpes skal muligheten for gjenbruk eller reparasjon være undersøkt som alternativ
NTNU skal redusere klimaavtrykket ved eget matinnkjøp ved å velge leverandører som tilbyr vegetarmat og fisk. Vi skal påvirke SiT til å tilby et bærekraftig matsortiment i sine kantiner
NTNU skal revurdere politikken for servicetid(livstid) for PCer slik at driftsutgifter, investeringsutgifter og miljøeffekt vurderes
CAMPUSUTVIKLING:
Utvikle campus som et ZEN-område og etterstrebe at ny bygningsmasse har ZEB-COM1 standard
Legge til rette for utslippsfri transport.
I bygge- og ombyggingsprosjekter skal NTNU legge til rette for gjenbruk av inventar og byggematerialer gjennom krav eller tildelingskriterier i konkurransegrunnlaget for bygganbud
Utbygging skal gjennomføres med utslippsfrie anleggsplasser så langt som det er teknisk mulig.
GJENBRUK OG AVFALL:
NTNU skal legge til rette for at alle kan sortere avfall i miljømessig hensiktsmessige kategorier
NTNU skal sortere matavfall, farlig avfall, gips, glass, trevirke, metall, plast, EE-avfall osv fra relevante enheter
Bygge ut deleordninger for flere typer utstyr
Gjenbruksordning for møbler og byggematerialer er etablert og
Redusere papirforbruket og antall printere ved å legge til rette for enkelt digitalt samarbeid i dokumenter
BIOLOGISK MANGFOLD:
Utvikle NTNUs spesifikasjoner for uteområder i byggeprosjekter i tråd med målsettingen om biologisk mangfold
Utvikle uteområdene og skjøtselsplaner i tråd med mål om økt biologisk mangfold
Lage oversikt over uteområder, inkludert beplanting og naturverdier, for alle NTNUs campuser
faktisk fører til økt biologisk mangfold
KILDE: NTNUS MILJØUTVIKLINGSPLAN (som er ute på høring)
