Vil ha eget møte for å hjelpe statsråden å «tenke klart»

I 2022 var inntektene fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa) rundt 11 prosent av NTNUs bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitet (BOA). I 2025 hadde andelen steget til 20 prosent, altså en femtedel.

Prorektor for forskning Toril Hernes understreket under torsdagens styremøte at NTNU ønsker fortsatt full deltalelse både i det kommende rammeprogrammet og i konkurranseevnefondet, selv om kostnadene for Norge kan øke betydelig.

– Jeg tror, for å være ærlig, at det er helt uaktuelt at Norge ikke er med i det neste rammeprogrammet, sa NTNU-rektor Tor Grande under torsdagens styremøte.

Vil snakke med statsråden

Styreleder Remi Eriksen ga uttrykk for under styremøtet at han ønsker å be om et møte med statsråden for å diskutere saken.

– Er det mulig at du og jeg tar et møte med den nye statsråden, og hjelper de litt til å tenke klart? spurte Eriksen Grande under møtet.

Rektor Tor Grande opplyste om at deltakelsen i EUs rammeprogram kanskje er det viktigste samtalepunktet på agendaen når statsråden etter planen kommer til NTNU 26. oktober.

Grande la til at han ville undersøke muligheten for et eget møte om dette når Fugelsnes er i Trondheim.

Kostnadene vil øke

Beregninger fra Kunnskapsdepartementet viser at prislappen for norsk deltakelse i nye Horisont Europa vil øke kraftig.

Kontingenten for full norsk deltakelse kan stige til over 44 milliarder kroner i perioden 2028-2034, opp fra 31,7 milliarder kroner i nåværende periode.

I den sammenheng har uttalelsen fra ny forskning- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes om at Norge ikke «for enhver pris» skal delta i Horisont Europa vekket reaksjoner.

Fugelsnes har senere understreket at hun mener Norge bør være med i neste runde, og at det vil være «prioritet nummer en».

Fugelsnes: – Noreg skal ikkje ut av Horisont Europa

– Økonomisk gunstig

Hernes påpekte under torsdagens styremøte at kostnadene kan øke betydelig.

– Prislappen på rammeprogrammet er en betydelig økning for Norge, og det er en pågående diskusjon hvor disse midlene skal tas fra, innledet Toril Hernes under torsdagens styremøte.

Videre viste Hernes til at det så langt har vært økonomisk gunstig for Norge å være med.

– Norske fagmiljøer henter tilbake mer enn det Norge betaler i kontingent, forklarte hun.

I tillegg påpekte Hernes at betydningen av deltakelsen strekker seg langt utover finansiering.

– Det viktigste er faktisk det internasjonale samarbeidet vi har med toppforskningsmiljøene, sa hun.

Regjeringen vil legge fram en proposisjon om deltakelse for Stortinget når de endelige vilkårene er klare. Dette vil sannsynligvis skje i løpet av 2027.