- Avslaget jeg fikk var demotiverende

Alex Strømme mener dagens ordning har flere svakheter. Han fikk avslag på sin søknad om merittering.
Alex Strømme mener det må komme tydelig fram hvilke kriterier som vektlegges under merittering av undervisere. Bildet viser Strømme som mottar Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke ved NTNU under NTNU-festen i 2012. 
        
            (Foto: Oscar Stoltenberg Johansen/NTNU)

Alex Strømme mener det må komme tydelig fram hvilke kriterier som vektlegges under merittering av undervisere. Bildet viser Strømme som mottar Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke ved NTNU under NTNU-festen i 2012.  Foto: Oscar Stoltenberg Johansen/NTNU

Alex Strømme er dosent ved Institutt for lærerutdanning. Han søkte om å bli merittert underviser i 2018.

– Dette var andre runde med merittering. Jeg hadde stor selvtillit, hadde blant annet vunnet Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke, og fått mange gode tilbakemeldinger fra studentene, sier Strømme.

Men Strømme fikk avslag på søknaden om å bli merittert underviser.

– Det var to hovedårsaker til at jeg fikk avslag. Siden jeg jobber ved Institutt for lærerutdanning, er mye av min forskning også knyttet til undervisning. Dette ble holdt veldig mot meg. Jeg kunne ikke forvente å få uttelling for at jeg jobbet på lærerutdanningen, eller at jeg brukte forskningen i undervisningen. Jeg synes dette var en merkelig begrunnelse, forteller Strømme.

Det kan virke som om listen legges mye høyere for de som jobber på lærerutdanningen, mener han.

– Mye av min faglige begrunnelse for merittering var parallell med det faglige arbeidet jeg gjør overfor studentene. Hvis dette ikke skal være mulig, så vil det være svært vanskelig for de som jobber ved lærerutdanningen å bli merittert, sier han.

Ved første tildeling var det imidlertid to ved lærerutdanningen som ble meritterte undervisere.

– Jeg vet ikke årsaken til det. Jeg hadde jobbet mye med søknaden min, og mener egentlig at kvaliteten på den var hevet, sammenlignet med disse søknadene, sier han.

– Føltes urettferdig

Den andre hovedårsaken til avslaget var, ifølge Strømme, instituttleders beskrivelse av hvordan kompetansen hans skulle brukes etter en eventuell merittering. Denne beskrivelsen var ikke særlig grundig, ifølge Strømme.

- Verken instituttleder eller jeg var klar over hvor stor betydning instituttleders uttalelse hadde, men vi tok utgangspunkt i den beskrivelsen som ble brukt hos de to som ble meritterte undervisere i første runde - de ble altså merittert uten å ha en grundigere beskrivelse enn jeg hadde, sier han, og legger til:

– Dette føltes veldig urettferdig.

I tillegg mener Strømme måten han ble behandlet på etterpå, var kritikkverdig.

– Jeg fikk kun tilbakemelding om hva som manglet for å kunne bli merittert underviser, og ingen kommentarer om hva som faktisk var på plass. De er upedagogisk og en særdeles dårlig måte å avslå en søknad på, sier han.

Når NTNU nå ber om tilbakemelding på kriteriene for merittering, har Strømme flere innspill.

– Jeg mener at det må komme tydelig fram hvilke kriterier som skal tillegges mest vekt. De tok tak i ting som kunne virke lite sentralt. Det var umulig å se ut fra listen over kriterier at dette med instituttleders beskrivelse skulle vektlegges i så stor grad, for eksempel, sier han.

– Bare én førstelektor og ingen dosenter er meritterte - hva tenker du om det?

– Jeg tror nok at det er fordi det stilles større krav til oss, vi har oftere mer bakgrunn innen undervisning. Men hvis det stemmer at det stilles høyere krav, bør det stå spesifisert i kriteriene, mener Alex Strømme.

I tillegg mener han det er viktig at kriteriene blir tillagt samme vekt hver gang.

Les også: Ti nye meritterte undervisere

Og: Bare én kvinne blant de ni meritterte

– Demotiverende

Strømme sier han opplevde det demotiverende å få avslag.

– Vi må tåle at kvaliteten på undervisningen vår blir vurdert, på samme måte som forskningen vår blir det. Men, kravene må være kriteriebaserte og gjennomsiktige. Det betyr at jeg som søker kan være ganske sikker på om kravene er innfridd allerede FØR jeg begynner å søke, bare ved å se på kriteriene, sier Strømme.

Han sier han i sitt tilfelle mente at kriteriene var innfridd.

– Jeg hadde søkt hjelp til skrivingen og sammenliknet meg med tidligere søkere. Jeg var derfor oppriktig overrasket da jeg ikke ble kvalifisert. Jeg opplevde at spillereglene hadde endret seg underveis, sier Strømme.

Han er ganske sikker på at han er regnet som en god underviser av den gruppen som det er viktigst for, nemlig studentene.

– Motivasjonen for å søke er ikke først og fremst for å en ytterligere bekreftelse fra studentene, men fra kollegiet. Jeg ønsker å bli anerkjent som en ressurs som kan bidra til å heve kvaliteten på utdanningen på NTNU generelt, både ved å gi gode eksempler og bli lyttet til i saker som har med utdanning å gjøre, sier han.

Strømme sier han må tåle et avslag.

– Men i mitt tilfelle var det faktisk ganske demotiverende, særlig siden den skriftlige begrunnelsen var så lite pedagogisk og lite riktig ut fra vurderingsfaglige perspektiver, sier han. 

Strømme tok kontakt med prosjektledelsen etter avslaget.

– Første gang ble jeg mottatt med lite forståelse. Men andre gang fikk jeg gehør, og fikk også beskjed om at NTNU ville evaluere ordningen. Jeg har også gitt NTNU en skriftlig, grundig tilbakemelding på meritteringsordningen, der jeg har forsøkt å være konstruktiv, sier Strømme.

– Vil du søke igjen?

– Det vet jeg ikke! Ordningen må bli bedre, og jeg vil ikke gjøre det uten at jeg er rimelig sikker på å lykkes, sier han.

Les også: Færre søker om å bli merittert underviser.

Og: To nye meritterte undervisere ved NTNU.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Krevende å vurdere pedagoger

Berit Kjeldstad sier det er vanskelig å kommentere Strømmes opplevelse uten å gå nøye inn i vurderingen som ble gjort av hans søknad. Kjeldstad befinner seg akkurat nå i India, og har ikke mulighet til det.

– Det kan nok være ekstra krevende å vurdere de som jobber innenfor det pedagogiske området, så dette er en problemstilling som komitéen må se nærmere på, sier Kjeldstad.

Hun sier også at instituttleders beskrivelse av hvordan kompetansen skal brukes, er en viktig del av søknaden.

– Vi har ønsket en strategisk plan for hvordan instituttet vil vektlegge kompetansen til den meritterte underviseren, og bruken internt blir vektlagt i stor grad. Strømme har all mulighet til å søke igjen, sier Kjeldstad.

Hun sier det er nyttig å få tilbakemelding, og at de vil ta med seg innspillene videre.

UA har også bedt Reidar Lyng, ansvarlig for pilotprosjektet pedagogisk merittering, om å kommentere kritikken fra Strømme. Han ønsker imidlertid ikke å kommentere enkelttilfeller offentlig.

– Det foregår jo nå også en ekstern evaluering, som skal se på både prinsipper for tolkning og rutiner for håndtering av ordningen. Jeg vil ikke foregripe evalueringskomitéens konklusjoner, sier han.

Han synes det er bra at det gis oppmerksomhet til prosjektet.

– NTNU er også påkoblet et internasjonalt prosjekt, Teaching Cultures Survey, som kan sette ambisjonene våre inn i et større globalt perspektiv, sier han.

Meritterte undervisere

NTNU innførte meritteringssystemet for å anerkjenne dyktige undervisere. De må søke om å få status som merittert underviser. Til nå har 21 ansatte ved NTNU fått denne statusen. Det gir grunnlag for lønnsforhandling og enheten deres får30 000 kroner, som settes av den til den merittertes videre utvikling.

  • En merittert underviser har tydelig fokus på studentenes læring, og legger en vitenskapelig tilnærming til grunn
  • Vedkommende viser forankring i forskning og teori, og det forutsettes innsats ut over det ordinære
  • For å bli merittert underviser må det dokumenteres at kravene til universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er innfridd
  • Søkeren skal ha undervist i høyere utdanning i minst fem år, hvorav normalt minst to år i norsk høyere utdanning
  • En merittert underviser har utviklet sitt arbeid kvalitativt over tid
  • En merittert underviser har en vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring
  • En merittert underviser er en engasjert og dyktig pedagogisk leder
  • Oppnådd status som merittert underviser er grunnlag for forhandling om lønnsøkning
  • Enheten der underviseren er tilsatt, får en engangsutbetaling på 30.000 kroner til den merittertes videre utvikling
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

20 internasjonale studenter til NTNU i november

Seksjonssjef Anja Linge Valberg mener smittevernhensynene er godt ivaretatt.

Ytring:

Ingen er forskåna fra korona

Koronapandemien har gitt mye lærdom. Her er syv ting jeg vil ta med meg på vegen videre.

Gjesteskribenten:

At hjemmeeksamen ble planlagt i siste liten, burde vært unødvendig

Det er helt uforståelig for meg at man ikke tidligere har sett at det ville være umulig å gjennomføre eksamen akkurat som i årene før covid-19.

Asheim vil ha litt mindre Brisbane og litt mer Bayern for norske studenter

Regjeringen mener det er for tilfeldig hvor norske studenter reiser på utveksling. De vil bruke Lånekassen til å lokke studenter til attraktive land.