Merittering:

- En forskrudd og tøysete idé

- Dagens meritteringssystem er feilslått og bidrar ikke til å løfte undervisningskvaliteten. NTNU må komme opp med noe bedre, sier NTNU-professor Aksel Tjora.
Aksel Tjora er skeptisk til at det satses slik på meritterte undervisere.  
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

Aksel Tjora er skeptisk til at det satses slik på meritterte undervisere.   Foto: Kristoffer Furberg

Komiteen som har evaluert prøveprosjektet med meritterte undervisere, peker på flere mangler ved dagens ordning: Uklare kriterier, for dårlig informasjon og demotiverende tilbakemeldinger for søkere som fikk avslag.

De første meritterte underviserne ble offentliggjort i januar 2018. Så langt har 21 faglærere fått en slik status. De to utlysningsrundene ved NTNU er gjennomført som piloter. Etter hvert skal systemet over i ordinær drift med årlige utlysninger.

- Hovedproblemet er at man vektlegger de individuelle undervisningsprestasjonene. Det er ikke irrelevant, men å legge så stor vekt på de meritterte underviserne, tar oppmerksomheten vekk fra læringsmiljøet, sier Aksel Tjora, som er styremedlem i NTNUs styre.

Han påpeker at læringsmiljøet handler om noe helt annet enn om hvor mange som har vært flinke til å skrive søknader.

- Å lage et opplegg hvor ulike undervisere skal søke med skjema og vedlegg for å bli anerkjent, det er som å sende inn en søknad for å bli kjendis eller berømt. Hele tanken er forskrudd og hele ideen om merittert undervisning er en tøysete ide, utbasunerer han.

- Løfter fram få

Tjora sier at han selv ikke sitter på noen oppskrift på hvordan systemet for merittering skal være, og sier dagens merittering gjerne må fortsette. Men i tillegg må det tenkes mer i bredden: Løfte opp undervisningskvaliteten og alle de tusenvis som underviser.

- Å løfte fram et så lavt antall, er en veldig rar ting. Veldig få studenter har med de meritterte underviserne å gjøre. Skal undervisningskvaliteten øke, må det gjøres noe med læringsmiljøet. Det vil bidra mye mer til at studentene gjennomfører og ikke gir opp underveis, sier han.

Selv har han ikke fått tilgang til evalueringsrapporten ennå. Til tross for en ganske omfattende kritikk av meritteringssystemet slik det har fungert, anbefaler komiteen at ordninga forblir individuell. De peker på at det allerede finnes ordninger mot grupper og miljøer (Forskningsråd, EU, SFU, Diku-midler og så videre). Dessuten mener de ei individuell innretning er en god måte å stimulere og belønne enkeltundervisere på.

LES OGSÅ: Lundheim en av NTNUs ni første meritterte undervisere

LES OGSÅ: - Avslaget jeg fikk var demotiverende

- Viktig innspill

Marit Reitan, prorektor for utdanning, har følgende å si om Tjoras innvending om at det å belønne enkeltpersoner ikke bidrar til å løfte læringsmiljøet, og at det heller bør satses på tiltak som løfter kvaliteten i bredden:

- Jeg synes dette er et viktig innspill. Meritteringsordninga omfatter få personer, og vi må utvikle et helhetlig system for å løfte den utdanningsfaglige kompetansen og kvaliteten i bredden. Meritteringsordninga er bare ett av mange elementer i dette, sier hun til Universitetsavisa.

Prorektor for utdanning Marit Reitan ser på Tjoras kritikk som viktig.  
        
            (Foto: Thomas Høstad)

Prorektor for utdanning Marit Reitan ser på Tjoras kritikk som viktig.   Foto: Thomas Høstad

 

Når det gjelder komiteens mange anbefalinger, vil hun ikke si noe spesifikt om disse før rapporten har vært oppe til diskusjon.

Reitan forteller at videre framdrift nå er at NTNUs utdanningsutvalg skal diskutere evalueringsrapporten så snart som mulig. Deretter skal rapporten ut til høring i fagmiljøene.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nesten 50 prosent økning i antall utestengelser på grunn av juks

Antallet studenter tatt for juks har skutt i været. Nesten 50 prosent flere er utestengt etter å ha blitt tatt for juks nå enn for et halvt år siden.

«Rasistisk» benk: – Markerer en viktig del av vitenskapens historie, sier UiO-rektoren

Bydelsutvalget i Gamle Oslo ønsker benken tilegnet Carl von Linné fjernet. For første gang uttaler nå UiO-rektor Svein Stølen seg om den "rasistiske" benken.

Forskningsdagene:

Åpen forskning er et gode for alle

Den raske utviklingen av datateknologi og håndtering av store datamengder gjør utvidet bruk av forskningsdata mulig for mange.

Utrettelig mas om arbeidslivsrelevans

Arbeidslivsrelevans er ikke fyrlykten institusjonene bør styre alle studieprogrammer etter.