Mener ansatte bør få kompensasjon for at NTNU bruker forelesningene deres

En forelesning er et åndsverk med et personlig uttrykk, sier spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet.

Jon W. Iddeng, rådgiver i Forskerforbundet, sier Forskerforbundet ser flere institusjoner som forsøker å sikre seg opphavsrett til alt de ansatte skaper.
Publisert Sist oppdatert

– Ifølge åndsverksloven er det den som har laget forelesningen som har opphavsretten til den. Dette vil bli aktuelt for eksempel hvis forelesningen blir filmet og gjenbrukt, sier Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet.

LES OGSÅ: – Ansatte mister rettighetene til sitt eget undervisningsmateriell

Opphavsretten kan overdras til arbeidsgiver eller en tredjepart etter avtale.

– Hvordan dette kan og bør avtales er ikke like opplagt, og vi ser flere institusjoner som forsøker å sikre seg opphavsrett til alt de ansatte skaper. Dette er en gråsone som ikke er blitt prøvd rettslig, sier han.

Bør foreligge samtykke

Iddeng understreker at han ikke kjenner retningslinjene ved NTNU eller hvordan arbeidskontraktene er utformet, men det bør foreligge et tydelig samtykke for at institusjonen kan overta rettigheten til å gjenbruke undervisningsmateriale den ansatte har laget, sier Iddeng.

Universitets- og høyskoleloven understreker at den som gir undervisning har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg. Det kan ikke institusjonen overstyre, påpeker Iddeng.

– Det betyr også at opphaveren må kunne redigere i materialet eller trekke det tilbake. Vi mener også det må være greit å si at «nå vil jeg ikke at dere skal bruke forelesningen min mer - nå går jeg av med pensjon, og sier stopp», sier Iddeng.

Uansett kan man ikke fjerne opphaverens vern mot krenkende bruk, og navnet på vedkommende som har laget materialet skal oppgis.

Les også: Forskerne tvinges til å gi fra seg kontrollen over materialet sitt med Plan S.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kan virke provoserende

Han påpeker at de fleste sikkert vil synes det er greit at forelesningen deres blir vist flere ganger.

– Men andre har kanskje brukt svært mye tid, også etter jobb, på å utvikle et digitalt og godt opplegg. Da kan det virke provoserende om NTNU uten videre sier at dette er deres eiendom. Det virker ikke legitimt, sier Iddeng. 

– Det bør lages avtaler om videre bruk, med en mulighet for at opphaver på en eller annen måte blir kompensert, tilføyer han.

Enda et opphavsrettslig problem

Iddeng viser også til at det oppstår en annen opphavsrettslig problemstilling når en forelesning filmes og deles flere ganger.

– I en forelesningssituasjon kan foreleseren bruke bilder, musikk eller tekster fra en annen kilde uten å krenke noen rettigheter. Men hvis dette filmes og gjenbrukes, er det ikke greit. I vår oppsto det et digitalt sjokk, og jeg mistenker at ikke så mange har tenkt på det, sier Iddeng.

Jobber med å utforme avtale

Prorektor Toril A. Nagelhus Hernes sier Iddeng har gode innspill og refleksjoner.

– Jeg vil i denne sammenheng også nevne at vi må skille på eiendomsrett og bruksrett. Overføringen av eiendomsretten til NTNU fordrer at det må foreligge en avtale mellom den enkelte ansatte og NTNU. Hvis dette ikke er spesifisert i ansettelseskontrakten, må det utarbeides en egen avtale. Vi vil i tiden fremover se på utformingen av en slik avtale og hvordan denne prosessen skal foregå, sier Hernes.

Hun understreker at dette skal være en åpen og ryddig prosess.

– Vi er nå også blant annet i gang med å utvikle et opplæringsprogram for hvordan retningslinjene skal forstås og praktiseres. De ansattes ideelle rettigheter etter åndsverksloven skal uansett bli ivaretatt, sier Hernes.

Hun sier også at en eventuell kommersialisering av undervisningsmateriell vil kunne gå gjennom NTNU TTO, noe som vil sikre ansatte kompensasjon.