NTNU ber om 51 millioner i tilskudd til Moser-miljøet

NTNU ber om at Moser og Moser skal få økt sitt øremerkede tilskudd med 35 millioner kroner. – Vi klarer ikke dette løftet helt alene, sier rektor Gunnar Bovim i en mail til statsråd Nybø.
Nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Moser står bak Kavliinstituttet som i dag har 120 ansatte. NTNU mener at opprettholdelsen av forskningen til Moser-gruppen bør være et nasjonalt ansvar. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Moser står bak Kavliinstituttet som i dag har 120 ansatte. NTNU mener at opprettholdelsen av forskningen til Moser-gruppen bør være et nasjonalt ansvar.  Foto: Helene Mariussen

Finansieringen av forskningen til nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU er sårbar og ustabil, står det i brevet fra universitetet til Kunnskapsdepartementet.

NTNU peker på at Moser-miljøet er en juvel innen norsk forskning, og har i dag en øremerket bevilgning på statsbudsjettet på 16 millioner kroner.

«En økning av dette tilskuddet vil være den mest målrettede måten å sørge for nødvendig langsiktighet», skriver NTNU ved rektor Gunnar Bovim.

For å «sikre stabilitet og forutsigbarhet for instituttet og Moser-gruppen» foreslår NTNU å utvide det øremerkede beløpet fra 16 millioner kroner til 51 millioner.

LES OGSÅ: NTNU vil ha mer forutsigbar finansiering for Moser-miljøet

I en mail vedlagt brevet skriver Bovim at han er klar over at dette kommer litt sent med tanke på behandling av Langtidsplanen, men håper at det vil være mulig å finne midler til å styrke miljøet.

Bovim skriver at NTNU har strukket seg langt og vil fortsette å gjøre det, men at de ikke klarer dette løftet helt alene. Mailen er stilet til statsråd Iselin Nybø.

35 % grunnfinansiering

Miljøet som i dag er Kavliinstituttet ble etablert av Moser og Moser, og har 120 ansatte.

Finansieringsmodellen ved Kavliinstituttet i dag består av 35 prosent grunnfinansiering og 65 prosent konkurranseutsatt finansiering - til sammen 142 millioner kroner. Grunnfinansieringen kommer fra NTNU, Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning og Kunnskapsdepartementet.

Ifølge NTNU er dette et miljø som ikke skårer særlig godt på finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler. Miljøet produserer få studiepoeng og få publiseringspoeng. De prioriterer kvalitet framfor kvantitet, ifølge brevet.

Instituttets profil medfører at NTNU må prioritere ressurser til dette miljøet på bekostning av andre miljøer som i større grad har bidratt til å generere inntekter til institusjonen.

Avhengig av eksterne midler

Selve forskningsaktiviteten til Kavliinstituttet er nesten utelukkende avhengig av konkurranseutsatte, eksterne midler. Usikkerheten gjør det vanskelig å planlegge større og langvarige prosjekter med høy risiko, som er nødvendig for banebrytende forskning, ifølge brevet.

NTNU mener også at instituttet ofte kommer til kort i den internasjonale konkurransen om å tiltrekke seg og å beholde topptalenter. I andre land er det flere kilder til ekstern finansiering enn i Norge, ifølge brevet fra NTNU.

NTNU mener at opprettholdelsen av forskningen til Moser-gruppen bør være et nasjonalt ansvar. Med 51 millioner fra Kunnskapsdepartementet, vil Kavliinstituttet ha 47 prosent grunnfinansiering.

En økning på 35 millioner kroner vil kunne sikre 20-25 nye forskerstillinger med tilhørende prosjektdrift, ifølge NTNU. De åpner også for at den foreslåtte økningen kan trappes opp over tre år, og bevilgningen bør evalueres jevnlig.

LES OGSÅ: Moser kan ha funnet tidsssansen
LES OGSÅ: Nobelprisvinnernes råd til nye studenter: - Ta deg pauser

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

NTNU ved rektor Gunnar Bovim ønsker å styrke Moser-miljøet. Bovim mener NTNU har strukket seg langt og vil fortsette å gjøre det, men at de ikke klarer dette løftet helt alene. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

NTNU ved rektor Gunnar Bovim ønsker å styrke Moser-miljøet. Bovim mener NTNU har strukket seg langt og vil fortsette å gjøre det, men at de ikke klarer dette løftet helt alene.  Foto: Helene Mariussen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.