Vil ha skoleeksamen for så mange mattefag som mulig

- Det er et veldig sterkt ønske blant faglærerne om at vi skal ha skoleeksamen så langt det lar seg gjøre, sier instituttleder Einar Rønquist ved Institutt for matematiske fag.
I førkorona-tid leste studentene på spreng rett før de gikk inn til skoleeksamen. Tett i tett blir det nok ikke denne gangen, men mange faglærere ønsker tradisjonell skoleeksamen.  
        
            (Foto: Frida Holsten Gullestad. )

I førkorona-tid leste studentene på spreng rett før de gikk inn til skoleeksamen. Tett i tett blir det nok ikke denne gangen, men mange faglærere ønsker tradisjonell skoleeksamen.   Foto: Frida Holsten Gullestad.

NTNU ga i forrige uke beskjed om at det i hovedsak blir hjemmeeksamen dette semesteret også. Fagmiljøene har frist til 1. november med å melde inn hvordan eksamenene skal gjennomføres. Prorektor Marit Reitan konstaterte at antall skoleeksamener allerede har gått betydelig ned. Samtidig kan det bli skoleeksamen i enkelte emner når det er tungtveiende faglige grunner.

Eksamen i 50 emner

Ved Institutt for matematiske fag skal det framover arrangeres eksamen i 50 små og store emner. Tusenvis av studenter skal opp til eksamen i de store grunnemnene for ingeniør- og sivilingeniørstudentene. Etter vårens hjemmeeksamener kom det fram at ingen av de 1100 studentene strøk i emnet Matematikk 3.

- Basert på våre fags natur, er det sterkt ønske fra oss om å ha skoleeksamen. Noen av de store emnene vil antakelig gå som skoleeksamen, mens andre store emner vil bli gjennomført som hjemmeeksamen, sier instituttleder Einar Rønquist ved Institutt for matematiske fag.

Instituttet vil velge ut de fagene som er best forberedt til en eventuell hjemmeeksamen for å lette trykket og få romkapasitet nok til at andre emner kan ha skoleeksamen. Dette vil bli gjort i samarbeid med faglærerne.

Instituttleder Einar Rønquist har ett stort håp for de matematiske fagene: Skoleeksamen for de fleste av dem.  
        
            (Foto: Mette Langaas)

Instituttleder Einar Rønquist har ett stort håp for de matematiske fagene: Skoleeksamen for de fleste av dem.   Foto: Mette Langaas

 

Problemer med juks

Ved mange sivilingeniørutdanninger var det ved forrige eksamensrunde stor bekymring for juks siden alle hjelpemidler var tillatt under hjemmeeksamen. Faglærere konstaterte at juks fant sted og studenter innrømmet at de jukset

Einar Rønquist oppsummerte vårens eksamener med bestått/ikke bestått slik:

- Alt i alt er det gjort en stor innsats fra alle parter. Det var et godt samarbeid og ei god gjennomføring. Likevel håper vi det er siste gangen vi må gjennomføre et slikt opplegg, sa han til UA i juni.

Helt fram til oktober var det duket for skoleeksamen dette semesteret for dem som ønsket det. Men smitteoppblomstring i Trondheim og Gjøvik førte altså til ei kuvending fra NTNUs ledelse.

- Trygge rammer

Institutt for matematiske fag vil melde inn at mange fag skal ha skoleeksamen.

- NTNU må gjøre en vurdering av hvor mange som skal ha skoleeksamen og hva kapasiteten er. Er det få som har meldt inn ønske om skoleeksamen, blir det enklere å gjennomføre slike på en trygg og god måte. Foreløpig har vi ikke denne oversikten, sier instituttleder Rønquist.

Noen studenter har uttrykt bekymring for smitte hvis de møter opp til skoleeksamen, og at de går glipp av eksamen hvis de hoster eller har andre symptomer på forkjølelse.

- Skoleeksamen skal selvfølgelig være under trygge forhold. Vi regner med at NTNU sentralt har kontroll på dette og tar ansvar for at dette foregår i trygge rammer. Jeg forventer at de som ikke kan møte opp på grunn av sykdom eller karantene, får en ny mulighet tidlig i januar, sier han.

Stort håp om skoleeksamen

Mens humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag i større grad har erfaring med hjemmeeksamen, har ingeniør- og sivilingeniørfagene tradisjon for skoleeksamen. Rønquist sier det er vanskelig å få laget gode spørsmål i matematiske fag når alle hjelpemidler er tillatt. Ønsket er at gjennomføring av eksamen blir mest mulig rettferdig, faglig forsvarlig og trygt for studenter og alle andre som er involvert.

- Vi må finne en best mulig løsning av hensyn til faglærere og studenter. Jeg håper det blir nok areal til dem som vil ha skoleeksamen. Mitt store håp er at vi kan ha skoleeksamen for mange av våre emner, sier han.

Instituttlederen sier tida ikke er moden for å diskutere hvorfor NTNU har havnet der de er nå og om hvordan forberedelsene har vært. Nå handler det om å finne løsninger til alles beste, mener han.

Her kan du lese UAs saker om eksamen og juks:

1100 studenter gikk opp i dette faget, ingen strøk

Studenter innrømmet at de jukset

Stoler på studentene selv om det blir lettere å jukse

- Tradisjonell eksamen måler kunnskap best

Verbalt basketak om juks, tillit og kontroll

Studenter vurderer å møte opp til tross for symptomer

Økning i utestengelse på grunn av juks

Utestengelse: - Det var som forventet

Kraftig nedgang i strykprosent i år

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil bli ny direktør i Forskningsrådet

UiB-rektor Dag Rune Olsen er en av 15 personer som kniver om stillingen som administrerende direktør i Forskningsrådet.

Gjesteskribenten:

Mitt liv som digital

Du verden, så attikomme en stakkars dame på 48 år (som tross alt og på no time ble en, riktignok selverklært, kløpper på Teams og Zoom) kan føle seg!

Kinesisk SF:

Grensesprengende om hvordan vitenskapen redder menneskeheten

Forfatteren har begått en episk triologi om Universet beskrevet som en nådeløs krigsskueplass hvor det er alles kamp mot alle – og om hvordan vitenskapen redder menneskeheten fra å bli utslettet av fiendtlige sivilisasjoner. Han leses av den kinesiske eliten. Barack Obama skryter ham opp i skyene. Hva er det med Cixin Liu?

Ytring:

Førjulstanker ved NTNU

«Noen filosofer har ment at mennesket fødes som en ubeskrevet tavle... ...Men hvem hadde laget tavlen og skrivesakene, og hvem skriver?» spør Arne B. Johansen i denne ytringen.